Juks

Dom i sak om selvplagiat: Studenten fusket ikke 

Studenten som ble utestengt etter å ha gjenbrukt sin egen tekst, fusket ikke, fastslår Høyesterett i fersk dom. Hun ble utestengt i ett år, men utestengelsen var ugyldig. 

Studentens advokat Magnus Stray Vyrje (t.v.) og advokat Erlend Baldersheim hos Regjeringsadvokaten under rettssaken i Høyesterett i september.
Publisert Sist oppdatert

Det går fram av avgjørelsen fra Høyesterett i den mye omtalte selvplagiatsaken. Der ble en student ved Høgskolen i Innlandet utestengt i ett år for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en tidligere ikke bestått eksamen.

Men utestengelsen var ugyldig, fastslår Høyesterett. 

Høyesterett uttaler at studenten objektivt sett handlet i strid med forskriften som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser. Handlingen kan likevel ikke anses som fusk fordi den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig.

Det sentrale siktemålet med forbudet mot skjult gjenbruk, er å forhindre at en student oppnår dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.

Høyesterett legger også en viss vekt på at loven og forskriften er endret etter studentens eksamenslevering, slik at gjenbruken i dag ikke er å regne som fusk.

Les hele dommen her. 

Dette er saken

Det var i 2021 at en kvinnelig student ved Høgskolen i Innlandet under en konteeksamen kopierte to avsnitt fra en tidligere hjemmeeksamen som hun hadde strøket på, uten å oppgi seg selv som kilde.

De to avsnittene utgjorde elleve prosent av besvarelsen og førte til at kvinnen ble utestengt i ett år.

Hun saksøkte staten for avgjørelsen, og krevde at vedtaket ble kjent ugyldig. Studenten tapte i tingretten, men anket og vant fram til lagmannsretten.

Lagmannsretten la i sin vurdering vekt på at det må tas utgangspunkt i de retningslinjene høgskolen ga for eksamensgjennomføringen, og i oppgaven ble det presisert at det skulle skrives referanser etter APA-regelverket

I dommen viste retten til at dette regelverket tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang. 

Staten anket videre til Høyesterett, en anke som provoserte BI-student Kristoffer Rytterager såpass at han begynte jakten på tekstlikhet i statsråd Sandra Borch sin masteroppgave. Borch endte som kjent med å gå av i kjølvannet av dette.

Høyesterett brukte halvannen dag på å behandle saken. Den har nå altså forkastet anken til staten. 

Her kan du lese våre saker fra dag en, og fra dag to, av rettssaken.

Slik begrunnes dommen 

Dommen tar utgangspunkt i det som var gjeldende regler for fusk høsten 2021.

«Ved å gjengi de to avsnittene uten referanse må det etter mitt syn legges til grunn at A objektiv sett handlet i strid med forskriften», skriver førstvoterende dommer Kine Steinsvik i dommen, og de andre dommerne er enige. 

Ordlyden i forskriften til Høgskolen i Innlandet er klar.

I forskriftens paragraf 8-1 stod det blant annet at det regnes som fusk «å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger».

Og videre: 

«Referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden.»

Høyesterett er videre enige med statens argumenter om at å gjenbruke egen tekst kan gi studenten en fordel på eksamen, og at skjult gjenbruk kan innebære at besvarelsen ikke fullt ut representerer et selvstendig arbeid. 

Men deretter påpeker den at avsnittene besto av parafrasering av relevant faglitteratur som studenten hadde tilegnet seg i løpet av kurset. Studenten hadde også korrekt oppgitt referanser til de primære kildene i disse avsnittene. 

«Klart mindre alvorlig»

«Selv om også skjult gjenbruk av slik parafrasering rammes av ordlyden i forskriften § 8-1, og parafrasering kan være egnet til å vise at studenten har forstått innholdet i den teksten det gjengis fra, må gjenbruken her anses klart mindre alvorlig enn for eksempel plagiat i form av gjengivelse av andres arbeid uten kildehenvisning.»

Det kan imidlertid være fusk, selv om gjenbruken ikke har gitt noen åpenbare fordeler. 

Men dommeren skriver at slik hun forstår forskriftens forbud mot skjult gjenbruk, er hovedpoenget å hindre at studenten får dobbelt uttelling for det samme innholdet. 

«Dette underbygges av at ordlyden bare rammer tidligere «eksamensarbeider», som forutsetningsvis har vært innlevert. Egne notater og lignende som studenten gjenbruker, faller som nevnt utenfor. Når teksten som gjenbrukes, stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til. Da den tidligere innleverte besvarelsen var underkjent, er det åpenbart at A ikke kunne oppnå noen fordel i form av dobbelt uttelling ved den skjulte gjenbruken.»

Nye regler

Høyesterett legger også en viss vekt på at det har kommet nye regler etter at studenten ble utestengt. Disse fastslår at såkalt selvplagiat av arbeider studenten ikke har fått uttelling for, ikke er fusk.

«Jeg har funnet rettsstridsvurderingen vanskelig. Etter en samlet vurdering, der jeg også har lagt en viss vekt på den endrede rettstilstanden, har jeg blitt stående ved at As skjulte gjenbruk av to avsnitt fra den tidligere underkjente eksamensbesvarelsen ikke kan regnes som fusk i strid med universitets- og høyskoleloven § 4-8, jf. § 4—7 og forskriften § 8-1», står det i dommen. 

Selnes: — Forstår ikke begrunnelsen for anken 

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes, har engasjert seg i saken helt siden studenten først tapte i Oslo tingrett i fjor vår. Han opprettet blant annet et opprop til støtte for studenten. Han kaller Høyesteretts dom en full seier for studenten.

— Dommen er så tydelig som man kunne håpet på. Den konkluderer på en måte som er vårt rettssystem verdig. Han har vært svært kritisk til Kunnskapsdepartementets avgjørelse om å anke saken inn for Høyesterett.

— Jeg ser at Høyesterett har lagt en viss vekt på at selvplagiat er tatt inn i den nye Universitet- og høgskoleloven. Det er med på å gjøre hele anken ekstra spesiell. Jeg forstår fremdeles ikke begrunnelsen for den. Departementet burde tatt dommen i lagmannsretten til etterretning fordi den er grundig og god. Det samme kan ikke sies om anken til Regjeringsadvokaten.

Han håper den politiske ledelsen i departementet tar dommen til etterretning.

— Jeg håper de går i seg og tenker gjennom hva denne saken har innebåret for det akademiske fellesskapet og spesielt den forfulgte studenten som har hatt denne saken gående måned etter måned.

Powered by Labrador CMS