Debatt Gunn Mangerud, Kjetil Ullaland, niKOLAI øSTGAARD OG margareth Hagen

Forslag til statsbudsjett: Et hardt slag for norsk romforskning

En ny generasjon forskere mister muligheter for nye kreative initiativer, høyteknologisk innovasjon og fremtidige oppdagelser som kan ha stor nytte for menneskeheten.

ASIM som sitter på utsiden av Columbus modulen. Gammadetektoren som er bygget av BCSS og UIB sitter lengst til høyre og peker mot jorden.
Publisert

Regjeringen foreslår å kun sette av 45 millioner euro til de frivillige programmene i den europeiske romfartsorganisasjon ESA. Det vil ramme banebrytende romforskning i Norge hardt.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dette er en voldsom nedgang fra 144 millioner euro (2012), 150 millioner euro (2016) og 161 millioner euro (2019). Disse bevilgningene støtter banebrytende innovasjonsprosjekter med en varighet på minst tre år.

Universitet i Oslo har tidligere skrevet om hvordan kuttet rammer deres fagmiljøer. To av disse programmene har også vært livsviktige for Birkelandsenteret for romforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), The University Centre in Svalbard (UNIS) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Programmet for romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning finansierer store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet og teknologiutvikling ved den internasjonale romstasjonen (ISS). Atmospheric Space Interaction Monitor (ASIM) er et eksempel på nyskapende vitenskapelig romutstyr som er muliggjort gjennom dette programmet.

UiB, norsk industri, IDEAS og Prototech (nå Clara Venture Labs) var sentrale bidragsytere til ASIM-instrumentet, som har gitt oppsiktsvekkende nye kunnskaper om energirike utladninger over tordenstormer og fra det ytre verdensrom.

Teknologiprogrammet PRODEX, som finansierer nyskapende norsk utvikling av avansert vitenskapelig utstyr for forskningssatellitter innen jordobservasjon, romforskning, solfysikk og astrofysikk blir sterkt redusert. Mesteparten (30 millioner) av de 45 millionene euro som Norge bidrar med, vil gå til norske havovervåkingssatellitter. En direkte konsekvens er at alle andre aktiviteter i teknologiprogrammet PRODEX vil kuttes med ca. 80 prosent.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Birkelandsenteret for romforskning ved UiB har for tiden to betydningsfulle prosjekter finansiert av PRODEX. Satellitten SMILE er et samarbeid mellom ESA og det kinesiske vitenskapsakademiet. I 2025 skal denne ta verdens første røntgenbilder av hvordan solstormer vekselvirker med jordens ytre magnetfelt.

UiB skal sammen med industripartnere på Vestlandet levere en lukkemekanisme som beskytter CCD-sensoren mot jordens strålingsbelter. For norsk anseelse i internasjonale organisasjoner, og for banebrytende norsk forskning i årene fremover, er det viktig at prosjektet ikke termineres. ASIM datasenter har de siste tre til fire årene vært en avgjørende byggekloss for å sikre UiB hurtig tilgang til de nyeste vitenskapelige målingene fra den internasjonale romstasjonen. Dette har satt oss i posisjon til å publisere oppsiktsvekkende resultater i verdensledende tidsskrifter som Science og Nature.

Våre sterke forskningsmiljø i Bergen har det siste tiåret tatt et stort steg mot å forstå hvordan jorden er koblet til verdensrommet. Fremover har vi et sterkt ønske om å satse på nye spennende prosjekter i regi av ESA. Hvis forslaget til Statsbudsjett blir vedtatt, vil det være et hardt slag for norsk romforskning. En ny generasjon forskere mister muligheter for nye kreative initiativer, høyteknologisk innovasjon og fremtidige oppdagelser som kan ha stor nytte for menneskeheten.

Powered by Labrador CMS