Debatt laura alexis janda

Hvor skal vi ha unge russere, i klasserommet eller på slagmarken?

Kravene Norge stiller til utenlandske studenter stenger i praksis mange ute fra studier, skriver Laura Alexis Janda.

Vil vi ha russere på slagmarken eller i klasseromet? Her fra en gate i nærheten av et universitet i Ukraina.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Putins mobilisering av soldater siktet seg primært inn på ungdommer i studiealder. Mange av dem vil heller studere enn å bidra til den motbydelige krigen. Men hva slags valg har de hvis andre land stenger dørene ved å sette urimelige krav for at de skal komme inn?

Norge krever at potensielle studenter fra land utenfor EU må kunne vende tilbake til hjemlandet etter endt studium. Samtidig planlegger man å innføre dyre skolepenger fra høsten 2023.

La oss ta et tankeeksperiment. Tenk deg at du er student i Russland. Du er ung og flink, og har et helt liv foran deg. Men plutselig blir du innkalt til militærtjeneste, og du står i fare for å bli sendt til fronten. Hva skal du gjøre? Mange resignerer, og stiller opp. Du føler avsky for denne krigen, og selv om det er ulovlig, går du i skjul, og pålegger deg selv husarrest. Etter flere uker med frykt og fare klarer du å komme til Tyrkia eller Kazakhstan. Hva nå? Du ser etter et land hvor du kan fortsette å studere. Noen land, f.eks. Estland, nekter kategorisk å ta imot russiske studenter. Andre land vil ikke si direkte at dørene er lukket, men i praksis er de det. For å komme til Norge må du ha to ting som du mangler: en sikker vei tilbake, og penger. Hadde du visst det på forhånd, ville du kanskje bare ha stilt opp da du ble kalt inn.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

På UDIs nettside står dette hvis du trenger visum: «Forholdene i hjemlandet ditt må være slik at det er sannsynlig at du kan reise tilbake dit når du er ferdig med å studere.»

Det er absolutt ikke sannsynlig at du kan dra tilbake til Russland etter studier, fordi du er militærnekter. I alle fall ikke nå. Men hvem vet? Kanskje krigen tar slutt, og Putin blir styrtet fra tronen i løpet av de neste tre årene? Men det er vel ikke særlig sannsynlig at UDI vil legge et slik scenario til grunn når de vurderer en visumsøknad.

I tillegg leser du på samme den UDI-nettsiden at du må ha minst 128 887,- i året i tillegg til et sted å bo. På toppen av alt ser det ut som om Norge fra høsten vil innføre skolepenger, antagelig på omtrent 130 000,- per år. Men som russer utenfor Russland har du mistet tilgang til dine egne midler. Det vil si at selv om du hadde 260 000 kroner, er det nesten umulig å få dem ut av landet.

Det er ikke bare russere som står overfor slike uoverstigelige hindringer. Studenter fra Iran har også en situasjon i hjemlandet som gjør det usannsynlig at de kan reise tilbake, og Iran mangler også bankforbindelser med omverdenen.

Nylig sa Volodymyr Zelensky at hjelpen som Ukraina får fra USA ikke var veldedighet, men en investering, fordi det er bedre å bidra til at krigen får en snarlig slutt enn å la krigen spre seg til andre land.

På samme måte er det en bedre investering å åpne dørene for unge studenter slik at de kan studere og bli nyttige samfunnsborgere enn å la dem bli tvunget til å kjempe i krigen på russisk side. Det er ikke sikkert at vi kan hjelpe alle, men vi kan i alle fall hjelpe noen.

Powered by Labrador CMS