SELVPLAGIAT

Hoel: — Denne dommen lever vi godt med 

Her er reaksjonene på høyesterettsdommen, som fastslår at selvplagiat ikke var fusk. Statsråd Oddmund Hoel (Sp) mener dommen avklarer viktige spørsmål.

Oddmund Hoel mener dommen fra Høyesterett gir avklaringer til staten om viktige prinsipielle spørsmål.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres 

— Denne dommen lever vi godt med. For staten var det viktig å få avklart en del viktige prinsipielle spørsmål av Høyesterett, og det har vi fått, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel om Høyesteretts dom i selvplagiat-saken.

En student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en tidligere ikke bestått eksamen.

Hun tok saken til retten. Hun tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten. Kunnskapsdepartementet anket dommen til Høyesterett. 

Onsdag fastslo Høyesterett at utestengelsen var ugyldig

— Vi forstår at dette har vært en belastning for studenten det gjelder. Kunnskapsdepartementet har vært tydelig på at vi har ønsket å dekke studentens saksomkostninger, uansett utfall, sier Hoel i en skriftlig kommentar til Khrono.

— Grunnen til at Kunnskapsdepartementet anket denne dommen, var at vi mente dommen i lagmannsretten skapte uheldig usikkerhet om hvilken mulighet universiteter og høyskoler har til å regulere fusk i sine egne regelverk. Der har Høyesterett nå gitt viktige avklaringer, sier Hoel.

Khrono har ikke fått tak i studentens advokat Magnus Stray Vyrje for en kommentar. 

Høgskolen: —Vanskelig situasjon for studenten

I en skriftlig kommentar sier prorektor for utdanning Stine Grønvold ved Høgskolen i Innlandet at de tar dommen til etterretning, og at de skal bruke noe tid på å sette seg grundig inn i den. 

— Vi har stor forståelse for den vanskelige situasjonen som studenten har stått i. Vi håper og tror at avklaringene som dommen gir vil være med på å sørge for at regelverket knyttet til fusk i fremtiden blir mer forståelig og enklere å forholde seg til for både studentene og utdanningsinstitusjonene, skriver hun. 

Grønvold skriver videre at saken har reist prinsipielle spørsmål, blant annet om institusjonenes rett til å fastsette egne forskrifter om fusk, og at dommen er oppklarende. 

— Full seier for studenten 

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes, har engasjert seg i saken helt siden studenten først tapte i Oslo tingrett i fjor vår. Han opprettet blant annet et opprop til støtte for studenten. Han kaller Høyesteretts dom en full seier for studenten.

— Dommen er så tydelig som man kunne håpet på. Den konkluderer på en måte som er vårt rettssystem verdig. 

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener saken fastslår et viktig prinsipp om gjenbruk av eget arbeid.

Gisle Selnes sier han ikke forstår begrunnelsen for at Kunnskapsdepartementet anket.

— Dette er en viktig seier for norske studenters rettssikkerhet! Det er helt uforholdsmessig at en student felles for fusk og blir dratt hele heien til høyesterett, for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamen hun ikke har fått uttelling for, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding. 

— Denne saken står og faller på at vi i dag har et uforutsigbart, lite transparent og urettferdig fuskeregelverk som ikke likebehandler studentene på tvers av institusjonene, samt et for svakt nasjonalt lovverk som ikke sikrer studentenes grunnleggende rettssikkerhet, sier studentleder Hovdenak.

Mener departementet bør gå gjennom saker 

I et innlegg i Khrono skriver jussprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen Kunnskapsdepartementet ikke burde anket. 

Han skriver at ankesaken bare i liten grad ville kaste et klargjørende lys på framtidige ankesaker.

«Gitt dette, ville det eneste rasjonelle vært å godta lagmannsrettens dom, der staten tapte. Departementet burde lagt avgjørende vekt på hensynet til studenten, som kan ha fått flere år av sitt liv satt på vent frem til endelig dom», skriver han. 

Johan Giertsen,

Kunnskapsdepartementet bør nå ta initiativ til en gjennomgang av saker der studenter er utestengt for gjenbruk, med vurdering av omgjøring til gunst for studentene, mener Giertsen, som tidligere har vært leder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning.

Han mener også institusjonene bør vurdere å omgjøre utestengelsesvedtak. 

Terje Einarsen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, synes også Kunnskapsdepartementet burde godtatt dommen i lagmannsretten. 

— Det er jo veldig marginalt hvor mye denne dommen vil ha å si i fremtiden. Sånn sett burde staten bare godtatt den dommen i lagmannsretten, det er min mening, sier han, med henvisning til at det har kommet nye fuskeregler, og at studenten ikke ville blitt felt for fusk etter de nye reglene. 

Skulle ønske Høyesterett gikk lenger 

Einarsen skulle imidlertid ønske at Høyesterett gikk lenger i sin dom. 

— De vil ikke legge inn noe krav til klanderverdighet i fuskebegrepet, sier han. 

Dette er i samsvar med en dom fra 2015, og hvis de skulle endret på dette, måtte de ha behandlet saken i storkammer, sier han. Storkammer betyr at saken betyr med 11 dommere eller av en samlet Høyesterett. 

— Det er på hengende året at studenten får medhold her, sier Terje Einarsen.

— Det er på hengende året at studenten får medhold her. Hvis studenten ikke hadde strøket på den første eksamenen, hadde dette vært fusk.

Han tolker dommen dit hen at Høyesterett ikke mener at gjenbruk av egen tekst, uten anonym henvisning, er tillatt. Det avgjørende er at studenten ikke hadde fått uttelling for den første teksten.

— Jeg tenker at det er en ganske vilkårlig forskjell sett i lys av at det gjaldt en hjemmeeksamen hvor alle hjelpemidler var tillatt, også egne forhåndsnotater. Det er min oppfatning at dette ikke burde vært ansett som fusk uansett. 

Kritisk til anken

Litteraturprofessor Gisle Selnes har også vært svært kritisk til Kunnskapsdepartementets avgjørelse om å anke saken inn for Høyesterett. 

Han ser at Høyesterett har lagt viss vekt på at selvplagiat er tatt inn i den nye universitets- og høgskoleloven. 

— Det er med på å gjøre hele anken ekstra spesiell. Jeg forstår fremdeles ikke begrunnelsen for den. Departementet burde tatt dommen i lagmannsretten til etterretning fordi den er grundig og god. Det samme kan ikke sies om anken til Regjeringsadvokaten, sier han. 

Selnes håper den politiske ledelsen i departementet tar dommen til etterretning.

— Jeg håper de går i seg og tenker gjennom hva denne saken har innebåret for det akademiske fellesskapet og spesielt den forfulgte studenten som har hatt denne saken gående måned etter måned, sier Selnes. 

Powered by Labrador CMS