opptak

Hun er professor, men har mistet vitnemålet fra gymnaset. Derfor får hun ikke studere

Professor Leikny Øgrim hadde gledet seg til å studere etter at hun ble pensjonist. Men vitnemålet hennes fra 1972 er borte.  

Leikny Øgrim er professor emeritus i digital læring og teknologi ved lærerutdanningen ved OsloMet. Hun har undervist mye i informatikk, og har jobbet ved OsloMet (tidl. Høgskolen i Oslo) siden 1997. Men hun får ikke studieplass på et ettårig nettstudium i biologi ved Universitetet i Agder fordi hun ikke har vitnemålet sitt fra 1972.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Vet du hvor du har vitnemålet ditt fra videregående?

Leikny Øgrim (70) har en egen skuff for attester, vitnemål, eksamener, ja til og med brevkurs hun tok for mange år siden.

Men akkurat papirene fra examen artium fra Teisen skole i Oslo i 1972, finner hun ikke.

Det gjør ingen andre heller. Skolen ble lagt ned i 1984. Egentlig skulle vitnemålene blitt overført til Hellerud videregående skole, men det har ikke skjedd. 

Byarkivet kan heller ikke finne det, og konstaterer i en e-post til henne at det «må anses som tapt fra skolens side».

Leikny Øgrim gikk av med pensjon som professor ved OsloMet ved nyttår. Hun hadde lyst til å studere mer og søkte på et ettårig nettstudium i biologi ved Universitetet i Agder (UiA).

— Bare fordi jeg syntes det er morsomt og spennende og tenkte at det kunne være litt morsomt å vite litt mer om det. Når barnebarn spør, er det morsomt å ha et svar å komme med, sier hun.

— Ble ganske lei meg 

Men så var det dette vitnemålet fra 1972. Professoren i digtal teknologi og læring har undervist i og studert mye realfag. Hun har 60 studiepoeng i matematikk, 60 i fysikk og 90 i informatikk, og også seks poeng i biologi.

Men at hun ikke kan dokumentere hva slags karakterer hun fikk i norsk, samfunnsfag, historie og engelsk for 52 år siden, gjorde at hun ikke fikk studieplass ved Universitetet i Agder. 

— Det er ikke synd på meg. Jeg har hatt verdens beste jobb, og vi har Seniorsenteret her på OsloMet. Men jeg synes det er litt urimelig. At man skal være så inni hampen firkanta.

Hun hadde gledet seg til å studere igjen.

— Jeg kjente at jeg egentlig ble ganske lei meg.

Derfor fikk hun nei 

I svaret sitt til Leikny Øgrim skrev UiA at hun har generell studiekompetanse på grunn av fagene hun har tatt på universitetet. Derfor kom hun også med i årets opptak.

Men fordi vitnemålet mangler, kan de ikke regne ut hvor mange poeng hun har, og hvor hun stiller i konkurransen med andre studenter.

Så hun deltok i hovedopptaket, men uten poengsum, og endte med ikke å få studieplass.

Øgrim klaget på vedtaket. Hun mente hun burde vurderes på spesielt grunnlag, men fikk ikke medhold.

UiA skrev blant annet at hvis man har generell studiekompetanse, men ikke får tak i sitt rangeringsgrunnlag, «kan dette kan gi grunnlag for en individuell vurdering med stipulert poengsum».

Dokumentasjon på dette må i så fall legges fram før hovedopptaket, noe Øgrim ikke hadde gjort.

— Kan du ikke bare gjøre det til neste år, da? 

— Jo, jeg må jo bare prøve igjen til neste år. Jeg har ikke gitt opp helt, sier hun.

UiA: — Ditt ansvar

Hvis det er en tredjeparts feil, kan det gjøres unntak for fristen. Men skal vi tro UiA, er dette fullt og helt Øgrims ansvar.

«Det er du selv som er ansvarlig for å ta vare på verdifull dokumentasjon, deriblant vitnemål fra videregående skole. Slik vi ser det kan ikke Oslo Byarkiv eller noen andre klandres for å ikke ha tilgang til din dokumentasjon fra videregående skole», skrev universitetet til henne. 

Øgrim synes de kunne vært mer fleksible. 

— Jeg synes det er litt latterlig. At jeg ikke blir tatt opp med det grunnlaget jeg har, med så vanvittig mye realfagskompetanse, med realfagsutdanning som langt overgår artium.

Vitnemålet fra gymnaset har hun ikke trengt å vise fram siden hun ble immatrikulert på Universitetet i Oslo tidlig på 70-tallet.

— Kan ikke være den eneste 

— Jeg blir litt matt av å tenke på det. For jeg kan ikke være den eneste i verden som ikke har eksamenspapirene fra 100 år tilbake, sier hun.

— Det må være plass til rotehuene også. Det er ikke alle er så streite og får til alt, helt etter boka.

Hun ser også humoristisk på det. 

— Jeg har i hvert fall fått en god historie ut av det som jeg forteller til alle som vil høre. Og alle ler og sier: «Eh. — artiumspapirer? Nei, jeg vet ikke om jeg har artiumspapirene mine.»

Slik svarer UiA

 På spørsmål om hvorfor UiA ikke kan finne en annen måte å vurdere kompetansen hennes, svarer utdanningsdirektør Hanne Graver Møvig at de normalt prøver å gjøre det.

I denne saken spurte de Samordna opptak om de kunne bruke hennes høyere utdanning til å poengberegne, men fikk til svar at det kunne de ikke. 

Direktøren sier hun kan forstå at Øgrim opplever dem som rigide og firkantede. 

 — Vi kan forstå at hun tenker slik, men regelverket er likt for alle. Når vi ifølge Samordna opptak ikke kunne ta henne opp på grunnlag av en unntaksregel, har vi i dette tilfellet ikke noe å beregne poeng ut fra, sier hun i en skriftlig kommentar. 

 — Har dere vært borti lignende problemstillinger tidligere?

 — Nesten hvert år har vi søkere som har mistet vitnemålet sitt. Men vi er avhengig  av at søker tar kontakt med oss før hovedopptaket når man blir bedt om mer informasjon for å kunne søke løsninger.

— Kan ikke søke unntak 

Samordna opptak ligger under direktoratet HK-dir. De vil ikke kommentere denne enkeltsaken. 

Men divisjonsdirektør Dag Hovdhaugen forteller at når en søker har generell studiekompetanse på grunnlag av videregående opplæring, er det også den videregående opplæringen som skal ligge til grunn for rangeringen.

De som ikke har fullført videregående, kan søke om unntak fra denne hovedregelen. 

— Hvis en søker på et tidspunkt har fått tilkjent generell studiekompetanse på grunnlag av videregående opplæring, så har ikke søker behov for unntak fra hovedregelen, og vil ikke senere kunne søke til grunnstudier på grunnlag av høyere utdanning, sier han i en skriftlig kommentar. 

De som ikke finner vitnemålet sitt, kan også prøve Riksarkivet. Det skal ha mottatt eksamensbøker for de kullene der skolen eller fylkeskommunen ikke lenger har arkivet selv.

 

opptak universitetet i agder nyheter samordna opptak eldre studenter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS