Digitale pensumbøker gir nye muligheter, men kan også påvirke oss negativt, mener professor

I 2018 var svært få norske lærebøker for høyere utdanning digitalisert. I 2019 etablerte Bokbasen en database for digitale pensumbøker kalt Allvit. De store norske akademiske forlagene var med helt fra starten og tilgjengeliggjorde både nye og eldre bøker på plattformen.

— Nå er det over 3000 bøker på Allvit, som nå er etablert som et eget selskap, eid av Cappelen Damm og Aschehoug. Allvit har så vidt jeg kjenner til den største samlingen av digitale lærebøker i Norden, sier forlagssjef i Cappelen Damm Akademisk, Birgit Skaldehaug.

Bokhandelen Akademika sin egen leseundersøkelse for 2022 viser at rundt 66 prosent av studentene som har svart, foretrekker å lese pensum både på papir og digitalt. Ca. 30 prosent sier at de foretrekker å kun lese pensum på papir.

På spørsmål om hva som skal til for at de vil lese mer pensumbøker digitalt, huker 52 prosent av på begge disse alternativene:

• «Enklere å bruke leseløsninger for digitalt pensum»
• «Lavere priser på digitale pensumbøker»

— Vil ha kjernepensum på papir

Daglig leder Arnstein Bjørke i Akademika sier at studentene hovedsakelig vil ha papirbøker. Det svarer de på spørsmål, og det er det de faktisk bruker penger på. Det digitale utgjør bare noen få prosent, viser bokhandelens salgstall, og også Forleggerforeningens salgsstatistikk.

— Studentene vil ha kjernepensum på papir, men ønsker gjerne digital tilgang i tillegg, sier Bjørke.

— Tror du digitale lærebøker er framtiden?

— I og med at det digitale i dag prosentvis utgjør en veldig liten andel av bøkene, kan det nok bli en stor vekst prosentvis, men som relativ andel vil nok de digitale bøkene være veldig liten andel lenge, sier han.

Mer anstrengende å lese på skjerm

Ingvild Koteng, leder for fagutvalget i profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, har inntrykk av at de fleste studenter der benytter seg av en kombinasjon av fysisk og digitalt pensum — men at de fleste foretrekker å lese på papir.

— Det er anstrengende for øynene å lese lengre kapitler på skjerm. Her er det jo selvfølgelig individuelle forskjeller, sier hun.

Ifølge Koteng er det sjelden at pensum kun er tilgjengelig digitalt.

— Hvis det skjer, opplever jeg at folk skriver det ut — for å lese bedre, skrive gode notater og kunne gjøre markeringer, sier hun.

Selv kjøper hun bøkene fysisk.

— Det er noe med å ha bøkene med seg videre. Stoffet der er jo relevant i lang tid. Det er kjekt å ha dette lett tilgjengelig, og det er noe med å kunne se alt jeg har vært gjennom. Man får ikke den samme følelsen av noe digitalt, sier hun.

Psykologistudenten tror dårlig økonomi kan gjøre at flere velger de digitale alternativene.

— Og hvis man bare trenger tilgang til et par kapitler, eller hovedsakelig skal bruke boken til å skrive en oppgave, er det mange som tyr til et digitalt tilbud, sier hun.

Har påvirket evnen til langlesing

Professor Anne Mangen på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) mener det digitale har gjort store forandringer i måtene vi leser på. Det finnes blant annet mye forskning som viser at vi har dårligere utholdenhet når det gjelder langlesing.

Hun forteller at metaananlyser slår fast at når man skal lese mer enn en side på skjerm, og må bla eller scrolle, går det ofte utover forståelsen. Dette er mer og mer tydelig jo lenger og mer kompleks teksten er.

— Den kognitive kapasiteten vår primes til enhver tid av digital teknologi. Dette merkes også oppover i utdanningssystemet — mange studenter sliter med å lese lengre og mer komplekse tekster. Mobiltelefonen og skjermer er en ekstrem oppmerksomhetstyv. Jo mer som skal sluses inn på en skjerm, jo større utfordring får vi med å rydde plass til den lange lesingen, sier Mangen.

Mangen mener at vi mennesker også forholder oss grunnleggende annerledes kognitivt til noe som eksisterer i tid og rom enn det digitale.

— En tekst på papir inngir en annen ro enn en digital tekst. På skjerm er vi i tillegg vant til å gjøre veldig mange andre ting, ikke først og fremst å lese en tekst fra A til Å. Det er enklere å klikke oss ut av teksten og scrolle, se på matoppskrifter, sjekke Finn.no eller e-post, sier hun:

— Med en fysisk bok vet vi hvor langt vi har lest og hvor mye vi har igjen for eksempel. Man har også en tendens til å skru opp tempoet når man leser på skjerm. Det er mye som tyder på at tekst på papir bedre legger til rette for kognitiv monitorering — det å stoppe opp og tenke over det man leser underveis og så videre — enn digitale.

Bør være tilgjengelig i begge formater

Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, mener det er mange fordeler ved papirlesing, og jevnt over er det også det studentene foretrekker.

— Det er mange som opplever at de har bedre strategier for å lese godt på papir, det kan være enklere å notere og enklere å konsentrere seg om lengre tekster. En viktig ting for universitets- og høgskolesektoren da, blir å passe på at vi fremdeles tilbyr trykte kompendier til de studentene som vil ha det, skriver hun i en e-post til Khrono.

Blikstad-Balas mener universitetene og høgskolene bør sikre en viss valgfrihet når det gjelder format.

— Altså at pensumlitteratur ideelt bør være tilgjengelig både på papir og skjerm, fordi det finnes fordeler ved begge formater. Skjermtekster tar liten plass, er delbare på tvers av digitale enheter og plattformer, og du kan enkelt søke i digitale filer. Lydstøtte er også enklere digitalt. Papirtekster kan være bedre når du skal sette deg inn i noe for første gang, lese konsentrert og ikke minst lese lengre tekster. Digitale tekster bør derfor også kunne skrives ut eller trykkes opp som kompendium for alle studenter som ønsker det.

Blikstad-Balas mener også det er viktig å sikre at studentene har gode nok strategier for å lese også på skjerm, dersom vi forventer at de skal kunne gjøre det.

— Det kan vi nemlig ikke regne med at de har med seg når de starter på høyere utdanning, skriver hun.

Gir større fleksibilitet

De alle fleste lærebøker for høyere utdanning som kommer ut i Norge publiseres nå parallelt på papir og digitalt.

Skaldehaug i Cappelen Damm Akademisk mener det er viktig at studentene får velge om de vil jobbe med digitale bøker, papirbøker eller begge deler.

— Det bør være en selvfølge i dag at man tilbyr begge formater. Papir og digitale bøker har ulike fordeler. Mange foretrekker å lese på papir, sier hun. Hun mener samtidig at det digitale formatet gir muligheter som er nyttige for studentene.

— I Allvit kan man blant annet søke på tvers av alle titler og få opp det som er relevant for en studentoppgave for eksempel. Hvis man skal sitere kommer også sitatbeskrivelsen med i utklippet. Digitale formater legger også til rette for universell utforming, sier hun.

— Tror du digitale lærebøker er framtiden?

— Jeg tror papirbøker og digitale bøker kommer til å eksistere side om side i mange år framover.

En betydelig utgift

Norsk studentorganisasjon har inntatt et diplomatisk syn på denne problemstillingen.

— Studenter har ulike behov og forutsetninger for læring og trenger. Derfor er det viktig å gi tilgang på pensum i varierte former. Noen liker best å lære ved bruk av digitalt stoff, andre trives best med fysisk pensum i hånden, mens noen liker å bytte på, skriver fag- og forskningsansvarlig i NSO, Ina Maria Finnerud i en e-post til Khrono.

NSO ser på digitalisering av universitets- og høgskolesektoren som en viktig prosess for å få bedre tilgjengelighet og tilrettelegging i høyere utdanning.

— Økt digitalisering av pensum kan ikke føre til lavere kvalitet, skriver Finnerud.

Hun trekker samtidig fram at økonomi er en utfordring for alle studenter.

— Pensum i dag er en betydelig utgift for studentene, da man ofte må ha fem, seks nye bøker hvert semester. For NSO er det derfor viktig at alle læremidler skal være tilgjengelig for utlån ved utdanningsinstitusjonen. På sikt kan også digitalisering skape nye muligheter for rimeligere læringsressurser.