Debatt ● Sverre Bergh, Monica Stolt Pedersen og Ann Berit Hulthin

Hvilken verdi har kunnskap?

I snart 20 år har Helsebiblioteket vist at felles avtaler innebærer store økonomiske og administrative besparelser. Nå er biblioteket kuttet til et minimum. Det taper AS Norge på.

Helsebiblioteket har sikret at studenter har tilgang til blant annet oppdatert forskning uansett hvor de har sin praksis eller hvor de ender opp med å jobbe, skriver kronikkforfatterne.
Sverre Bergh
Forskningsleder AFS og forsker, Aldring og helse Sverre Bergh
Monica Stolt Pedersen
Fagleder medisinsk bibliotek Monica Stolt Pedersen
Ann Berit Hulthin
Generalsekretær Ann Berit Hulthin
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Helsebiblioteket er en smart digital tjeneste. Med sine nasjonale lisenser og avtaler gir Helsebiblioteket hele helsetjenesten, studenter og ansatte i UH-sektoren fri tilgang til oppdatert og kvalitetssikret fagkunnskap. Siden 2006 har Helsebiblioteket vist at det å forhandle og inngå felles avtaler innebærer store økonomiske og administrative besparelser.

Nå er derimot 18 år med tilgang til kunnskapsressurser kuttet til et absolutt minimum. Det er verken økonomisk eller faglig lønnsomt. Forskjeller øker mellom institusjoner, mellom primær- og spesialhelsetjenesten, og mellom nasjonale institusjoner og distriktene. Hvordan henger dette på greip?

Helsebiblioteket ble lansert i 2006, og viktige kunnskapsressurser ble tilgjengelig for hele helsetjenesten på tvers av profesjoner, forvaltningsnivåer og geografiske avstander. Hensikten var å demokratisere tilgjengeligheten til kunnskapskilder, og skape like vilkår for brukere over hele landet. Den gang ble Helsebiblioteket fullfinansiert over statsbudsjettet og fra Helseforetakene. Helse Sør-Øst alene ga over 6 millioner kroner til formålet.

Gjennom forhandlinger med de store publiseringshusene ga Helsebiblioteket helsetjenesten i Norge tilgang til norske og internasjonale fagressurser innen medisin og helsefag, som oppslagsverk, fagprosedyrer, retningslinjer, oppsummert forskning, databaser og tidsskrifter.

I takt med reduksjon av FHIs budsjetter, er Helsebiblioteket blitt redusert til en skygge av seg selv.

Bergh, Pedersen og Hulthin

I 2016 ble Helsebiblioteket flyttet til Folkehelseinstituttet (FHI). Midlene til Helsebiblioteket fulgte med som en «medgift», og ble en del av FHIs ordinære budsjett. Fra da av ble Helsebiblioteket redusert til en setning eller to i statsbudsjettet — til det i 2023 forsvant fullstendig. I takt med reduksjon av FHIs budsjetter, er Helsebiblioteket blitt redusert til en skygge av seg selv.

Leger og sykepleiere er i store deler av utdanningen ute i praksis, og har behov for oppdatert fagkunnskap gjennom hele studieprogrammet. Tilgangen til oppdatert fagkunnskap gjennom Helsebiblioteket har bidratt til at studenter har tilegnet seg gode vaner og ferdigheter med bruk av digitale kunnskapsressurser er vaner vi ønsker de skal ta med seg inn i rollen som utøvende helsepersonell. Helsebiblioteket har sikret at studenter har tilgang til blant annet oppdatert forskning uansett hvor de har sin praksis eller hvor de ender opp med å jobbe.

Norge har over 30.000 yrkesaktive leger, over 100.000 yrkesaktive sykepleiere, og flere titusen fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre faggrupper. For å gi best mulig behandling og omsorg til norske pasienter, trenger disse oppdatert kunnskap fra fagfellevurderte artikler i medisinske tidsskrift, databaser og oppslagsverk. Helsebiblioteket inneholder også sentrale kunnskapskilder for forskere knyttet til helsedisiplinene. Vi vil jo ha et kunnskapsbasert helsevesen? Over hele landet?

Hva skjer nå? Hva gjør de ulike utdanningsinstitusjonene og helsesektoren for å sikre sine ansatte tilgang til viktige tidsskrifter? Det ser ut til at solidariteten forsvant, alle jobber hver for seg, betaler mer, og alle får mindre tilbake. De store universitetene og universitetssykehusene kan i større grad ta seg råd til å betale for tilgang til de viktige ressursene. 

Med andre ord er det en motsatt demokratiseringsprosess som skjer, der de store helseinstitusjonene og universitetene får tilgangen til informasjon. Mindre lokalsykehus, alle fastlegene og alle sykehjemmene rundt omkring i kommunene får ikke samme muligheter og kan se langt etter en luksus som tilgang til oppdatert kvalitetssikret medisinske informasjonsressurser.

Får ikke helsepersonell tilgang til alt de ønsker på internett? Tja. Flere artikler har i dag åpen tilgang, men svært mye er fremdeles bak betalingsmurer. Sentrale vitenskapelige tidsskrift innenfor medisin og helsefag har en lang vei å gå når det gjelder åpen tilgang, noe Strategi for åpen publisering etter 2024 har pekt på. 

Med andre ord står man i fare for å ikke kunne ta i bruk forskning og kunnskap som akademia fremskaffer i de tjenestene som det er forsket på.

Bergh, Pedersen og Hulthin

Når de ulike helseinstitusjonene ikke samarbeider, men kjøper inn tidsskriftabonnement hver for seg, får ikke alle tak i de artiklene som de vil ha nytte av. Dette har stor betydning for hvordan man kan oppsummere kunnskap i for eksempel retningslinjer og prosedyrer som brukes av helsevesenet. Med andre ord står man i fare for å ikke kunne ta i bruk forskning og kunnskap som akademia fremskaffer i de tjenestene som det er forsket på.

For de sykehusene som tar seg råd til å kjøpe tilganger til tidsskrifter og databaser, blir kostnadene langt mer enn de opprinnelige millionene som ble kuttet fra Helsebiblioteket og den felles tilgangen. Dette fordi forhandlingskortene man sitter med selvsagt er langt dårligere lokalt enn det man får til nasjonalt. Noen mellomstore institusjoner ser på andre og nye typer sammenslutninger som kan gi stordriftsfordeler. Mindre helseforetak ender med å kjøpe mindre attraktive pakker av tidsskrift, da det er det som de kan ta seg råd til.

FHI og Helsebiblioteket har tidligere foreslått løsninger for Helse- og omsorgsdepartementet, som forslag om spleiselag og brukerråd. Hvorfor er ikke disse forslagene lyttet til og vurdert? Hvilke politiske signaler er det politikerne sender? Hva tenker universitetslederne og ledere for helseforetakene? Er de opptatt av demokratisk fordeling av kunnskap og solidaritet?

Tapte tilganger hos Helsebiblioteket er dårlig butikk for AS Norge, og dårlig bruk av midler som ellers kunne gått til lokal behandling og forskning. Til syvende og sist taper pasientene på det, og det er synd.

sykehuset innlandet sverre bergh norsk bibliotekforening monica stolt pedersen meninger debatt bibliotek ann berit hulthin publisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS