For å gi studiestøtte krever Lånekassen at de skal bo i en krigsherjet ukrainsk by

Søsknene Nora (24) og Mohammed Alizi (26) hadde ikke trodd at Russland kom til å invadere Ukraina da de reiste hjem til Norge i vinterferien i fjor. Universitetet sa at det ikke var noen grunn til panikk. Russland truet jo med krig hvert år. Søsknene tok nesten ikke med seg noe til Norge, for planen var å reise tilbake til Kharkiv i Ukraina, der de studerte medisin. Men etter hvert som krigen rykket nærmere, sank alvoret inn.

Nora bestemte seg etter hvert for å bli i Norge, mens Mohammed var fast bestemt på å reise tilbake til universitet. Han og moren reiste til flyplassen 23. februar.

— Jeg ombestemte meg det siste minuttet før innsjekkingen stengte, for moren min ble veldig redd. Hun begynte å gråte, og jeg ville ikke skuffe henne, forteller han.

Dagen etter invaderte Russland landet.

Mistet retten på støtte

Å fortsette studiene ved det medisinske universitetet i Kharkiv (KNMU) etter invasjonen, er selvsagt uaktuelt. Dette er blant de byene som har vært hardest rammet av russiske angrep. Det er ikke fysisk undervisning på campusen, som ligger 45 minutter fra den russiske grensen. Men det har tydeligvis ikke norske myndigheter helt tatt innover seg.

Søsknene, som er medisinstudenter på fjerde og tredje året, vil gjerne fullføre studiene.

Som en nødløsning har de fortsatt å studere ved universitetet ved å følge undervisning på nett. De må fortsatt betale skolepenger, som er på 4800 dollar i året. Fram til invasjonen, mens de studerte på campus, fikk de studiestøtte av Lånekassen. Men nå er det slutt. Da Nora kontaktet Lånekassen fikk hun som svar at hvis de «skal ha rett til støtte er det også et vilkår at du bor og oppholder deg ved studiestedet i Kharkiv.»

Og videre:

«Vi har ingen unntak fra dette på grunn av krigen. Vi trenger derfor dokumentasjon fra lærestedet som sier at du bor og oppholder deg i Kharkiv. Dersom du ikke gjør det vil du ikke ha rett på støtte for undervisningsåret 2022-23.»

— Jeg synes det er urettferdig. Vi er her på grunn av krig, og vi er her bare midlertidig. De vil sende oss til krig. Er det dét vi må gjøre for å få støtte, spør Nora Alizi.

— Hele verden vet hva som skjer. De velger å ignorere det, og setter oss i en veldig vanskelig situasjon, istemmer broren.

Ingen ideell løsning

Nora forteller at hun innimellom snakker med en sekretær som fortsatt er fysisk på universitetet.

Hun sier at det er greit én dag, mens neste dag begynner de å bombe.

Universitetet har avtaler med andre universiteter, blant annet i Georgia, om at studentene kan fortsette der som gjestestudenter, fremdeles registrert som studenter ved KNMU. Det er egentlig dette Nora og Mohammed også ønsker, for å studere medisin over nett er, for å si det forsiktig, ingen ideell løsning. De får for eksempel ikke den praksisen de trenger.

Men Nora forteller at Lånekassen ikke kunne hjelpe med dette heller.

— På telefon fikk jeg samme svar som på mail, at jeg ikke får støtte hvis jeg ikke beviser at jeg bor og oppholder meg i Kharkiv, sier hun.

Det er en fortvilt situasjon for de to. Hun sliter med å betale skolepengene, og har ikke klart å betale dette semesteret. Han har begynt å jobbe to ganger i uka, som betyr at han måtte starte nedbetalingen av studielånet.

Internasjonale studenter flyktet

Kharkiv er Ukrainas nest største by og en viktig universitetsby.

Da russiske styrker invaderte landet 24. februar i 2022, ble hverdagen for studenter i byen lagt i grus. Kharkiv kom under intense angrep. Etter noen dager sto landets nest eldste universitet i brann.

les også

Ukrainsk professor og politiker: — Jeg er ekstremt bekymret for hjerneflukt

Det var innskrevet over 76.000 internasjonale studenter ved ukrainske universiteter før invasjonen, mange av dem var i Kharkiv, som har 38 institusjoner innen høyere utdanning. Etter invasjonen flyktet de fra byen, over grensa til nabolandene, blant annet Romania, der Khrono møtte studenter som studerte ved samme universitet som de norske søsknene, og nå flyktet fra krigen.

Ifølge de siste tallene fra det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet skal ett av universitetene i Kharkiv ha blitt ødelagt, mens 23 er skadet, etter å ha blitt bombet og beskutt.

Lånekassen: Unntak ble ikke videreført

På spørsmål fra Khrono opplyser Lånekassen om at det før krigen startet var seks norske studenter i Ukraina.

Vi har spurt hvordan de mener at en norsk student skal kunne bo og oppholde seg i krigsherjede Kharkiv. Det har vi ikke fått svar på.

I en e-post til Khrono sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke at de ikke kan gå inn i enkeltsaker, men kan svare på et generelt grunnlag. Hun viser til at det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter forskriftene for Lånekassen.

les også

De kom til Ukraina som attenåringer for å studere medisin. Nå ligger papirene deres i en bombet by

— For å få støtte til studier i utlandet, er det ordinært et krav om at du er fysisk til stede på utdanningsstedet, sier Bjerke.

Under covid-19-pandemien ble det gjort unntak fra kravet, Khrono har spurt hvorfor det ikke gjøres unntak for de som ufrivillig må studere på nett på grunn av krig.

Bjerke viser i sitt svar til at det etter instruks fra departementet ble gjort unntak for studenter i Ukraina i vårsemesteret 2022. Unntaket varte ikke lenger. Hun sier at dette ikke er videreført for studieåret 2022—2023.

Departementet endret forskrift

Men krigen er på ingen måte over, det er ikke fysisk undervisning ved universitet i Kharkiv. Så hvorfor er ikke unntaket videreført?

I juni 2022, noen måneder etter den russiske invasjonen, la departementet til denne endringen i forskriften om utdanningsstøtte:

«Departementet kan ved krig eller andre alvorlige hendelser gjøre tidsavgrensede unntak fra forskriftens bestemmelser om rett til lån og stipend til utdanning i utlandet. Hendelsene må ha ført til at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre en utdanning, eller at det ikke er formålstjenlig at studenter får lån og stipend til utdanning i bestemte land.»

I sin instruks til Lånekassen skriver departementet at de «anser utbruddet av krig i Ukraina våren 2022» som en hendelse der hjemmelen kan benyttes, og at de har «besluttet at det skal gjøres tidsavgrensede unntak fra enkelte av reglene for lån og stipend til utdanning i utlandet».

Det slår også fast at «studenter som har reist fra studiestedet, men som fortsetter sin utdanning med nettbaserte løsninger, og som eventuelt også midlertidig flytter til foreldrehjemmet, skal ikke miste retten til lån og stipend for vårsemesteret 2022».

I instruksen står det ikke noe om hva som skal skje etter dette.

Bjerke viser til en merknad til paragraf 1 i forskriften.

«Elever og studenter som var i gang med en utdanning i Russland, Belarus og Ukraina i vårsemesteret 2022, og som fortsetter i samme utdanning i høstsemesteret 2022, har rett til lån og stipend til denne utdanningen også i studieåret 2022—2023. De må oppfylle de ordinære vilkårene for dette, blant annet vilkår om stedsbasert utdanning,» heter det i merknaden.

KD: Vil sørge for at det løses for studentene

På spørsmål om hvorfor unntaket for kravet om stedsbasert undervisning ikke er videreført for studieåret 2022—23, henviser Lånekassen til Kunnskapsdepartementet.

Departementet skriver i en e-post til Khrono at «unntaksbestemmelser fra regelverket om utdanningsstøtte kan kun gjøres for en tidsavgrenset periode». Om unntaket etter den russiske invasjonen av Ukraina skriver de at «tilpasningene hadde som formål å ivareta studenter som var midt i et utdanningssemester, gitt situasjonens akutte natur, og skulle gi forutsigbarhet for hver enkelt til å gjøre nødvendige tilpasninger i eget studieløp».

— Det var uaktuelt å videreføre unntaket som var gitt for studier i Russland, i tråd med Norges sanksjonspolitikk. Kunnskapsdepartementet behandler ikke enkeltsaker, men har oppfattet at de fleste norske studenter i Ukraina og Russland gjorde tilpasninger i perioden som fulgte, hvorav flere startet nye studieløp ved andre studiesteder. For flere utdanninger, eks. praksistunge fag som medisin, var antagelsen at det ikke var mulig å videreføre utdanningen uten å være på studiestedet, skriver de før de legger til:

— Vi har ikke før denne henvendelsen vært klar over at det fremdeles var norske studenter i Ukraina som har utfordringer med å oppfylle krav i regelverk for å få støtte.

Etter Khronos henvendelse opplyser Kunnskapsdepartementet at de «vil sørge for at dette løses for de studentene som fortsetter sine studier i Ukraina».

— Det vil vi gjøre gjennom å gi nødvendig hjemmel til Lånekassen, slik at de kan få handlingsrom til å finne en løsning for disse studentene, skriver departementet til Khrono.