Hver femte vil ha hjemme­kontor 3-4 dager eller mer

Det er forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet som har publisert disse resultatene i et forskningsprosjekt.

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

— Det er kun fem prosent av de med mulighet for hjemmekontor som sier de ønsker hjemmekontor hver dag etter pandemien. Gruppen som ønsker å være hjemme minst 3-4 dager i uken eller mer er på 20 prosent, sier forsker Mari Holm Ingelsrud som er en av prosjektlederne.

særskilte uavhengige stillinger

Kontor-regler kan utløse krav om betaling og overtid

Forpliktelser

(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)

Bli varslet om siste nytt på mobilen!

LAST NED KHRONO-APPEN HER:

Studien gjelder alle sektorer i norsk arbeidsliv, og har ikke brutt ned data på universitets- og høgskolesektoren. Det er 5038 ansatte som har besvart undersøkelsen.

— Det er mulig at endringen fra før pandemien vil være mindre for vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren enn en del andre bransjer. Disse har hatt stor frihet til hjemmekontor allerede, og har samtidig forpliktelser i form av undervisning som gjør at de naturlig må være på kontoret. Her er det nok en forskjell på administrative og vitenskapelige ansatte, sier Holm Ingelsrud.

Den største gruppen av de spurte svarer at de kan tenke seg å jobbe hjemme inntil to dager ukentlig. Det er 30 prosent som svarer dette, og 70 prosent som ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken.

— Hva tenker du om disse funnene?

— For noen grupper som har hatt stor frihet fra før blir forskjellen kanskje ikke så stor. Men det er en del effekter av hjemmekontor som vi nå skal undersøke videre, også med tanke på konsekvenser på arbeidsplassen, sier Holm Ingelsrud.

— Hvilke da?

— For det første hva dette betyr for den enkelte medarbeider. Tidligere forskning har pekt på sosial isolasjon, ensomhet, dårlig jobb-hjem balanse fordi arbeidet flyter over i fritiden og slike følger av det å sitte hjemme. Men vi tar også arbeidsgiverperspektivet, og ser på hva slags følger økt hjemmekontorbruk vil ha for arbeidsplassen, forklarer Mari Holm Ingelsrud.

Faste dager?

— Men to dager i uken, vil det ha noen betydning?

— Nødvendigvis ikke, men det kommer jo an på hvordan arbeidet legges opp. Skal det være faste dager der alle er på kontoret, faste møtedager osv? Jo flere som er på jobb, jo mer sosial integrasjon blir det. Dette er forhold og konsekvenser som vi ønsker å finne mer ut av.

— Hva er de negative sidene med hjemmekontor ?

— Det er klart at folk går glipp av mye uformell kontakt og generell kontakt med kolleger. Dette kan være negativt, men det er også positive sider ved hjemmekontor som blant annet handler om mindre forstyrrelser og større mulighet til konsentrasjon.

NTNU og hjemmekontor

Spår kontor-krasj for ansatte i «særskilt uavhengig stilling»

Hva slags kontorforhold ansatte har, spiller også en rolle med tanke på ønsket om hjemmekontor. Mari Holm Ingelsrud forklarer at det blant dem som sitter i kontorlandskap er en større andel som vil ha hjemmekontor store deler av uken.

— Her er det 23 prosent som sier at de vil ha hjemmekontor minst tre til fem dager i uken, mens andelen er 14 prosent blant de som har eget kontor, sier Holm Ingelsrud.

Fleksibilitet

— Hva må arbeidsgivere gjøre som vil ha folk tilbake på kontoret?

— Det er ikke noe enkelt svar her. Jeg tenker at arbeidsgivere vil ha ansatte som presterer og trives på jobb. Det har jo gått temmelig bra når alle i en periode har jobbet hjemmefra også. Og for mange er det slik at det oppleves positivt å ikke bruke tid på jobbreise. Jeg tror noe av svaret er fleksibilitet og medvirkning, men dette skal vi finne mer ut av.

— I hvilken grad vil folk vende tilbake til kontoret når pandemien er over, tror du?

— Dette har jo også å gjøre med at det i en lang periode for mange ikke har vært noen andre på jobben heller. Når det oppleves at det er mange å treffe på kontoret og at det skjer mye der, tror jeg flere vil velge å være på jobben fysisk, sier Mari Holm Ingelsrud.

Det er flere institusjoner som har laget eller utreder retningslinjer for bruk av hjemmekontor som permanent løsning for sine ansatte. De fleste har landet på at maksimum to dager hjemme kan avtales som en fast løsning over gitte tidsrom.

Bekrefter tallene

Ved OsloMet har de gjennomført to såkalte Puls-undersøkelser i forbindelse med pandemien.

Blant alle ansatte ved OsloMet svarte 24 prosent at de kunne tenke seg å jobbe 3-4 dager i uken på hjemmekontor eller mer. Her kan det likevel være store feilmarginer, mener HR-direktør Geir Haugstveit ved OsloMet.

«Det er mulig at noen eller flere av de som kan ha krysset av i denne svarkategorien, egentlig hadde ønsket å svare 2,5 – slik at tallene her kan ha store feilmarginer og kan derfor være misvisende høye», skriver han i en e-post.

Endret syn

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved OsloMet. Han har endret synet på hjemmekontor gjennom pandemien. Den siste fra november i fjor. Den bekrefter tallene fra den generelle undersøkelsen som er gjort hos Arbeidsforskningsinstituttet.

— For det første har jeg vel vært en halv dag på kontoret siden mars i fjor. Og i starten av pandemien var jeg nok mer positiv til hjemmekontor enn nå. Jeg vil fortsatt være positiv til å kunne jobbe hjemme, men kanskje bare 1-2 dager i uken, sier Erik Dahlgren.

Selv bor han i Fredrikstad og har lang reisevei til Oslo.

— Det er likevel noe med det å være i fellesskapet på jobben. Som tillitsvalgt er det å snakke med medlemmer og kolleger viktig. Det er vanskeligere på hjemmekontor, sier Dahlgren.

nedstengningen

2000 NMBU-studenter er i ferd med å bli forsinket