Debatt ● lauvås og røhr

Høstens førsteårs­studenter trenger særskilte tiltak

«Høstens førsteårsstudenter har et uvanlig utgangspunkt for høyere utdanning. Det må universitets- og høyskolesektoren ta høyde for når vi møter studentene til høsten», skriver to prodekaner ved Høyskolen Kristiania.

Årets førsteårsstudenter har gått gjennom videregående sterkt preget av hjemmeskole, digital undervisning og lite sosial trening, skriver Lie Røhr og Lauvås.
Helene Lie Røhr
Prodekan, forskning Helene Lie Røhr
Per Lauvås
Prodekan, undervisning Per Lauvås
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Koronapandemien har gitt neste års førsteårsstudenter et utgangspunkt for høyere utdanning som ikke kan sammenlignes med tidligere kull: Alle tre årene på videregående skole har vært sterkt preget av hjemmeskole og lite sosial trening.

Disse studentene har måttet tåle delvis digital undervisning i omtrent to år. Forskningen som foreligger, oppsummert av Folkehelseinstituttet (FHI), peker på at elevene lærer mindre med digital undervisning.

Samtidig vet vi så langt lite om hvilke kunnskapshull det konkret er snakk om. Er det for eksempel spesifikke kompetanser eller spesifikke fag de i snitt er svakere i?

Samtidig vil høstens førsteårsstudenter ha lite eksamenstrening. De har ikke gjennomført eksamen i løpet av videregående skole, og mangler på den måten trening i den vanligste evalueringsformen i høyere utdanning. Og uten avgangseksamen, som regjeringen nå har avlyst, vil mange ha høyere poengsum på vitnemålet enn hva det egentlig er grunnlag for.

Vi kjenner ikke konsekvensene stengte skoler konkret har hatt for utviklingen og læringen til elevene, men vi vet at mange er bekymret for hva de vil ha å si for dem videre.

Per Lauvås, prodekan for undervisning (Høyskolen Kristiania) og Hele Lie Røhr, prodekan for forskning (Høyskolen Kristiania)

Vi vet at standpunktkarakterer i snitt er høyere enn eksamenskarakterer. Eksamen gir oss dessuten en ekstra kvalitetssikring med ekstern vurdering.

Det er også grunn til å tro at det er store, individuelle forskjeller i mulig læringstap fra digital undervisning. For det første har det vært betydelige geografiske forskjeller i hvor mye hjemmeskole elevene har hatt. For det andre viser FHIs oppsummering at barn av foreldre med såkalt lav sosioøkonomisk status (lav utdanning og stram økonomi), eller med minoritetsbakgrunn, har opplevd større negative konsekvenser av stengte skoler enn andre grupper.

Vi må derfor være forberedt på store individuelle forskjeller, høyere strykprosent, lavere gjennomføringsgrad og lavere karaktersnitt. Kanskje er frykten for kunnskapshull for stor, men vi bør heller ikke være naive.

Som universitet og høgskoler har vi et ansvar for å gi studentene best mulig utgangspunkt for å gjennomføre studiene. Vi må derfor ta høyde for at neste års førsteårskull har hatt andre faglige forutsetninger enn det vi har vært vant til.

I tillegg til læringstap vil studentene også være preget av lite sosial trening, som blant annet innebærer lite faglig samarbeid og fellesskap. I pandemien har unge rapportert om økt følelse av ensomhet, og bekymringen er stor for mange unges psykiske helse.

Med helt eller delvis stengte skoler har de gått glipp av verdifull sosial trening i en periode som er sosialt viktig i overgangen fra barn til voksen.

Nyeste artikler

Mest lest

De som møter hos til høsten er i tillegg, som andre kull, i mange tilfeller unge mennesker som flytter til en ny by uten etablerte sosiale nettverk. Det er allerede en sårbar situasjon. Dersom det faglige sjokket også blir for stort, er fallhøyden stor for mange unge studenter.

Derfor må vi i universitets- og høyskolesektoren være rause med faglige og sosiale tiltak fra første dag, som skal hjelpe studentene til å føle seg trygge i en ny og ukjent studenthverdag.

Dette krever kreativ, kunnskapsbasert og gjennomtenkt planlegging fra hver institusjon. Som et startskudd for å tenke ut tiltak, legger vi her fram noen eksempler på hva vi kan gjøre.

  • Jevnlige intensivøkter for å dekke kunnskapshull. Utfordring: vi vet lite om hvilke kunnskapshull studentene har. Har studentene dårligere matematikkunnskaper, har de dårligere skrivetrening, eller har de mindre trening på refleksjon og diskusjon, eller presentasjoner? Betyr den usikkerheten at vi bør starte høstsemesteret med kompetansekartlegging?
  • Fleksible tiltak for å tette kunnskapshull – løsninger må settes inn der det er behov
  • Studentenes viktigste læringsarena er ikke alene hjemme på hybelen, men på campus. Legg til rette for gode faglige samarbeid.
  • Tilhørighet og trivsel er grunnleggende for læring, og førsteårsstudentene vil være ekstra utsatt. Oppfordre til, og bistå med tilrettelegging av, sosiale (også utenomfaglige) aktiviteter – langt utover fadderuka.
  • Innføre tiltak for godt klassemiljø, sterke sosiale nettverk og faglige diskusjoner på campus.

Trygghet, læringsglede og motivasjon bør være særlig viktige prioriteringer for tiltakene vi setter inn. Vi må være forberedt på at studentene vil kunne trenge ekstra tid og rom for å hente seg inn. Vi må møte studentene gjennom å anerkjenne deres uvanlige situasjon og utgangspunkt for høyere utdanning. Vi må være oppmerksomme på utfordringer så vel som studentenes forventninger.

Oppfølgingstiltak bør derfor også videreutvikles i samarbeid med studentgruppen. Vi må sikre gode læringsfellesskap og kompensere der vi kan for tapt læring.

Vi kjenner ikke konsekvensene stengte skoler konkret har hatt for utviklingen og læringen til elevene, men vi vet at mange er bekymret for hva de vil ha å si for dem videre. Det må vi ta på største alvor, og derfor hjelpe studentene tilbake på rett spor.

Vi på Høyskolen Kristiania tar utfordringen, og vil gjøre vårt beste for å skape et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt for en god studiehverdag i ukene og årene som kommer.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

pandemi meninger kvalitet i utdanningen høyskolen kristiania helene lie røhr studiestart studenter studenthelse per lauvås debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS