Hun er postdoktor ved Sciences Po. — Tjener mindre enn som stipendiat i Norge

Paris (Khrono): Postdoktor innen politisk økonomi, Oda Nedregård, sjekket muligheter på tvers av landegrenser for å fortsette forskningen sin etter endt doktorgrad fra BI, der de siste to årene ble tilbrakt på Harvard i Boston. 

Hun var ikke klar for å dra hjem til Norge helt ennå, og til slutt stod valget mellom to tilbud: London School of Economics (LSE) i London eller Sciences Po i Paris. Begge velrenommerte, begge med muligheter for å forske på det hun ønsket. 

— De fleste anbefalte meg å velge London på grunn av det gode miljøet i politisk økonomi, men der har jeg bodd før og denne muligheten fristet mer: Tverrfagligheten de tilbyr på Sciences Po. I tillegg er det gøy å lære om en ny kultur og et nytt språk, sier Nedregård, som kun har hatt tysk og spansk på skolen før hun kom til Frankrike.

Vi sitter inne på hennes knøttlille kontor som hun deler med tre andre på økonomifakultetet ved Sciences Po i Paris. Noen kvartaler unna fakultetet ligger Louvre, og hver dag til og fra jobb går Nedregård forbi Notre-Dame-katedralen. 

— Jeg er ikke motivert av lønn. Jeg tjener mindre som postdok her enn det jeg gjorde som stipendiat på BI. Jeg føler meg ekstremt privilegert, som får bo i denne byen og jobbe med det jeg synes er aller mest spennende, sier hun.

Mange kjente politikere har sin utdannelse fra denne institusjonen, deriblant Norges statsminister Jonas Gahr Støre, og en hel drøss franske presidenter, også den nåværende Emmanuel Macron.

Internasjonalt miljø, men få skandinaver

Sciences Po universitetet tiltrekker seg forskere fra hele verden, men Nedregård er for tiden den eneste norske forskeren der. Det er ikke mange andre skandinaver heller. Den eneste hun vet om er en svensk postdoktor, som jobber ved et annet fakultet. 

Hvor mange norske forskere som velger å fortsette karrieren som postdoktor utenfor Norge, slik som Oda Nedregård, er uvisst. Statistisk sentralbyrå (SSB) har tall som viser at én av fem tidligere doktorgradsstipendiater, som har disputert i Norge, er bosatt utenfor Norge. 

De fleste av de som reiste ut var utenlandske. Blant de norske doktorene var det 6,8 prosent som bor i utlandet. Hvor mange av disse som jobber som forskere er det ingen som vet.

SSB-rapporten Forskermobilitet i akademia undersøker mobilitet blant de som disputerte i Norge i 2012 og 2015. For 2012-kullet har 12 prosent vært innom utlandet, og 42 prosent av disse ble værende der frem til 2023. For 2015-kullet var andelen noe lavere, med 10 prosent som dro ut, hvorav 40 prosent av disse ikke vendte tilbake. De fleste av de som reiste ut var utenlandske statsborgere.

Friere rammer som postdoktor enn i Norge

— Paris er hedonismens vugge: Interessante samtaler, god mat, uteliv, lange lunsjer, kunst og kultur. Paris har til og med skog. Franskmenn er veldig stolte av sin egen kultur, og det er med god grunn, sier Oda Nedregård.

Nedregård har et treårig postdoktor-stipend fra stiftelsen Bruno Latour-fondet, dedikert til miljø- og klimaforskning ved Sciences Po. Hun og ni andre ble valgt ut blant søkere fra hele verden. 

Nedregård forsker på hvordan politiske institusjoner former politisk atferd og hva som er de underliggende drivkreftene og konsekvensene av politisk polarisering og (feil) representasjon.

Hverdagen ved Sciences Po styrer hun i stor grad selv og har ingen dedikert veileder.

— Jeg styrer forskningen min selv. Det har fordeler ved at jeg kan samarbeide med hvem jeg vil og skifte tilnærming underveis om jeg vil. Men det er klart at det også er store fordeler med å ha en veileder ved å være en del av et prosjekt, slik de fleste i Norge har. Det føles tryggere å ikke ta alle valg alene, sier hun.

Nedregård har satt seg som mål at hun presenterer forskningen sin en gang i semesteret for å få tilbakemelding på det hun holder med. 

— Her er generelt litt friere rammer enn i Norge. Forskere her får enormt stor frihet til å undervise i de temaene de vil.

Mer engasjement blant studentene

På Sciences Po underviser Oda Nedregård 25 tverrfaglige studenter i emnet klimaendringenes politiske økonomi (The political economy of climate change). Undervisningsformen kalles seminar og er mer diskusjonsbasert enn forelesninger. Studentene er en blanding av statsvitere, økonomer, sosiologer og historikere.

— Det kan være utfordrende å undervise studenter fra ulike fagretninger. Jeg får virkelig trent den filosofiske tilnærmingen til faget, sier hun

— Hva er den største forskjellen mellom å forelese i Norge og Frankrike?

— Min erfaring er at det i Norge ofte er vanskelig å få studenter til å diskutere i forelesningen. Vi nordmenn er opptatte av sosial harmoni og er mindre glade i konflikt og uenighet. Her er det omvendt. Alle skal alltid gi motargumenter. Det har vært en stor kulturforskjell for meg, sier hun og legger til: 

— Jeg har måttet lære meg at konflikt ikke er farlig. Jeg lærer utrolig mye som foreleser ved å ha studenter som alltid stiller meg til veggs og graver helt til de får svar.

Det er også noen kulturelle likheter mellom fransk og norsk akademia. For eksempel at man faktisk har fri i helger og ferier.

— Sånn var det ikke i USA. Det var en akademisk bootcamp der alle jobbet hele tiden. Her er det ingen som forventer å få svar i ferien, forteller hun.

I løpet av tiden Oda Nedregård har vært på Sciences Po har den ærverdige institusjonen vært preget av både uro og skandaler. 

Før Luis Vassy overtok som ny rektor, valgte den forrige rektoren, Mathias Vicherat, å si opp etter at han ble arrestert for vold mot partneren sin. Han hadde overtatt stillingen etter at den forrige rektoren, Frédéric Mion, måtte gå fordi han kjente til incestanklager mot en ansatt uten å ta affære.

I tillegg har store Gaza-protester på campus og utvisningssaker som følge av dette har fått stor medieomtale.

— Personlig har jeg merket lite til dette, men jeg har flere kolleger som har måttet avlyse forelesninger på grunn av okkupasjon av forelesningssaler, forteller Nedregård.

utenlandsstudier

Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender

Åpen for både Norge og utlandet i fremtiden

Oda Nedregård er ikke sikker på hvor hun ender opp når hun er ferdig som postdoktor ved Sciences Po om halvannet år, bare at hun ønsker å fortsette som forsker. 

— Det er et privilegium å kunne legge opp dagen selv og få betalt for å lære nye ting. Jeg elsker kombinasjonen av undervisning og forskning. Jeg lærer utrolig mye av diskusjonene med studentene, sier hun. 

Hennes råd til andre norske forskere og studenter som ønsker å bo i utlandet en stund er:

• Skaff deg erfaring med utenlandsopphold. Enten du er student og drar på utveksling eller at du drar ut som gjesteforsker. Det finnes mange muligheter.
• Vær forberedt på at det kan være litt tøft, men vit at det er verdt det og at det absolutt verste som kan skje er at man flytter hjem igjen om det ikke var det man tenkte seg.
• Få deg kontakter. Som i mange bransjer er nettverk viktig. Akademia er et lite miljø, selv internasjonalt, og man møter ofte på de samme forskerne.
• Vær forberedt på å jobbe mye. Livet en periode kommer til å handle mye om jobb. Derfor er det viktig at du liker det du driver med.
• Vær forberedt på å gå ned i lønn. Lønningene er sjelden like gode som i Norge sørover i Europa. I Sveits og USA derimot er det langt bedre lønninger.
• Send heller en e-post for mye enn en for lite. I Norge liker vi ikke å ta plass. Det må man slutte med. De fleste forskere synes det er bra med engasjerte studenter og kolleger.

Nedregård synes det er vanskelig å vite hvor hun befinner seg om fem år. 

— Jeg må dra dit jobbene er, men om det er i Norge eller Frankrike eller andre steder, vet jeg ikke.

palestina-demonstrasjoner

Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur