Debatt ● torbjørn ryssevik og anders folkestad

Hurdals­plattforma er blank på studieføre­buande utdanning

Den vidaregåande skulen har i meir enn hundre år kvalifisert ungdom for studium ved universitet og høgskular. Denne rolla bør ikkje bli svekka.

Hurdalsplattforma burde prioritere å styrke kompetansen til elevar som skal studere ved universitet eller høgskule etter vidaregåande skule, meiner innleggsforfattarane.
Torbjørn Ryssevik
Tidligere lektor og mangeårig tillitsvald Torbjørn Ryssevik
Anders Folkestad
Tidligere lektor og mangeårige tillitsvald Anders Folkestad
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Meir enn halvparten av ungdomskulla vel studieførbuande utdannings- program i vidaregåande skule. Storparten av desse førebur seg dermed til studium ved universitet og høgskular. Dessverre er Hurdalsplattforma så godt som blank når det gjeld den studieførebuande delen av utdanninga.

Dermed vidarefører plattforma ein tendens vi har sett gjennom mange år. Dei teoretiske studieretningane, særleg den studiespesialiserande, har i årevis vore så godt som neglisjerte i den utdanningspolitiske debatten. Det kan enten skuldast manglande interesse, eller ei tru på at det meste står godt til. Det siste stemmer i alle fall ikkje.

Dessverre er Hurdalsplattforma så godt som blank når det gjeld den studieførebuande delen av utdanninga.

Ryssevik og Folkestad

Elevane, og dei framtidige studentane, fortener betre. Vi får håpe at dei to statsrådane i Kunnskapsdepartementet tar mål av seg til å fylle tomrommet i regjeringserklæringa. I tillegg må universiteta revitalisere rolla som lektorutdannarar for den vidaregåande skulen.

Eit offentleg utval (Lied-utvalet) leverte i 2018 og 2019 to grundige innstillingar som avdekte fleire uheldige utviklingstrekk i vidaregåande opplæring, ikkje minst innan desse studieretningane. Utvalet peika også på at samspelet mellom universiteta og dei studieførebuande retningane var for dårleg.

Vi vil her trekke fram to område, der det er behov for meir kraftfull innsats, både frå politisk og fagleg hald.

[Lektorkompetanse]. Lied-utvalet viser at lærarkompetansen varierer mykje frå fylke til fylke og frå skule til skule. Hovudtrenden er at kompetansenivået er fallande. For ikkje lenge sidan dominerte hovudfagslektorane i dei studieførebuande retningane. Slik er det ikkje lenger. Hovudfaget er avskaffa og erstatta med ei kortare masterutdanning.

Ei oversikt frå SSB i 2018/19 viste at berre 40 prosent av dei som underviser i programfag i studieførebuande program, og knapt 50 prosent av dei som underviser i fellesfaga, har lang høgare utdanning. Dagens krav er 60 studiepoeng i undervisningsfag og 240 studiepoeng samla. Endå verre er det at mellom 10 og 20 prosent av dei som underviser i fellesfag og programfag i studieførebuande program, har mindre enn 60 studiepoeng i faget!

Nokut er i gang med ei evaluering av lektorutdanningane, og har allereie konkludert med at fagkompetansen er god. Men er kompetansen god nok? Etter vårt syn er det på tide å reise spørsmål om 60 studiepoeng er nok til å undervise i fag med stor fordjuping. Dagens læreplanar er svært opne. Faglege vurderingar, val av lærestoff og metode er overlate til læraren sitt skjønn.

Kompetansekrava for grunnskulen er styrkte, og masterutdanning blir etter kvart normalen. No må vidaregåande stå for tur. Krava til undervisningskompetanse i dei studieførebuande utdanningsprogramma må styrkast. Kompetansefallet har skjedd utan at det har vekt særleg interesse frå politisk hald

Nyeste artikler

Mest lest

Det er også god grunn til å rette søkelyset mot universiteta. I fleire tiår fungerte dei som lektorskular og forsynte gymnaset med godt kvalifisert arbeidskraft. I aukande grad ser det ut til at universiteta har prioritert den fem-årige masterlæraren.

Det kan vere forståeleg i lys av dei politiske føringane, der tempo og «gjennomstrøyming» ha vore overordna det meste. Men det seksårige løpet med disiplinfag og påfølgjande PPU finst framleis. Med det som utgangspunkt må universiteta ta tilbake rolla som garantist for ei fornya og forsterka lektorutdanning.

[Studiekompetanse og samarbeid]. Hovudoppgåva til den studiespesialiserande utdanninga er, i tillegg til å gi allmenndanning, å kvalifisere og dyktiggjere elevane for studium på universitet og høgskular.

Rapportar frå utdanningsinstitusjonane peikar på at studentane har for svak fagleg bagasje på fleire område. Det gjeld mellom anna lese- og skrivekompetanse. Dei har også for lite trening i å arbeide sjølvstendig.

Eit teikn på at universiteta og høgskulane ikkje fullt ut stolar på at vidaregåande skule førebur elevane godt nok til akademiske studium, er at institusjonane stiller i aukande grad spesielle opptakskrav. Meir enn ein tredjedel av alle studentar møter slike spesielle opptakskrav.

Sjølv om det er fleire vegar til studiekompetanse, må ordninga med generell studiekompetanse vidareførast. Program for studiespesialisering må sette standarden. Mykje talar for at krava må skjerpast. Den vidaregåande skulen må i større grad vere bevisst si studieførebuande rolle og innrette undervisning og arbeidsmåtar etter det. Det krev også at skulane har god nok lærarkompetanse.

Lied-utvalet foreslo at det skal opprettast eit nasjonalt fagråd for studieførebuande utdanningsprogram og høgare utdanning. I den påfølgjande stortingsmeldinga, Fullføringsreforma blei forslaget om eit slikt råd vidareført, om enn med litt svakare mandat.

Her må dei to nye statsrådane handle raskt og effektivt og få etablert eit aktivt råd. Slik kan eit fagleg samarbeid revitaliserast til beste for alle partar. Eit godt samarbeid vil kunne legge realistiske forventningar til kva for fagleg nivå som må til for å gjere elevane og studentane klare for lange studium.

Den vidaregåande skulen har i meir enn hundre år kvalifisert ungdom for studium ved universitet og høgskular. Verken kunnskapssamfunnet eller ungdommane er tente med at denne rolla blir svekt.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

debatt studieforberedende videregående skole meninger lied-utvalget lektorutdanning hurdalsplattformen gjennomføring torbjørn ryssevik anders folkestad universitet og høgskoler
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS