Vil ha innspill på om kravene for å bli universitet er for strenge

En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe er i gang med å vurdere kravene som skal gjelde for å bli akkreditert som universitet, og det ber nå om innspill til arbeidet.

Spesielt ber utvalget om innspill om hva som bør være politikernes rolle ved etablering av universiteter og hva som kan være egnede kriterier framover. I dag er det Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har hovedansvar for prosessen og sjekker om kravene er oppfylt.

Utvalget ledes av viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Ingvild Marheim Larsen.

— Vi vil gjerne høre på universitets- og høgskolesektoren og ber om innspill jo før jo heller, men i hvert fall i løpet av oktober. Vi er et hurtigarbeidende utvalg, som startet arbeidet rett før sommeren, og skal levere vår anbefaling før jul, sier hun.

Hun opplyser at utvalget også har kontaktet de som har fersk erfaring med universitetsprosesser. Det gjelder OsloMet som ble universitet i januar 2018, Universitetet i Sørøst-Norge som ble universitet i mai samme år, samt Høgskolen i Innlandet som regner med å levere sin universitetssøknad i løpet av høsten.

Også Nord er et relativt ferskt universitet, der forløperen Universitetet i Nordland ble etablert i 2011.

Sprer kompetanse tynt utover

Curt Rice var rektor da Høgskolen i Oslo og Akershus ble OsloMet - Storbyuniversitetet 12. januar 2018. Nå er han rektor ved NMBU.

— Dette særnorske kravet med fire doktorgradsprogram er spesielt. Vi sprer landets doktorgradskompetanse totalt sett tynnere og tynnere utover. Jeg vet ikke om vi har nok kompetanse til å bære disse kravene for de nye institusjonene som også vil bli universitet, sier Rice.

Marheim Larsen sier at det vil være nyttig for utvalget å lytte til Rice og de andre som har vært eller er i prosess for å bli universitet.

Hun var selv prosjektleder for fusjons- og universitetsprosjektet ved daværende Høgskolen i Sørøst-Norge i et år fra 1. august 2015, men var ikke med på å skrive den endelige universitetssøknaden.

universitetssøknad

Høgskolen i Innlandet fikk nei

Grad av politisk styring

Ekspertutvalget ønsker å få innspill om hvor mye politikerne skal bestemme ved etablering av universiteter.

— Vi ønsker innspill på hva som skal være politikernes rolle ved akkreditering av universiteter. I dag har den politiske behandlingen mer eller mindre vært sandpåstrøing av Nokuts vedtak i form av en kongelig resolusjon, sier Marheim Larsen.

Ett spørsmål blir om politikerene skal kunne bestemme at et sted eller en region i Norge trenger et universitet og at det så settes i gang en prosess der bestemte kriterier må oppfylles.

— Det var tilfellet i Malmø, der politikerne mente at byen trengte et universitet, noe som etter hvert førte til at Malmø universitet ble opprettet i 1998. I Norge har det vært institusjonene selv som setter i gang, men rammene er lagt og kriteriene er like for alle, sier hun.

Skal bli enklere, ikke lettere

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe oppnevnte utvalget i mai i år, sa han at det er på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet.

— Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sa han.

Ingvild Marheim Larsen sier det ligger en føring for utvalgets arbeid om at regelverket skal bli enklere uten at dette går ut over kvaliteten. Videre skal de se på muligheten for å legge til rette for et system som fremmer mangfold.

— Når enkelte har sagt at det handler om at det skal bli lettere å bli universitet, så er ikke det riktig. Det ligger ikke i vårt mandat at det skal bli lettere. Vi skal vurdere om regelverket og kriteriene for å bli universitet kan forenkles og gjøres mer oversiktlige, samtidig som kvalitetskravene skal opprettholdes, sier hun.

Hvilken rolle Nokut skal ha i framtidige universitetsprosesser er en del av mandatet. Ekspertgruppen skal vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres, om det er ved institusjonen, Nokut, departementet eller hos regjeringen og Stortinget.

Debatt ● fem høgskole-rektorer

Særnorske universitetsregler må fjernes

Særegne krav i Norge

Videre skal utvalget se på situasjonen i andre relevante land og vurdere ulikheter i krav for å bli universitet.

— Vi er i gang med dette arbeidet. Kravet for å bli medlem av den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association) er for eksempel at man har ett doktorgradsprogram. Det betyr ikke at ett doktorgradsprogram er et kriterium som gjenfinnes i ulike lands systemer, men uansett er Norges krav om fire doktorgrader særegent, sier hun.

I dag er det, i tillegg til fire doktorgradsprogrammer, krav om at institusjonene kan dokumentere at minst fem doktorander er uteksaminert per år over en treårsperiode på minst to av programmene.

Dessuten skal det være høy internasjonal kvalitet på det faglige utviklingsarbeidet ved institusjonen, ifølge studiekvalitetsforskriften som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

– De siste tjue åra har universitetslandskapet forandret seg mye, både i Norge og internasjonalt, uten at det har skjedd noen endringer i det norske systemet for akkreditering. Derfor er det på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da utvalget ble oppnevnt.

Synes flere bør få bli universitet

Curt Rice sier at hans synspunkter på disse spørsmålene ikke har endret seg etter at de var gjennom prosessen på OsloMet.

— Jeg mener det samme i dag som i 2015, selv om jeg i dag er mindre opptatt av spørsmålene. Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet, og i dag jobber jeg på et universitet, derfor tenker jeg ikke så mye på dette i dag, sier Curt Rice til Khrono.

Rice trekker fram at det mest kjente begrepet internasjonalt nettopp er universitet, og han syns institusjoner som driver både med forskning og høyere utdanning — han presiserer master og eventuelt doktorgradsutdanning — bør kunne kalle seg universitet.

— Bør alle som vil kunne bli universitet?

— Nei, det mener jeg ikke. Høgskoler som først og fremst driver med bachelorutdanninger og i mindre grad forsker, bør forbli høgskoler. I USA deler vi det opp i bachelor på den ene siden og master og doktorgradsutdanning over dette. Jeg er ikke så opptatt av at institusjonene skal ha doktorgradsprogrammer, men de må kunne dokumentere bred forskningsbasert utdanning på masternivå.

— Var prosessen like kronglete og byråkratisk som det kunne se ut utenfra?

— Nei, det syns jeg faktisk ikke. Nokut var en meget god samarbeidspartner, og gode til å veilede og svare på spørsmål. Jeg opplevde også at den sakkyndige komiteen var saklig med rett fokus, sier Rice.