Hva skjer med søkingen til lærerutdanningene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er stor politisk og allmenn interesse for rekruttering til læreryrket. Det er naturlig fordi kunnskapsbygging i utdanningssystemet starter i lærerutdanninga. Det er her de som skal starte utdanninga av nye generasjoner utdannes. Læreryrket en stor profesjon som krever omfattende og allsidig kompetanse. Totalt er 13 prosent av alle studieplasser i Samordna opptak innen lærerutdanning. Selv om det har vært forbedringer i søking til lærerutdanning de siste årene, så er det klare ønsker fra regjeringen om at det burde skje mere.

I år gikk antall søkere til lærerutdanningene ned til tross for stor økning for høyere utdanning generelt. Det er overraskende fordi erfaringer tyder på at utsiktene i arbeidsmarkedet har betydning for søking (se for eksempel Frølich og Strøm, European Journal of Education, 2008 nr. 4 og Produktivtetskommisjonen NOU 215:1 og NOU 2016:3). Med usikker økonomisk utvikling burde søkingen til det som betraktes som sikre jobber øke.

Hovedopptaket i Samordna opptak viser imidlertid at hele nedgangen i antall søkere i kategorien «Lærer» skyldes nedgang i antall ukvalifiserte søkere. Det er en gruppe som er uten betydning for opptaket. Det betyr at det ikke er en reell nedgang i søkningen. Antall som har fått tilbud om studieplass i Samordna opptak har faktisk økt med 3%. En rimelig virkelighetsbeskrivelse kan være at koronakrisa ikke har påvirket rekrutteringen til lærerutdanningene. Det er variasjon mellom ulike typer lærerutdanning. Det er størst vekst for faglærerutdanningene (mange av disse kvalifiserer til lærerjobb i hele skoleverket) og størst nedgang for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Karl Øyvind Jordell har ved flere anledninger skrevet om rekruttering til lærerutdanningene, og har vært spesielt opptatt av framtidig lærermangel i barneskolene i Nord-Norge. Fordi lærerne er viktige for de nye generasjonene er dette en reell utfordring. Men jeg mener også at den nasjonale politikken for rekruttering til yrket og lærerutdanningene ikke kan være skrudd sammen basert på denne utfordringen alene.

Jordell mener at en vesentlig årsak til rekrutteringsutfordringene til de femårige lærerutdanningene er det såkalte firerkravet i matematikk. I et innlegg i Khrono 25. juli hevder han at nedgangen i ukvalifiserte søkere skyldes at det ikke er gjennomført eksamener i videregående opplæring år. Fordi gjennomsnittskarakterene er lavere på eksamen enn på standpunkt vil flere passere firerkravet, hevder han. Dette er galt.

Firerkravet i matematikk gjelder kun for søkere som ikke har matematikk i tredje året på videregående. Alle som består tredjeårsmatematikk (benevnt R2 eller S2) er kvalifisert for lærerutdanning. Firerkravet gjelder kun for søkere som har valgt minimalt med matematikk i videregående (benevnt 2P), og disse har ikke søkt høyere utdanning i år. Det kan de tidligst gjøre neste år.

Det er også krav om gjennomsnittskarakter på minst 3,5 for opptak. Det kan det ha blitt flere som har oppnådd dette som følge av manglende eksamener. Men for meg er likevel en mer realistisk hypotese at opptakskravene er blitt bedre kjent enn tidligere. Det virker rett og slett rimelig at flere skjønner at de ikke er kvalifisert og derfor ikke søker.

Den økte søkingen til høyere utdanning er i stor grad rettet mot årsstudier. Mange av disse studiene har en betydelig økning i poenggrensen for opptak. For 5-årige studier er det mindre endringer. For NTNU er det typisk små endringer i poenggrensen for de 5-årige studieprogrammene. Men alle lærerutdanningene har en klar økning i poenggrensen, med unntak av noen lærerutdanninger for trinn 8-13 der opptaksrammene er økt relativt mye og der poenggrensene uansett er høye.

Det er altså mulig å forbedre rekrutteringa til lærerutdanningene. Kanskje er noe av problemet at lærerutdanningene er spredt tynt utover mange campus? Lærerutdanning for trinn 1-7 foregår i dag på hele 21 ulike campus med 36 opptaksrammer i Samordna opptak. På NTNU har vi økt tilbudet med 16 % (46 nye tilbud) og har en venteliste på 280 søkere. Dette er en større økning enn hele nedgangen i Nord-Norge som Jordell referer til og bidrar til at antall tilbud nasjonalt er på samme nivå som i fjor. Mange av våre kandidater er interessert i jobb i Nord-Norge.

Det synes altså ikke som at koronakrisen har hatt særlig betydning for yrkesvalg. Det synes som at flere har søkt høyere utdanning fordi andre alternativer er blitt færre, og da har de i stor grad valgt kortvarige studier som kan bygges inn i gradsstudier seinere. Det er likevel synd at en situasjon med økt søking til høyere utdanning ikke kan benyttes til økt rekruttering til lærerutdanningene. Hva kan gjøres med dette?

Den viktigste motivasjonen for valg av utdanning bør være hva man ønsker å jobbe med i yrkeslivet. Læreryrket i seg selv må være attraktivt for at studenter skal velge lærerutdanning. Et element her dette er selvsagt lønn. Men etter mitt skjønn er ikke lærerlønna lav i forhold til sammenlignbare yrker, slik som for eksempel Jordell hevder. For eksempel er lønna lavere for universitetslektorer enn for lektorer i skolen i tariffavtalene.

Jordell foreslår lønnstillegg på skoler med lærermangel. Det er forsøkt tidligere. Den såkalte virkemiddelordningen for Nord-Norge ble innført på 1990-tallet og fungerte til ut på 2000-tallet. Evaluering av denne viser at det bedret lærerrekrutteringen (se for eksempel Falch, Journal of Labor Economics, 2010 nr. 2). På den tiden var det kun nasjonal lønnsfastsettelse for lærere og ingen lokal lønnsfleksibilitet. Det er annerledes nå. Det er lokale lønnsforhandlinger og lønnsfleksibilitet ved nytilsettinger. Kommunene kan øke lønningene selv. Nord-Norge-tilskuddet i kommunenes rammeoverføringer kan brukes til dette. I dagens system er det ikke rom for at staten skal gi egne lønnstilskudd til enkeltskoler. Statens politikk må være mer generell. Et eksempel på dette er at deler av studielånet for nyutdannete lærere i Nord-Norge slettes.

Kommunene har altså lønn og andre virkemidler for å tiltrekke seg lærere. De må også ta ansvar for å motivere egen ungdom til å ta lærerutdanning. De må selv gjøre en bedre jobb for attraktiviteten til læreryrket i kommunen. For eksempel kan enda flere kommuner og fylker fra Nord-Norge komme på vår karrieredag på NTNU i januar/februar og treffe hundrevis av snart utdannede lærere.