lektorutdanning
Hoppet av lektorutdanning for å bli barsjef og publeder
Èn av tre lektorstudenter hopper av underveis, de fleste i løpet av det første året. Sigurd Fuglseth slutta etter to år.
Publisert
Det er mandag morgen etter en heidundrandes helg for utelivet over hele Norge. Vi treffer assisterende daglig leder for The Scotsman i Oslo, Sigurd Fuglseth, og må først spørre om hvordan helga har vært.
— Det var utrolig bra stemning her lørdag. Og så veldig bra følelse å kunne stå i baren og servere kundene direkte. For første gang egentlig siden Norge stengte ned 12. mars 2020, forteller Fuglseth.
Droppet ut etter 2 år
Men det er ikke derfor vi snakker med Fuglseth. Han har gått på lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo, og er en av urovekkende mange som faller fra denne utdanningen. Situasjonen har uroet Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) såpass at de satte i gang en omfattende evaluering av disse femårige, integrerte utdanningsløpene.
— Jeg hadde lyst til å bli engelsklærer, men studiene var lagt opp slik at jeg da måtte ha norsk som hovedfag. Det var jeg ikke så veldig interessert i, og da ble det litt slik at jeg ikke hadde så høy motivasjon for halvparten av den utdanningen jeg fulgte, forteller Fuglseth.
Han forteller samtidig at det ikke var bare bare å komme inn i miljøet på Blindern.
— På den andre siden: Jeg har alltid vært litt sånn praktisk av meg, og jeg har funnet meg veldig godt til rette her på Scotsman, sier Fuglseth.
Her har han i løpet av 4,5 år steget i gradene, og er nå assisterende daglig leder.
Slet med høyt frafall og lav gjennomføring
En kartlegging av lektorutdanningene i 2019 viste at samtlige av de 11 lektorutdanningene i landet slet med lav gjennomføring og høyt frafall.
Det fikk Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) til å, gjennomføre spørreundersøkelser både blant nåværende studenter og tidligere studenter som sluttet underveis i studiene, som en del av evalueringen.
Nå er resultatene av studentundersøkelsene klare, og de viser at andelen som sluttet underveis i utdanningen er på rundt 30 prosent. Flest i løpet av det første året. Bare 30 prosent av studentene fullfører på normert tid.
— Samlet sett finner vi at forhold både utenfor og i utdanningen er av stor betydning for om studentene slutter. Mange peker på at de foretrekker en annen utdanning eller har mistet motivasjonen som viktige årsaker for at de sluttet. Det er også en del som mener at den praktiske organiseringen av studiet er for dårlig, og at det har bidratt til at de hoppet av, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, prosjektleder for evalueringen i en pressemelding fra Nokut.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Undersøkelsen blant de som sluttet viser at 64 prosent begynte på andre typer utdanning, av disse litt over halvparten på disiplinfag innen humaniora, realfag og samfunnsfag.
Få gikk over til andre typer lærerutdanning. To tredjedeler av de som sluttet, gjorde det i løpet av det første året.
— Mange av de som sluttet på lektorutdanningen uten å gå rett over til en annen lærerutdanning, vurderer å jobbe i skoleverket eller starte på en lærerutdanning i framtiden. Når vi i tillegg vet at mange begynte på disiplinfag, kan det tolkes som at en del vurderer å ta praktisk-pedagogisk utdanning for å få lærerkompetanse, sier Bore.
— Bra utdanning, blir flinke lærere
Fuglseth presiserer at det at han droppet ut ikke bare hadde med opplegget på utdanningen å gjøre.
— Og det er en bra utdanning og jeg er sikker på at de som holder ut blir flinke og faglig sterke lærere, og det er fint, sier han.
— Selv burde jeg kanskje tatt en bachelor i engelsk og bygd på med pedagogikk, legger han til.
— Kunne du tenke deg å studere igjen?
— Ja, det har jeg planer om, men da blir det innenfor økonomi og administrasjon, og sånn sett bygge videre på den karrieren jeg er i nå, sier Fuglseth.
Motiverte, men bruker lang tid
Undersøkelsen blant nåværende studenter viser at de aller fleste er godt motiverte for studiene.
– De nevner jobbmuligheter, faglig interesse, interesse for å lære bort og lyst til å bidra i samfunnet som viktige årsaker for å starte på utdanningen, sier Bore.
Likevel er det altså bare 30 prosent som fullfører på normert tid.
Kartleggingen i 2019 viste at det var verst stilt ved Universitetet i Sørøst-Norge, der bare 16 prosent fullførte på normert tid, ifølge rapporten. Dette ble korrigert til 20 prosent i etterkant. I den andre enden av skalaen var MF vitenskapelige høgskole, der 45 prosent fullførte på normert tid.
— Kartleggingen vi gjorde av lektorutdanningen i 2019, ga oss en del interessante funn som det er viktig å se nærmere på. Det gjaldt blant annet utfordringer knyttet til manglende integrasjon av teori og praksis, lav fullføringsgrad og kompleks organisering. Evalueringen vi nå gjennomfører, skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag slik at vi kan gi kvalifiserte råd om hva som bør og kan gjøres, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.
Ferdig i 2022
Nokut startet arbeidet med å evaluere landets lektorutdanninger våren 2020. Dette er den første evalueringen som gjennomføres av de femårige integrerte lektorutdanningene siden etableringen i 2003. Målet med evalueringen er, ifølge Nokut, å få kunnskap som kan bidra til styrke kvaliteten i utdanningene.
Som en del av evalueringen ble det gjennomført 18 innspillsmøter i mai og juni 2020, og det gjennomføres i alt fem spørreundersøkelser. Utdanningene skal også levere selvevalueringer. Sluttrapporten fra evalueringen vil etter planen være klar i midten av 2022.