Hjelper internasjonale studenter med å vende tilbake til Kyiv

Gdańsk (Khrono): — Det er smertefullt for oss å se denne hjerneflukten, og vi ser den virkelig.

Kseniia Smyrnova legger ekstra trykk på ordet smertefullt.

Det er ett år siden vi møttes sist, den gangen i Budapest. Smyrnova hadde nettopp tegnet opp et bilde for europeiske universitetsledere over ødeleggelsene på ukrainske universiteter, som var bombet og beskutt av russiske styrker etter at Russland invaderte Ukraina.

Hun beskrev også en frykt for hjerneflukt fra det krigsherjede hjemlandet.

Når vi møtes et år senere, i Gdańsk nord i Polen, under årskonferansen til European University Association, er ikke bekymringen for hjerneflukt blitt mindre. Og hun er langt fra den eneste som uttrykker en slik bekymring.

— Det er svært små sjanser for at kvinnelige studenter og professorer som har reist, skal komme tilbake. De som har familie her, ektemenn, vil komme tilbake, men sjansen for at unge kvinnelige studenter som reiste og studerer, kommer tilbake, er små. En av de store utfordringene for gjenoppbygging etter krigen er å få hjem folkene våre. Uten folk er det vanskelig å snakke om en meningsfull gjenoppbygging, sa for eksempel Inna Sovsun, professor ved Kyiv School of Economics, parlamentsmedlem og tidligere viseminister for utdanning og forskning i Ukraina, til Khrono tidligere i år.

Flere vender tilbake

Men ifølge Kseniia Smyrnova er ikke bildet entydig. Samtidig som hun beskriver det som smertefullt å se hjerneflukten, peker viserektoren også på en annen, motsatt tendens.

— Flere av studentene og professorene våre kommer tilbake, sier hun til Khrono.

Smyrnova er viserektor for utdanning ved Taras Shevchenko National University i Kyiv, landets største og mest prestisjefylt universitet.

Nå kan hun altså fortelle om studenter og ansatte som vender tilbake til universitetet. Blant dem er det flere internasjonale studenter, som var blant millionene som flyktet fra landet etter den russiske invasjonen.

Det var innskrevet 76.000 internasjonale studenter ved ukrainske universiteter, i byer som Kyiv og Kharkiv.

les også

Bombede universiteter skaper frykt for hjerneflukt fra Ukraina

Det er store forskjeller på hvor hardt rammet universitetene er i ulike deler av landet. Mens det knapt er krigsskader på universiteter vest i landet, er situasjonen en helt annen i en viktig universitetsby som Kharkiv. Universitetene i Kharkiv-regionen kan ikke fungere annet enn på nett.

Da vi møttes i 2022, fortalte Smyrnova at undervisningen ved Taras Shevchenko National University var gjenopptatt igjen i april samme år, da de rundt 30.000 studentene kunne logge seg på digitalt for å få fjernundervisning. Ett år senere forteller hun at de i september forsøkte seg med noe fysisk undervisning for de som var i Kyiv, men at de gikk tilbake til kun undervisning på nett etter flere angrep mot hovedstaden som også førte til skader på universitetet.

Planlegger mer fysisk undervisning

Nå har de igjen begynt med noe fysisk undervisning og Smyrnova sier at de har planer om å få på plass mer fysisk undervisning ved semesterstart til høsten.

Ved enkelte fakulteter er fortsatt all undervisning på nett. Smyrnova understreker at de blant annet er avhengige av bomberom for å kunne åpne for fysisk undervisning.

Viserektoren forteller at de nå hjelper internasjonale studenter med å søke om transittvisum for å kunne reise inn i Ukraina via et av nabolandene.

les også

Ukrainsk professor: — Jeg er ekstremt bekymret for hjerneflukt

Hun sier de har mange internasjonale studenter som kommer tilbake for å få undervisning på campus.

— De sier at de endelig kommer hjem, de kaller Kyiv sitt andre hjem og kommer tilbake.

Men hun understreker at det er forskjeller mellom ulike deler av landet. Noen steder er det ikke mulig med fysisk undervisning, mens situasjonen er en helt annen vest i landet.

Skader etter russiske angrep

Smyrnova beskriver en endret stemning i Kyiv.

— I starten var det en følelse av frykt og uforutsigbarhet, og vi gikk selvsagt over til undervisning på nett. Vi var sjokkerte over ødeleggelsene, vi kunne se med egne øyne ting som vi hadde lest om i historiebøkene, fra andre verdenskrig. Det var voldsomt. Men det siste året har vist oss at vi kan jobbe under nye forhold.

Hun legger til at den samme frykten som de følte da krigen startet, kom tilbake i høst og vinter, men ikke med det samme sjokket som i starten. De har lært seg å leve med det.

— Det er en absurd ting å lære seg å leve med, men vi må, sier hun.

Smyrnova argumenterer for at det etter krigen trengs en «marshallplan» for gjenoppbygging av høyere utdanning, forskning og kultur i Ukraina. Det må utvikles på flere plan, sier hun og peker på både allianser med universiteter i andre land og en modernisering av sektoren i Ukraina, som elementer i en slik plan.

les også

Hun leder Ukrainas forskningsråd: — Dette er min frontlinje

Samtidig peker hun på flere mer presserende utfordringer. Blant annet økonomiske.

— Som et offentlig universitet finansieres vi av staten. Vi hadde store ambisjoner, planer om å bygge nye laboratorier og studenthjem, sier Smyrnova og legger til at alt av midler som skulle gå til dette, ble overført til det ukrainske forsvaret etter det russiske invasjonen.

Budsjettkutt gjør det ekstra viktig med samarbeid og støtte fra universiteter i andre land.

På toppen av dette forteller viserektoren om skader på universitetet, blant annet etter et russiske angrep nyttårsaften. Hun beskriver blant annet skader på laboratorier og datautstyr. De har nå behov for både teknisk støtte, datamaskiner og utstyr til laboratoriene, sier hun.

Millioner på flukt

Da vi møtte Smyrnova i 2022, viste tall fra det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet at fem universiteter var ødelagt, mens 38 var skadet.

Ett år senere er tallene langt høyere. En opptelling vi gjorde ett år etter invasjonen, viste at ni universiteter skal være helt ødelagt, mens 58 er skadet. Til sammen var 3098 utdanningsinstitusjoner, på alle nivåer, bombet og beskutt i løpet av ett år med krig, ifølge ukrainske myndigheter. 438 av dem skal ha blitt helt ødelagt.

FN anslår nå at det er over 8,2 millioner ukrainske flyktninger rundt om i Europa, i tillegg til flere millioner som er på flukt i eget land. Hvor mange akademikere som har forlatt landet er uklart, det verserer ulike anslag, som Khrono har skrevet om tidligere.

les også

Lånekassen krever at de skal bo i en krigsherjet ukrainsk by