Digital eksamen på Øk. adm. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Digital eksamen på Øk. adm. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nasjonale deleksamener vil ikke gi økt kvalitet

Jeg er bekymret for at utviklingen vi har sett i skolen de siste årene er i ferd med å innta høyere utdanning, skriver Torun Herfindal ved Høgskolen i Bergen i dette innlegget om kvalitet.

Publisert   Sist oppdatert

Å definere kvalitet i høyere utdanning er ikke enkelt. Det viser seg gjennom ulike innlegg der blant annet synet på mål, utfordringer og løsninger knyttet til kvalitet spriker i ulike retninger. Takk til Skule og Frølich for et interessant innlegg som viser til litt av spenningsfeltet som oppstår når ulike interesser møtes i debatt om kvalitet i høyere utdanning. 

Jeg er bekymret for at utviklingen vi har sett i skolen de siste årene er i ferd med å innta høyere utdanning. Skolens innhold er blitt mer og mer politisert og målstyrt, og er etter min mening med på å nedgradere lærerens status som profesjonell fagperson og innskrenke lærerens autonomi. Spørsmålet er om vi er tjent med en slik utvikling innenfor høyere utdanning? Jeg mener nei. Jo mer detaljert man fra sentralt hold instruerer, desto mer innskrenker man fagpersonenes autonomi.

Et eksempel er nasjonale deleksamener i matematikk i lærerutdanningen. Formålet med deleksamen synes først og fremst å være måling og rangering. Den som underviser i faget vil måtte innrette sin undervisning ut fra å dyktiggjøre studentene i akkurat dette emnet, og blir dermed tvunget til å bruke mye av undervisningstiden her.

Det vil være trist om de høyest utdannede i landet og enerne på sine fagområder skal måtte innrette sin undervisning først og fremst på bakgrunn av politikeres ønsker om målstyring, tester og rangering, og ikke ut fra faglige vurderinger. 

Skule og Frølich mener for øvrig det er en god balanse mellom interessentene i dagens kvalitetsdebatt. Jeg er ikke like sikker, men det som blir viktig er at man faktisk ser igjen en god balanse i de beslutningene som fattes for fremtidens høyere utdanning.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Torsdag 02.06: Torunn Herfindal (bildet over), Utdanningsforbundet, HiB: Nasjonale deleksamner vil ikke gi økt kvalitet

Torsdag 02.06: Tine Berents Widerøe, rektor på Westerdals: Studiekvalitet i praksis

Torsdag 02.06: Eli Gunhild By, Norsk sykepleierforbund: Ønske det, ville det og gjøre det med

Onsdag 01.06: Håkon Haugli, Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

Onsdag 01.06: Sigrun Aasland (bildet over), Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter

Onsdag 01.06: Harald Nybølet, SIUKvalitet krever internasjonalisering

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHOArbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFUSpenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno