LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utenlandsstudier
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Sverige har økt antall stipender for å øke innflytelse i EU. Norge har kuttet sine stipender.
Publisert
Sist oppdatert
Brügge (Khrono.no): — Jeg har et stort EU-hjerte. Jeg har alltid trodd på EU, sier den svenske studenten Joakim Svahn (27) om hvorfor han har valgt å studere ved College of Europe.
Han tar master i WU-studier ved College of Europe med stipend fra den svenske staten. Norge har kuttet sine stipender.
Høgskolen tilbyr ettårige mastergradsutdanninger i EU-spørsmål og europastudier. Studentene, som kommer fra 50 ulike land, bor sammen, spiser sammen, har arrangementer på fritiden sammen og studerer på et krevende akademisk nivå i løpet av ti måneder.
Utdannelsen regnes for en av de aller beste i verden, dersom man ønsker en karriere som tjenestemann i EU, diplomat eller å jobbe med EU-spørsmål i offentlig eller privat virksomhet.
Høgskolen har plass til kun 490 nøye utvalgte studenter på sine tre campus i Brügge i Belgia, Tirana i Albania og Natolin i Polen.
Før Svahn kom til Brügge, hadde han allerede bodd ti år i Frankrike og studert ved det velrenommerte universitetet Sciences Po.
— Mitt mål er å bli diplomat, forteller han.
Ingen norske studenter etter stipendkutt
Ifølge College of Europe er det elleve norske studenter som har gått på høgskolen fra skoleåret 2016/2017 til 2023/2024. På det meste har tre norske studenter studert ved høgskolen samtidig. De siste fem årene har det vært mellom én og to studenter hvert år, men nå etter at stipendet er kuttet er det ingen.
Norge tilbød nemleg fram til 2022 stipend på inntil 55.000 kroner, i tillegg til ordinært studiestipend for utenlandsstudenter, samt lån til skolepenger og skolereiser fra Lånekassen.
— Det ser ut til at det har vært relativt liten interesse for stipendordningen for College of Europe og at tildelingen av stipend har vært begrenset til et lavt antall kvalifiserte søkere, sier rådgiver Nikolas Dale Skjerping i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i Norge.
Koster over 300.000
Sverige har valgt å øke antall stipend for å få flere svensker inn i EU-institusjonene. 52 svenske studenter konkurrerte om årets stipend, ifølge Universitets- og høgskolerådet i Sverige.
Studieavgiften for det ettårige masterstudiet ved skolen koster mellom 27.000 og 29.000 euro (mellom 315.000 og 339.000 norske kroner). Dette dekker studier, studiereiser, bolig, mat i alle hverdagene og vaskehjelp.
Det svenske stipendet dekker 80 prosent av studentavgiften. I Danmark dekker de enda mer: Hele 90 prosent av studieavgiftene. Ifølge College of Europe får 70 prosent av skolens studenter stipend for å gå på skolen.
Det norske stipendet som nå er lagt ned var med andre ord langt mindre lukrativt enn stipendet som tilbys til de svenske og danske studentene.
I Sverige er det Universitets- og høgskolerådet som er ansvarlig for utlysningen og tildelingen av stipendene.
— Vi ønsker å gi flere svenske studenter muligheten til å studere ved høgskolen. Det er et kostbart studie. Sverige er blant landene som er underrepresenterte i EUs institusjoner. Ved å tilby flere stipender til svenske studenter vil det forhåpentlig lede til at flere søker seg videre til karrierer i EU-systemet, sier Marian Förde ved Universitets- og høgskolerådet i Sverige.
— Regnes blant verdens beste studier
Blant EUs tjenestemenn er College of Europe den mest representerte utdanningsbakgrunnen, foran andre skoler som London School of Economics (LSE) og KU Lauven, som også er godt representert.
— College of Europe tilbyr det som regnes blant verdens beste studier i EU-spørsmål og for de som ønsker å jobbe med internasjonale spørsmål, sier Förde.
Hun begrunner det med skolens nærhet til EUs institusjoner og at de kan tilby de beste foreleserne og ekspertene innen akademia og som jobber praktisk med feltet, som blir fløyet inn fra andre universiteter og akademia, EU-kommisjonen, private foretak og annet. Rundt 50 prosent av foreleserne kommer fra akademia.
— Det er en stor fordel at skolen har så tette bånd til EUs institusjoner. Et eksempel på det er at EU-presidenten Ursula von der Leyen var med på åpningsseremoniene på to av campusene i år.
Förde påpeker at det at studentene studerer, bor og spiser sammen og er sammen nesten hele tiden gir dem et stort internasjonalt nettverk, i tillegg til skolens aktive alumninettverk som de blir en del av med en gang de er ferdige med studiene.
— Dette nettverket kan blant annet hjelpe de studentene som ønsker å jobbe i EU-institusjonene, sier hun.
Sterkt samhold
I Brügge deler studenten Joakim Svahn bolig med 32 andre fra Polen, Marokko, Frankrike, Italia, Spania, Armenia og en rekke andre land.
— Det er et høyt ambisjonsnivå på de som er her. Mange drømmer om å jobbe i EU-kommisjonen, som diplomater eller gå inn i politikken. Det er en høy grad av sosialisering her og et sterkt samhold med de andre, sier han.
Rektor Federica Mogherini er helt enig. Før hun kom til skolen var hun EU-kommissær og utenriksminister i Italia.
— Ingen som jobber her eller studerer her, ser på dette kun som en jobb eller som kun et studie. Vi deler den samme lidenskapen og følelsen av å gjøre noe meningsfullt, sier hun.
Vil ha brede støtteordninger
Utdanningsdepartementet svarer følgende i en skriftlig uttalelse om hvorfor den norske stipendordningen er lagt ned:
— På generelt grunnlag ønsker vi å ha støtteordninger som er generelle og brede, og ikke ordninger som er individuelt orientert enten overfor studenter eller institusjoner.
Utdanningsdepartementet skriver videre at Lånekassens støtteordninger for studier i utlandet er svært gode også sammenlignet med støtten i sammenlignbare land. Det er ikke vurdert å starte opp igjen stipendet.
