Debatt ● kRISTIN viNJE

Hvordan skal man kunne bli et universitet?

Det er ingen god idé å gjøre spørsmålet om hvilke institusjoner som skal inngå i kategorien universitet til en politisk beslutning, skriver Kristin Vinje.

Ingen grunn til å gjøre bestemmelsen om hvem som skal bli universitet om til en politisk beslutning mener administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal utrede hvilke kvalitets- og akkrediteringskrav som skal gjelde for universiteter her i Norge. Utgangspunktet er å se om prosessene kan gjøres enklere enn i dag, og ekspertgruppen skal også svare på hva politikkens rolle skal være i etablering av universiteter.

Det vil alltid være mulig å gjøre ting enklere – og det er vi i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) de første til å tenke på. Men, det er ingen enkel kunst å forenkle reglene og prosessene uten at det går utover kvaliteten.

Kvalitetsbegrepet er vanskelig, men vi må bygge videre på de erfaringene vi har opparbeidet i sektoren gjennom mange år. Det er en sterk sammenheng mellom det å sikre kvalitet og det å skape tillit til norsk høyere utdanning. De gjeldende faglige kravene til akkreditering som universitet skal sikre at institusjonen har stabile fagmiljøer som er i stand til å drive forskning og utdanning av høy internasjonal kvalitet. Det høye faglige nivået er en forutsetning for at samfunnet skal kunne ha tillit til at institusjonen er i stand til å bære de vide fullmaktene en universitetsakkreditering gir.

I Norge er utvidede faglige fullmakter den formelt sett største forskjellen ved å endre institusjonskategori fra høyskole til universitet. Universiteter har fullmakt til selv å akkreditere alle typer studier (med noen få unntak). Det samme har vitenskapelige høyskoler innenfor områder de kan tildele doktorgrad. Høyskoler med institusjonsakkreditering kan akkreditere studier opp til bachelornivå, mens øvrige høyskoler selv ikke kan akkreditere studier. I akkrediteringsprosesser vurderer Nokut om institusjonen har det som skal til for selv å ivareta og utvikle kvaliteten når de blir gitt den tilliten fullmaktene bærer.

De vide fullmaktene er også det som er forskjellen mellom norske universiteter og institusjoner med samme tittel i andre land. I Norge stilles det krav om at universiteter må ha minst fire egne doktorgradsprogram. I land der det kreves kun ett doktorgradsprogram for å bli universitet er det andre rammer som gir universitetene smalere faglige fullmakter, og institusjonene er som regel også underlagt en form for periodisk reakkreditering. Dette er noe som det tillitsbaserte norske systemet per i dag ikke ser behov for. Nokut mener på bakgrunn av dette at det er både hensiktsmessig og nødvendig med faglige krav til institusjonsakkreditering så lenge tittelen «universitet» er knyttet til de faglige fullmaktene.

Bakgrunnen for strukturreformen i 2015 var et ønske om å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler, men beholde mangfoldet i sektoren. Et hovedproblem i norsk forskning var at det var for mange små og sårbare fagmiljøer. Stortingsmeldingen viser til resultater av til sammen 27 evalueringer av norske forskningsmiljøer, gjennomført i tidsrommet 2000-2012 ved internasjonale fagpaneler, og i regi av Norges Forskningsråd. Et gjennomgangstema i evalueringene er at mange fagmiljøer er for små til å forfølge viktige forskningsspørsmål og for små til å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse.

Dette til tross for at det kun er de største norske fagmiljøene som ble evaluert. I innspillene til stortingsmeldingen pekte UH-sektoren selv på et behov for å sikre at fagmiljøene er over en kritisk minstestørrelse og at mer robuste miljøer vil gi en mer forutsigbar ramme for ansatte og studenter. Lov om universiteter og høyskoler slår fast at universiteter og høyskoler skal «tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Det betyr at institusjonene skal tilby det som vi kaller forskningsbasert utdanning, og da bør vi også ha som ambisjon å sikre fagmiljøer som kan bære dette ansvaret.

Når det gjelder spørsmålet om politisk styring av hvem som skal få bli universiteter er Nokuts klare anbefaling at det ikke er en god idé. I dag er det slik at institusjoner som får et positivt vedtak om institusjonsakkreditering som universitet i Nokut kan søke Kunnskapsdepartementet om endret institusjonskategori. Vedtak om endret kategori gjøres formelt av Kongen i statsråd. Vi mener det vil være mer tillitsskapende at et endelig vedtak om akkreditering som universitet bør være kriteriebasert og handle om kvalitet, og ikke være et politisk virkemiddel for andre mål. Politikkens rolle bør være politikkutforming for sektoren og handle om etablering av rammebetingelser for institusjonene.

Nokut har også uttalt seg kritisk til regjeringens forslag til justering av Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) der det foreslås å fastsettes i loven at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd. Dette er i kjølvannet av diskusjonen om hvorvidt styrene ved universitetene selv skal kunne beslutte å nedlegge studiesteder de selv mener ikke har livets rett.

Konsekvensene av en slik justering av loven vil kunne medføre sterkere politisk styring av universitetene. Dette så vi eksempel på da regjeringen gjennom kongelig resolusjon fastslo at Nord universitet skal tilby høyere utdanning på Nesna, og universitet ble pålagt å reversere sin beslutning om å nedlegge studiestedet på Nesna. Nokut mener den foreslåtte endringen kan bidra til å svekke tilliten til de faglige og strategiske vurderingene som gjøres av institusjonene selv og til det viktige prinsippet om institusjonenes uavhengighet og autonomi. Det er institusjonene som står ansvarlig for kvaliteten i sine utdanninger og har de beste forutsetningene for å foreta strategiske og faglige vurderinger knyttet til sin virksomhet.

Nokut vil bidra til arbeidet med å gå gjennom akkrediteringskravene for å se om de kan utformes på en annen måte. Vi har flere ganger tatt til orde for et enklere og mer konsistent regelverk for universitets- og høyskolesektoren. Samtidig er det viktig at det ligger et sett med krav til kvalitet i bunn. Dersom kravene senkes er det fare for at vi får utdanninger som ikke holder det nivået samfunnet forventer og trenger. Derfor er det helt vesentlig at ekspertgruppen vurderer hvilke kriterier som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling. Det vil bidra til at vi kan ha tillit til at alle høyskoler og universiteter i Norge leverer gode utdanninger.

Når det gjelder spørsmålet om politisk styring av hvem som skal få bli universiteter er Nokut av den klare oppfatningen at tilliten til systemet best sikres gjennom klare kriterier som er utformet i fellesskap. Det er derfor ingen god idé å gjøre spørsmålet om hvilke institusjoner som skal inngå i kategorien universitet til en politisk beslutning.

meninger debatt nokut kristin vinje akkrediteringskrav
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS