LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
fusk
Selvplagiat i Høyesterett:
— Urettferdig overfor andre studenter
Staten la ned påstand om at det opprinnelige fuskevedtaket fra Felles klagenemnd blir stadfestet, men med utestengelse i ett og ikke to semestre.
Publisert
Sist oppdatert
Den såkalte selvplagiatsaken ved Høgskolen i Innlandet er inne i sin siste fase.
En student ble felt for fusk og utestengt i ett år etter at hun på en hjemmeeksamen kopierte to avsnitt fra en besvarelse hun tidligere hadde levert, uten å oppgi seg selv som kilde.
Eksamenen, som hun avla i 2021, var en konteeksamen. Besvarelsen hun kopierte fra, hadde hun strøket på.
De to avsnittene utgjorde 11 prosent av besvarelsen.
Hun saksøkte staten og krevde fuskevedtaket kjent ugyldig. Hun tapte i tingretten, men vant fram i lagmannsretten.
Staten anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett. Saken har vakt mye oppmerksomhet både i og utenfor akademia. Tirsdag startet ankebehandlingen i Høyesterett.
Du kan følge sakens siste dag i Høyesterett direkte på Khrono fra klokka 9 onsdag 11. september.
Ikke «selvplagiat», men «skjult gjenbruk»
Selve begrepet «selvplagiat» har fått mye kritikk i kunnskapssektoren, og regjeringsadvokat Erlend Baldersheim brukte i retten tirsdag gjennomgående begrepet «skjult gjenbruk».
Han mener blant annet at «selvplagiat» gir inntrykk av at det ligner mer på tradisjonelt plagiat enn det som er tilfelle.
— Regelbruddet er det som i universitets- og høgskolesektoren er kjent som skjult gjenbruk på eksamen, sa han.
Det betyr at en student kopierer tekst fra en tidligere eksamen vedkommende selv har skrevet, og limer det inn i en ny eksamen — uten å si fra om det, forklarte Baldersheim.
Kandidaten underslår at den nye teksten inneholder gammel tekst, sa han.
— Leseren, sensoren i første rekke, blir holdt i mørket om dette forholdet. Og kandidaten kan ha fått en mulig fordel, sa Baldersheim.
Fordelen oppnås ved at en gammel tekst presenteres som ny. Og studenten får bedre tid til andre ting i besvarelsen, argumenterte Baldersheim.
— Det er urettferdig overfor andre studenter. En får en fordel ved at man ikke er åpen om den snarveien man har tatt, sa han.
Viste til eksamensforskriften
Han viste til at det står tydelig i eksamensforskriften til Høgskolen i Innlandet (HINN) at slikt gjenbruk ikke er tillatt.
Universitets- og høgskoleloven definerer ikke fusk. Det er det opp til institusjonene å gjøre i sine forskrifter.
I HINNs forskrift står det blant annet at «besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.»
Da lagmannsretten fastslo at studenten ikke hadde fusket, la den blant annet vekt på at det i eksamensoppgaven ble presisert at det skulle skrives referanser etter det såkalte APA-regelverket.
I dommen viste lagmannsretten til at dette regelverket tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang. Og gjenbruken var av begrenset omfang, 11 prosent av besvarelsen, bemerket retten.
Også uavhengig av APA-reglene, var det etter «en samlet vurdering» ikke fusk, mente lagmannsretten.
Den mente at eksamensforskriften til høgskolen måtte tolkes i sammenheng med «andre relevante hensyn».
Det at det var en ikke bestått hjemmeeksamen, at gjenbruken var begrenset og at den kopierte teksten hovedsakelig var parafrasering av to forfattere, som det var gitt korrekt kildehenvisning til, talte for at det ikke var fusk, mente den.
Uenig i «samlet vurdering»
Regjeringsadvokaten er uenig i APA-reglenes betydning for saken, og lagmannsrettens tolkning av disse.
I sitt sluttinnlegg skriver han at det ikke sto noe om at HINNs eksamensforskrift gjaldt, men bare at kilder og referanser burde gis i den såkalte APA-stilen.
I eksamensoppgaven var det også lenket til HINNs nettsider, der det sto at et eksempel på eksamensfusk er å levere inn egne tidligere innleverte tekster.
Baldersheim protesterer også mot at lagmannsretten gjorde en «samlet vurdering» av om gjenbruken var fusk etter eksamensforskriften. Staten mener denne tilnærmingen ikke har dekning i rettskilder, at den er vanskelig å forstå og ikke mulig å bruke.
Påstand om utestengelse i ett semester
Regjeringsadvokaten nedla påstand om at det opprinnelige fuskevedtaket fra klageorganet Felles klagenemnd blir stadfestet. Men regjeringsadvokaten mener at utestengelsen kun skal være ett semester, ikke to, som i det opprinnelige vedtaket.
Dette fordi det er uklart hva slags opplæring studenten, som har mesteparten av utdanningen sin fra et annet land, har fått av kildeopplæring derfra.
Regjeringsadvokaten viste også til at 11 prosent var kopiert, og det finnes langt grovere tilfeller. Et siste moment er at hun ikke hadde fått bestått på eksamenen hun kopierte fra.
Siden studenten ble utestengt for fusk, har det kommet en ny universitets- og høgskolelov.
Forarbeidene til loven presiserer at såkalt selvplagiat skal straffes mildere enn vanlig plagiat. Dessuten skal gjenbruk av upublisert arbeid, som ikke har gitt uttelling, ikke regnes som fusk.
Studenten ville altså ikke blitt felt for fusk etter den nye loven.
— Hvorfor poenget med å ta saken til Høyesterett da? Hva prøver dere å oppnå?
— Den problemstillingen som her blir behandlet, oppsto før og uavhengig av den nye loven, og var aktuell før den nye loven, og den hadde vært aktuell også om rettstilstanden hadde blitt videreført. Så det er av verdi både av hensyn til institusjonen som har praktisert regelverket, og studenter som har verserende saker etter det gamle regelverket, å få avklart hva som gjaldt etter den gamle loven, sier Erlend Baldersheim til Khrono.
— Man fikk jo en avklaring i lagmannsretten. Men dere valgte å anke?
— Det lagmannsretten gjorde, var å gi uttrykk for en rettsforståelse som det var litt krevende å tilegne seg. Det var vanskelig å se hva lagmannsretten gjorde. Var det en tolkning av loven? Var det en tolkning av forskriften? Og lagmannsrettens forståelse kunne bli vanskelig å praktisere for institusjonene, for den var skjønnsmessig. Og da er det nyttig med en avklaring i Høyesterett.
— Men de skulle vel ikke praktisere dette, i og med at loven er endret?
— Det vil være et sett med saker som er under behandling, og som vil bli behandlet etter det regelverket institusjonene hadde på det tidspunktet.
Studentens advokat: Har ikke fått dobbel uttelling
Studentens advokat Magnus Stray Vyrje begynte mot slutten av dagen på sin prosedyre.
Han la blant annet vekt på at studenten hadde strøket på besvarelsen hun hadde kopiert fra. Hun hadde altså ikke fått dobbel uttelling. Teksten var hennes egen, hun hadde ikke plagiert fra noen andre, og avsnittene oppsummerte hennes egne kunnskaper.
Denne saken er ikke bare juss, men handler om faglig, betryggende akademiske vurderinger, sa Vyrje. Han sa at staten forsøker å gjøre saken til «excel-ark-juss».
— Det er forskjell på fuskehandlinger. Hvis en student legger igjen ulovlige hjelpemidler på eksamensbordet, er det fusk. Men hvis studenten gjenbruker formuleringer fra en tidligere besvarelse, må man se på hvor mye gjenbruk har egentlig skjedd her. Man må ikke glemme at det er en akademisk vurdering som skal gjøres her. Dette er ikke «excel-ark-juss».
Hvordan henvise til seg selv anonymt?
Hvordan studenter faktisk skal vise til egne arbeider, ble også et tema i retten. Eksamensbesvarelser er anonyme, men hvis man referer til eget navn, er man ikke lenger anonym.
Regjeringsadvokat Baldersheim viste til retningslinjer som sier at studenten kan oppgi «eget arbeid» istedenfor navnet.
Magnus Stray Vyrje gjorde et poeng av dette.
— Da kan en student bli utestengt for å unnlate å ta med en kildehenvisning der det skulle stått «kilde utelatt». Da er vi på en marginal fuskehandling, sa han.
