Debatt ● Jo Roald og Carina Hundhammer

Hvordan skal regjeringens kutt føre til mer kritisk kompetanse?

Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og digitale omstillingen må settes ut på anbud. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt, skriver Jo Roald og Carina Hundhammer.

Velutdannede kandidater med norsk pass og teknisk-naturvitenskapelig master- eller doktorgrad kan ikke produseres fra ett statsbudsjett til det neste, skriver Jo Roald, leder for teknologipolitikk, og Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia..
Jo Roald
Leder for teknologipolitikk Jo Roald
Carina Hundhammer
Leder for høyere utdanning og forskning Carina Hundhammer
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Politikk handler om å forme samfunnet etter de idealene man tror på. Det krever at man makter å løse utfordringer på kort sikt og samtidig beholde det langsiktige perspektivet. Ola Borten Moe bør bli tydeligere og mer forutsigbar.

På kort sikt må budsjett salderes og balanseres. Det er selvfølgelig krevende i tider som disse, og ingen misunner politikere som må si nei. Men det gjør det desto viktigere at våre folkevalgte klarer å tegne opp et fremtidsbilde av hvordan prioriteringene vi gjør nå skal legge grunnlaget for et trygt, rikt og bærekraftig samfunn i årene fremover.

Dagsnytt 18 tirsdag var en oppvisning i det motsatte. Statsråd Borten Moe var invitert for å forsvare kutt i studieplasser. Regjeringen har også foreslått å avvikle norsk romindustri – et forslag som nå trekkes, lar IKT-forskningen gå på sparebluss og innfører ekstraavgift på kompetansearbeidsplasser. Det er ikke lett å se hvordan disse tiltakene i sum skal gjøre Norge mer selvforsynt med kritisk kompetanse eller få flere nordmenn til å ta avansert teknologiutdannelse.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Borten Moe forsvarte nedbyggingen av de 4000 «koronastudieplassene» med at de alltid var ment å være midlertidige. Statsråden anførte også at universiteter og høyskoler ikke skulle kutte i teknologistudiene, kun i de studieplassene der behovet er mindre. Dette står i stor kontrast til Senterpartiets detaljregulering av studietilbud på Nesna før valget, som ble tvunget til å gjenopprette studieplasser som ikke maktet å tiltrekke seg kvalifiserte søkere.

De midlertidige korona-studieplassene innebar en styrkning av avgjørende kompetanseområder på utdanningsinstitusjoner over hele landet. Institusjonene har bygget opp miljø og lærekrefter på rekordtid. Vi er helt enige med statsråden i at studieplasser innen teknologi må skjermes og at kutt må skje i andre fagdisipliner. Om dette er et taktskifte fra statsråden for å gi lærestedene autonomi til å styre studiedimensjonering etter arbeidslivets behov, er det svært positivt.

Før samordnet opptak i år oppfordret oljemannen Borten Moe unge til å velge petroleumsfag. Nå vil han ha flere teknologer, og understreket de nye teknisk-naturvitenskapelige studieplasser i budsjettet. Mener han virkelig at et titalls plasser på medisin i Nord-Norge eller et lite initiativ på kjernefysikk på Ås skal få oss ut av et kompetanseunderskudd innen teknologi som snart teller 40.000 årsverk? Selv om budskapet fremføres med selvrettferdighet og cowboyhatt, kan ikke statsråden komme fra at han er utydelig. Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og den digitale omstillingen må outsources. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt.

Borten Moe viste også til et brennhett arbeidsmarked som argument for å redusere antall studieplasser. Men kan statsråden mene at fremtiden nå i november 2022 ser lys og lett ut, eller at en resesjon er utelukket? Er det ikke akkurat nå vi skal sikre at vi bygger kompetansemiljøer, satser på forskning og ny kunnskap i hele kompetanseøkosystemet, og legger grunnlaget for at vi har et mindre dramatisk kompetansegap når vi kommer oss ut av krisene om et par år?

Velutdannede kandidater med norsk pass og teknisk-naturvitenskapelig master- eller doktorgrad kan ikke produseres fra ett statsbudsjett til det neste. Vi må investere oss ut av krisen, og det må vi gjøre nå.

abelia debatt jo roald meninger ola borten moe statsbudsjettet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS