Debatt lauvås og røhr

Høstens førsteårs­studenter trenger særskilte tiltak

«Høstens førsteårsstudenter har et uvanlig utgangspunkt for høyere utdanning. Det må universitets- og høyskolesektoren ta høyde for når vi møter studentene til høsten», skriver to prodekaner ved Høyskolen Kristiania.

Årets førsteårsstudenter har gått gjennom videregående sterkt preget av hjemmeskole, digital undervisning og lite sosial trening, skriver Lie Røhr og Lauvås.
Årets førsteårsstudenter har gått gjennom videregående sterkt preget av hjemmeskole, digital undervisning og lite sosial trening, skriver Lie Røhr og Lauvås.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Koronapandemien har gitt neste års førsteårsstudenter et utgangspunkt for høyere utdanning som ikke kan sammenlignes med tidligere kull: Alle tre årene på videregående skole har vært sterkt preget av hjemmeskole og lite sosial trening.

Disse studentene har måttet tåle delvis digital undervisning i omtrent to år. Forskningen som foreligger, oppsummert av Folkehelseinstituttet (FHI), peker på at elevene lærer mindre med digital undervisning.

Samtidig vet vi så langt lite om hvilke kunnskapshull det konkret er snakk om. Er det for eksempel spesifikke kompetanser eller spesifikke fag de i snitt er svakere i?

Samtidig vil høstens førsteårsstudenter ha lite eksamenstrening. De har ikke gjennomført eksamen i løpet av videregående skole, og mangler på den måten trening i den vanligste evalueringsformen i høyere utdanning. Og uten avgangseksamen, som regjeringen nå har avlyst, vil mange ha høyere poengsum på vitnemålet enn hva det egentlig er grunnlag for.

Vi kjenner ikke konsekvensene stengte skoler konkret har hatt for utviklingen og læringen til elevene, men vi vet at mange er bekymret for hva de vil ha å si for dem videre.

Per Lauvås, prodekan for undervisning (Høyskolen Kristiania) og Hele Lie Røhr, prodekan for forskning (Høyskolen Kristiania)

Vi vet at standpunktkarakterer i snitt er høyere enn eksamenskarakterer. Eksamen gir oss dessuten en ekstra kvalitetssikring med ekstern vurdering.

Det er også grunn til å tro at det er store, individuelle forskjeller i mulig læringstap fra digital undervisning. For det første har det vært betydelige geografiske forskjeller i hvor mye hjemmeskole elevene har hatt. For det andre viser FHIs oppsummering at barn av foreldre med såkalt lav sosioøkonomisk status (lav utdanning og stram økonomi), eller med minoritetsbakgrunn, har opplevd større negative konsekvenser av stengte skoler enn andre grupper.

Vi må derfor være forberedt på store individuelle forskjeller, høyere strykprosent, lavere gjennomføringsgrad og lavere karaktersnitt. Kanskje er frykten for kunnskapshull for stor, men vi bør heller ikke være naive.

Som universitet og høgskoler har vi et ansvar for å gi studentene best mulig utgangspunkt for å gjennomføre studiene. Vi må derfor ta høyde for at neste års førsteårskull har hatt andre faglige forutsetninger enn det vi har vært vant til.

I tillegg til læringstap vil studentene også være preget av lite sosial trening, som blant annet innebærer lite faglig samarbeid og fellesskap. I pandemien har unge rapportert om økt følelse av ensomhet, og bekymringen er stor for mange unges psykiske helse.

Med helt eller delvis stengte skoler har de gått glipp av verdifull sosial trening i en periode som er sosialt viktig i overgangen fra barn til voksen.

De som møter hos til høsten er i tillegg, som andre kull, i mange tilfeller unge mennesker som flytter til en ny by uten etablerte sosiale nettverk. Det er allerede en sårbar situasjon. Dersom det faglige sjokket også blir for stort, er fallhøyden stor for mange unge studenter.

Derfor må vi i universitets- og høyskolesektoren være rause med faglige og sosiale tiltak fra første dag, som skal hjelpe studentene til å føle seg trygge i en ny og ukjent studenthverdag.

Dette krever kreativ, kunnskapsbasert og gjennomtenkt planlegging fra hver institusjon. Som et startskudd for å tenke ut tiltak, legger vi her fram noen eksempler på hva vi kan gjøre.

  • Jevnlige intensivøkter for å dekke kunnskapshull. Utfordring: vi vet lite om hvilke kunnskapshull studentene har. Har studentene dårligere matematikkunnskaper, har de dårligere skrivetrening, eller har de mindre trening på refleksjon og diskusjon, eller presentasjoner? Betyr den usikkerheten at vi bør starte høstsemesteret med kompetansekartlegging?
  • Fleksible tiltak for å tette kunnskapshull – løsninger må settes inn der det er behov
  • Studentenes viktigste læringsarena er ikke alene hjemme på hybelen, men på campus. Legg til rette for gode faglige samarbeid.
  • Tilhørighet og trivsel er grunnleggende for læring, og førsteårsstudentene vil være ekstra utsatt. Oppfordre til, og bistå med tilrettelegging av, sosiale (også utenomfaglige) aktiviteter – langt utover fadderuka.
  • Innføre tiltak for godt klassemiljø, sterke sosiale nettverk og faglige diskusjoner på campus.

Trygghet, læringsglede og motivasjon bør være særlig viktige prioriteringer for tiltakene vi setter inn. Vi må være forberedt på at studentene vil kunne trenge ekstra tid og rom for å hente seg inn. Vi må møte studentene gjennom å anerkjenne deres uvanlige situasjon og utgangspunkt for høyere utdanning. Vi må være oppmerksomme på utfordringer så vel som studentenes forventninger.

Oppfølgingstiltak bør derfor også videreutvikles i samarbeid med studentgruppen. Vi må sikre gode læringsfellesskap og kompensere der vi kan for tapt læring.

Vi kjenner ikke konsekvensene stengte skoler konkret har hatt for utviklingen og læringen til elevene, men vi vet at mange er bekymret for hva de vil ha å si for dem videre. Det må vi ta på største alvor, og derfor hjelpe studentene tilbake på rett spor.

Vi på Høyskolen Kristiania tar utfordringen, og vil gjøre vårt beste for å skape et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt for en god studiehverdag i ukene og årene som kommer.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS