Debatt ● Andreas Fidjeland, Lene Korseberg og Siv-Elisabeth Skjelbred

Høyere utdanning er allerede geografisk tilgjengelig

De fleste har allerede et utdanningssted nær der de bor. Det er på tide at andre fleksibilitetsdimensjoner får mer oppmerksomhet, skriver tre Nifu-forskere på bakgrunn av en ny rapport.

Utviklingen av politikken knyttet til fleksible studietilbud er utformet på et relativt tynt kunnskapsgrunnlag, mener kronikkforfatterne, som alle er forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu)
Andreas Fidjeland
Forsker Andreas Fidjeland
Lene Korseberg
Forsker Lene Korseberg
Siv-Elisabeth Skjelbred
Forsker Siv-Elisabeth Skjelbred
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mye av debatten knyttet til studietilbud opplever vi at det fremkommer som et premiss at utdanning i Norge i dag ikke er tilgjengelig nok. Manglende tilbud av utdanningstilbud nær bostedet blir fremmet som et problem for kompetanseutvikling for personer i distriktene. I utsynsmeldingen står det blant annet at det å legge til rette for at personer kan ta utdanning der de bor en av forutsetningene for å kunne gi arbeidslivet den kompetansen de trenger. 

I lys av at det mangler kunnskap om dette premisset ønsket vi i NIFU å undersøke hvor tilgjengelig høyere utdanning er og hvordan det påvirker studentenes søkemønstre.

I vår ferske publikasjon “Betydning av bosted for utdanningsvalg” finner vi at høyere utdanning allerede kan ansees som relativt geografisk tilgjengelig i Norge. Selv om vi kun tar utgangspunkt i lokasjonen til universitetenes og høgskolenes studiesteder, og dermed ignorerer fagskole, studiesentre og andre utdanningstilbud utenfor studiesteder, finner vi at fire av fem innbyggere mellom 18-21 år har et studiested i pendlerregionen de er bosatt i. Majoriteten av disse velger likevel å søke seg til et annet studiested enn det som ligger nært hjemstedet. 

Fire av fem innbyggere mellom 18-21 år har et studiested i pendlerregionen de er bosatt i. Majoriteten av disse velger likevel å søke seg til et annet studiested enn det som ligger nært hjemstedet.

Fidjeland, Korseberg og Skjelbred

Funnet er i tråd med en tidligere undersøkelse som også viser at nærhet til hjemmet ikke er blant de mest tungtveiende grunnene for valg av studiested blant eksisterende studenter.

Fleksible og desentraliserte utdanninger er fremmet som en måte å nå ut til en større del av den potensielle studentmassen og slike ordninger har blitt tildelt store summer de senere årene. Senest i juni tildelte regjeringen 200 millioner kroner til utdanninger nært folk. 

Funn fra vår tidligere forskning viser derimot at disse studiene er svært ressurskrevende å drive og at de primært treffer én undergruppe av de som ikke kan benytte seg av de tradisjonelle studietilbudene: eldre personer i tilnærmet full jobb. Det uttrykkes også noe skepsis til at fokuset dreies mer mot desentraliserte tilbud og dermed vekk fra andre fleksibilitetsdimensjoner, inkludert fleksibilitet i progresjon og omfang.

For enkelte grupper i befolkningen kan fleksibilitet, inkludert fleksibilitet knyttet til hvor utdanningen gjennomføres, være en viktig faktor for å ha mulighet til å studere. Vi mener derimot at utviklingen av politikken knyttet til studietilbud som skal treffe denne gruppen er utformet på et relativt tynt kunnskapsgrunnlag. 

Vi mener derimot at utviklingen av politikken knyttet til studietilbud som skal treffe denne gruppen er utformet på et relativt tynt kunnskapsgrunnlag.

Fidjeland, Korseberg og Skjelbred

Vår forskning viser nå at langt på vei de fleste har et utdanningstilbud nært eget hjemsted. Dersom geografi skal være en dimensjon vil det være viktig med målrettede tiltak rettet mot det mindretallet som ikke har tilgjengelig utdanningstilbud nært sitt bosted, og som heller ikke ønsker å flytte. 

Det er også viktig å vie andre barrierer for tilgjengelighet av utdanning mer fokus, herunder funksjonsvariasjoner og personer som står utenfor arbeidslivet. Det er mer behov for kunnskap om disse barrierene og hva som skal til for å redusere de.

lene korseberg geografi distriktspolitikk debatt andreas fidjeland lokalisering meninger nifu siv-elisabeth skjelbred
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS