finansiering

Husebekk om nye universiteter: — Et prosjekt det er vanskelig å lykkes med

De gamle universitetene vil beholde sin privilegerte finansieringssituasjon.
— Antagelig vil man få mer forskning for neste million på et nytt universitet enn et gammelt, sier rektor ved et av de nye universitetene, Curt Rice.

— Det er ikke lurt å forsøke å redusere betydningen av breddeuniversitetene, sier UiT-rektor Anne Husebekk.
— Det er ikke lurt å forsøke å redusere betydningen av breddeuniversitetene, sier UiT-rektor Anne Husebekk.
Publisert

I dag har de gamle universitetene en gunstigere finansiering enn de nye universitetene. Professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB), Ivar Bleiklie advarer i Khrono mot at man endrer på dette — fordi han tror dette til syvende og sist vil svekke Norge som forskningsnasjon.

Khrono har snakket med én høgskolerektor, én rektor ved et nytt universitet og to rektorer for gamle universiteter. De har helt ulike virkelighetsbeskrivelser om denne saken.

Må satse på forskningsintensive universiteter

Rektorene ved Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet, Svein Stølen og Anne Husebekk, frykter, som Bleiklie, hva som vil skje hvis ressurser tas fra de gamle universitetene til de nye.

— Hvis man tar penger fra de gamle universitetene og gir til de nye, vil de gamle universitetene få for dårlig finansiering til å fullføre oppdraget sitt. Det er mer kostbart å drive et breddeuniversitet. Vi har mange fag som ikke har så mange studenter, men med en sterk forskningstradisjon og styrke. Her er det en forskjell på breddeuniversitetene og de nye universitetene, som jeg mener det bør gis uttrykk for i ulik finansiering, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen mener Norge må ta seg råd til å fortsette å gi god finansiering til de forskningsintensive universitetene.

— Jeg tar det for gitt at man ikke med vilje bygger ned universiteter som er forskningsintensive for å overføre midler til andre institusjoner. Det vil øke avstanden til de beste universitetene internasjonalt, sier han.

Han viser til svak økonomisk utvikling for UiO gjennom mange år.

— Dette er en utvikling som indikerer at man bygger opp andre institusjoner. Det er bra det, men man må også fortsette å styrke de forskningsintensive universitetene, sier han og fortsetter:

— Staten har en tydelig målsetting om at UiO skal være et ledende internasjonalt universitet. Finansieringen må reflektere dette. Ulike universiteter har ulike oppgaver og ulike samfunnsoppdrag. Dette må ses i en helhet.

Kostbart og ambisiøst prosjekt

UiT-rektor, Anne Husebekk, mener de nye universitetenes ambisjoner er svært ambisiøse.

— Strukturreformen og politikerne ville at de fleste høgskoler skulle opp på universitetsnivå. I teorien skal dermed forskningen styrkes, samtidig som utdanningsnivået skal opprettholdes. Dette er et kostbart prosjekt, og et prosjekt det er vanskelig å lykkes med. Man må ha et visst miljø og et visst antall forskere sammen for å hevde seg i en internasjonal forskningskonkurranse, sier hun.

Hun tror det vil være vanskelig for mange av de tidligere høgskolemiljøene å både rekruttere de beste, og beholde dem.

— Prosjektet er ambisiøst. Det er noe med det befolkningsgrunnlaget vi har, og den satsingen man hadde på de gamle universitetene gjennom mange år. Det er ikke lurt å forsøke å redusere betydningen av breddeuniversitetene. Samtidig har jeg selvfølgelig ikke noe imot at de nye universitetene blir finansiert på en måte som gjør det mulig for dem å løse sine oppdrag, sier hun.

Tror man kan få mer ut av pengene hos de nye

Curt Rice er rektor for et av de nye universitetene, OsloMet - storbyuniversitetet. Han er, ikke overraskende, uenig med Bleiklie.

— Det er helt essensielt at universitets- og høgskolesektoren leverer så mye forskning av toppkvalitet som mulig, sier han. Dette mener han er et riktig og naturlig moment å ta med i denne diskusjonen.

— Det er et sterkt forhold mellom hvor stort budsjett en utdanningsinstitusjon har og hvor mye forskning man produserer. Hvis UiB fikk redusert sin bevilgning, kan det godt hende det ville redusert forskningsproduksjonen der, men hvis disse pengene settes over til OsloMet, vil våre forskningsproduksjon gå opp, sier han.

Rice viser til at OsloMet gjorde det bedre enn UiB i fjorårets tildeling fra Norges forskningsråd.

— Det er ingen grunn til å tro at toppforskning vil lide med en mer jevn utdeling av midlene. Tvert imot! Antagelig vil man få mer forskning for neste million på et nytt universitet enn et gammelt, nettopp fordi det her er så mye urealisert potensiale, sier han.

Han tror også at selv om alle høgskoler blir universiteter, vil dette etterhvert føre til et utdanningshierarki, med de som får mye ekstern finansiering og de som ikke gjør det.

Følger ikke utviklingen

Gunnar Yttri er påtroppende rektor ved Høgskulen på Vestlandet, som har uttalte universitetsambisjoner. Han mener at forskningsfinansieringen til de nye universitetene både kan og bør styrkes.

— Dagens modell følger ikke og støtter ikke tilstrekkelig opp under utviklingen. En kritisk og framtidsrettet forskningsfinansiering må legge til grunn at de nye universitetene driver med omfattende forskning og flere doktorgradsutdanninger, sier han.

Han understreker at de profesjonene og det arbeidslivet som de nye universitetene utdanner for, har en langt mer forskningsintensiv karakter enn tidligere.

Tror ikke på A- og B-lag

Ivar Bleiklie sier i intervjuet med Khrono at hvis alle høgskolene blir universiteter, vil vi etterhvert se et tydeligere utdanningshierarki «med noen institusjoner som er mer internasjonalt orientert, og får inn flere eksterne midler, mens de mindre institusjonene kommer lenger ned i hierarkiet».

UiO-rektor Svein Stølen sier han ikke at man nødvendigvis vil få et A-lag og et B-lag, selv om universitetene vil ha ulike oppgaver. Det tror heller ikke Curt Rice og Gunnar Yttri.

— Resultatene fra Forskningsrådet viser allerede at de nye universitetene har betydelig potensiale til å hente inn midler både derfra og fra EU-systemet, sier Curt Rice.

— Som ungt universitet er vi ikke ennå der vi vil være. Det tar tid, men også penger. Jeg kan være enig i at eksellens i forskning henger sammen med grunnbevilgning. Det er ikke slik at UiB er gode, og derfor får de masse penger. De får masse penger og derfor er de gode. Det antydes at de fire gamle alltid vil være på toppen, men det stemmer ikke, sier Rice.

Gunnar Yttri erkjenner at ekstern finansiering gir prestisje, men tror ikke det er en direkte sammenheng mellom prestisje og utdanningskvalitet og omdømme.

— Det styresmaktene må gjøre er å sørge for en finansiering som gir egnede og mest mulig likestilte rammer for at universiteter og høgskoler får utført samfunnsoppdraget sitt. Da får vi også en sunn konkurranse om ekstern finansiering.

Powered by Labrador CMS