Debatt ● Per Arne Bjørkum
Hvorfor akademikere ikke bør drive med politikk
Vi skal ikke bruke vitenskapen til å fortelle folk eller politikere hva de bør gjøre.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mange akademikere finner det naturlig å delta i den politiske debatten, men jeg ønsker å utfordre de som gjør det.
Når du tilkjennegir ditt politiske ståsted, risikerer du nemlig at de som er uenig i det du kommer frem til i din forskning begynner å stille spørsmål om dine motiver. Når spørsmålet først er stilt, er skaden skjedd. Det betyr at ditt politiske engasjement har forringet verdien av det du er betalt for å gjøre.
Det betyr ikke at vi skal isolere oss. Vi er pålagt å drive med folkeopplysning. Vi skal sørge for at faktagrunnlaget for den politiske debatten er best mulig.
Det betyr ikke at vi skal isolere oss. Vi er pålagt å drive med folkeopplysning.
Per Arne Bjørkum
Vi skal imidlertid ikke bruke vitenskapen til å fortelle folk eller politikere hva de bør gjøre. Når politikere ønsker råd om hva de bør gjøre, oppretter de ofte en komité der ledende fagfolk blir invitert til å delta — sammen med politikere og byråkrater.
Det jeg er ute etter å få frem, er viktigheten av roller i samfunnet. Ved å legge seg borti og drive politikk har akademikerne på eget initiativ utvidet sin rolle i samfunnet.
Så kan vi undres over hvorfor politikerne ikke har forsøkt å stoppe oss? Det får de svare for selv, men jeg tror noe av grunnen er at når de kritiserer oss, så trekke vi opp trumfkortet: den akademiske friheten. Den er viktig, men den går egentlig kun på at vi kan bestemme hvordan vi skal organisere oss, gjennomføre undervisning og hva vi skal forske på.
Jeg har dog en viss forståelse for at politikerne vegrer seg, men hvorfor sier ikke rektorene i UH-sektoren ifra om at vi ikke er betalt for å drive politikk? Og ser de ikke at når vi gjør det, så risikerer vi å svekke tilliten til forskning?
