Debatt ● Tommy Payne
Hvem eier fadderuken, og har det betydning for studentmottaket?
Fadderuken er over for denne gang. På Kristiania har et maskineri av studenter, ansatte og samarbeidspartnere samarbeidet gjennom et helt år som likeverdige parter. En slik organisering krever mot til å tenke annerledes.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fadderuken er over for denne gang. En uke hvor mange høyskoler og universiteter har litt høyere skuldre enn resten av året.
Hos mange i sektoren planlegges studiestartuken i siloer mellom studenter og ansatte. Et kunstig skille mellom det festlige og det seriøse, hvor studentene har foten på gasspedalen og de ansatte sitter med setebeltet på og famler etter håndbrekket.
I beste fall er dette organisert gjennom en koordinerende studiestartgruppe som forsøker å sy alle delene sammen til et slagkraftig program. Eller i andre tilfeller, er ansvaret fult ut distribuert helt til studentene selv med ulike varianter av sentralisert eller desentralisert opplegg.
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Hovdenak, retter kritikk i VG mot at flere utdanningsinstitusjoner overlater store deler av organiseringen av fadderuken til studentene alene, og tar for lite ansvar for det som skjer utenfor forelesningssalen. Saken skrives i lys av hvordan norske universiteter og høgskoler kan trygge studentene i fadderuken, og dette er ganske riktig slik som Hovdenak uttrykker, et spørsmål om organisering.
Men kanskje vel så mye er det et spørsmål om et veivalg hos den enkelte institusjon. For hvem eier egentlig fadderuken?
Tradisjonen tro ved Kristiania campus Oslo, ble Youngstorget forvandlet til studiestartfestival og samlingssted for 4500 nye studenter og deres faddere i uke 33. Et maskineri av studenter, ansatte og samarbeidspartnere som gjennom et helt år med planlegging, arbeider som likeverdige parter. Helt på ekte.
Resultatet er «Into Campus» — et samarbeidsprosjekt som har resultert i et av landets høyeste andel deltakere både blant nye studenter og frivillige faddere. Og som i tillegg skårer svært høyt på tilfredshet — både med innhold og opplevelsen av fadderne og hvordan de utfører sin rolle ovenfor nye studenter. Gjennom arbeidet får studentene reell arbeidslivserfaring innenfor en rekke av våre studier, som blant annet HR, digital markedsføring, prosjektledelse og kommunikasjon.
Gjennom arbeidet får studentene reell arbeidslivserfaring innenfor en rekke av våre studier, som blant annet HR, digital markedsføring, prosjektledelse og kommunikasjon.
Tommy Payne
En slik organisering krever mot til å tenke annerledes. For med frivillige studenter, må det også bygges en ny prosjektorganisasjon hvert år med alle de utfordringer og den usikkerhet det innebærer. Men aller mest de fantastiske mulighetene dette gir. For skal vi møte de nye studentene der de er, må vi utnytte komplementære styrker og synergier.
Hos oss har vi liten tro på spesialtilpasset innhold og særopplegg for å inkludere en størst mulig del av mangfoldet i studentmassen. Og vi har også liten tro på å jobbe parallelt med studentene, for så til slutt å koordinere studentenes og de ansattes aktiviteter og opplegg til en helhet som skal passe så mange som mulig. Gjennom et tett og formalisert samarbeid mellom Kristiania og Studentunionen, jobber begge parter sammen mot et felles mål for hva et godt studentmottak skal være og hva det skal inneholde.
I møte med våre studenter gjennom uken, enten det er ansatte, studentorganisasjonene, fadderne, profesjonelle aktører eller øvrige samarbeidspartnere, har vi en felles tilnærming. Inkludering, tilhørighet og sosial integrasjon i trygge omgivelser. Og med den største selvfølge, er ansatte til stede som trivselsvakter, besøkende og frivillige på alle arrangementer på festivalområdet gjennom hele uken.
For inne på festivalområdet finner mange studenter frem til Kristianias campingvogn «Dubbie», studentenes trygge havn for både latter og tårer. Som regel kommer studenten akkompagnert av en fadder, som har gjennomført obligatorisk fadderopplæring. Fra campingvognen håndteres og følges studentene opp på en profesjonell måte, i god harmoni med NSO sin ønskeliste til norske universiteter og høgskoler for hvordan de kan trygge studentene. Alle henvendelser til campingvognen blir loggført i henhold til personvernregler, og studentene blir fulgt opp neste dag.
Her legger vi det første grunnlaget for vår samhandling mellom studenter og ansatte, og for Kristianias del ønsker vi å være likeverdige parter i organiseringen til det beste for våre studenter.
Tommy Payne
I tillegg til de vanlige formelle sikkerhetsmekanismer og dedikerte kanaler for varsling av alvorlige hendelser, oppfordres alle studenter på velkomstseremonien til å lagre Kristianias nummer til vår døgnbemannede vakttelefon med direkte linje til våre ansatte. Og selvsagt starter vi neste arbeidsdag med morgenmøter og gjennomgang av gårsdagens hendelser og henvendelser sammen med studentenes sikkerhetsansvarlig og leder. Og alle studenter som har gitt samtykke, blir kontaktet for videre oppfølging av en rådgiver senere på ettermiddagen. Er saken alvorlig, blir studenten kontaktet av sosialrådgiver.
Et godt studentmottak handler om et trygt og godt førsteinntrykk, og for mange er fadderuken det første møtet med utdanningsinstitusjonen. Her legger vi det første grunnlaget for vår samhandling mellom studenter og ansatte, og for Kristianias del ønsker vi å være likeverdige parter i organiseringen til det beste for våre studenter. Ikke fordi vi må, men fordi vi erfarer at det fungerer.
Over ti tusen besøk på våre arrangementer fra formiddag til kveld, og hundrevis av samtaler mellom studenter og ansatte, bør være en god indikasjon på dette.
Derfor eier vi fadderuken sammen med studentene.
