Her står studenter i matkø. Studentunion advarer om økende fattigdom

Brussel (Khrono): Det er iskalde tider i Europa. Sammen med kulda har bekymringene festet grepet om studentkroppene, i takt med stigende inflasjon og energipriser.

— Uten denne hjelpen ville jeg ikke hatt nok i kjøleskapet til å lage mat selv, sa den 20 år gamle studenten Lena Christien til det franske nyhetsbyrået AFP tidligere denne uka.

Hun har en inntekt på rundt 800 euro i måneden og er en av mange franske studenter som de siste månedene har stilt seg i kø for å få utdelt mat.

Studenter i franske matkøer er riktignok ikke et nytt syn. Avisa Le Monde beskriver hvordan de har vært der siden starten av covid-19-krisen, og skyhøy inflasjon har ikke gjort saken bedre.

— Jeg har ikke tittelen økonom, men jeg kan si at vi ser en voldsom og massiv utarming av fransk middelklasse, sier Julien Meimon fra organisasjonen Linkee, som deler ut pakker med mat til studenter og stadig slår «triste rekorder».

les også

Europeiske universiteter på sparebluss: Forlenget juleferie og mer fjern­undervisning

Under fattigdomsgrensa

Linkee offentliggjorde nylig en undersøkelse blant 3769 studenter som har mottatt mathjelp fra organisasjonen. Blant disse sitter to av tre studenter igjen med mindre enn femti euro når regningene er betalt, dette skal dekke utgifter til mat, klær, helse og fritidsaktiviteter.

— Jeg utfordrer alle til å forsøke å leve på 12,50 euro (130 norske kroner, red.anm.) i uka, sier Meimon.

Ifølge undersøkelsen lever over 96 prosent av studentene organisasjonen deler ut mat til, under fattigdomsgrensa, det vil si på mindre enn 1102 euro i måneden. Mer enn halvparten av dem lever i virkeligheten på mindre enn 400 euro i måneden, heter det.

AFP viser til at den franske regjeringen i sommer varslet en oppskrivning av stipender og boligstøtte, samt utvidelse av en ordning der studenter i en vanskelig situasjon kan få måltider til en euro. Men det treffer ikke alle. Studenten AFP snakker med, sier hun har følelsen av komme under radaren og viser til at hun har noe inntekt.

— Vi hjelper dem som er høyest prioritert, det er vanlig, men noen ganger vet jeg ikke om jeg regnes som student eller ansatt, sier hun.

Det blir stadig flere med denne profilen i franske matkøer, skriver AFP.

Bekymring blant britiske studenter

De franske studentene er ikke alene om å kjenne inflasjonen og de høye energiprisene på kroppen. Det samme rapporteres fra flere land, deriblant Storbritannia.

I en meningsmåling blant flere tusen studenter i Storbritannia svarte nylig ni av ti at de er bekymret for levekostnadene, og halvparten av alle studentene er svært bekymret. Én av to studenter sier at de har økonomiske problemer, 35 prosent sier det er snakk om små problemer, mens femten prosent sier de har store økonomiske problemer.

Flere enn tre av fem rapporterer at de har kuttet innkjøp av mat og andre basisvarer. Nær fire av ti har kuttet i strøm- og gassforbruk.

Inflasjon og økte energikostnader går ikke bare ut over lommebøkene. Nær 45 prosent av studentene i målingen rapporterer om svekket mental helse siden starten av høstsemesteret.

Flere enn tre av fire — hele 77 prosent — sier dessuten at de frykter at krisen skal påvirke hvor bra de gjør det i studiene. Mange sier at de holder seg unna campus for å spare penger. Noen dropper forelesninger og annet som ikke er obligatorisk.

— Situasjonen vil trolig bli verre når vi kommer lenger inn i vinteren og inflasjonspresset fortsetter å belaste dem økonomisk og mentalt, sier rektor Karen Cox ved University of Kent i en kommentar til tallene.

Sliter med å finne bolig

Slik kunne vi ha fortsatt gjennom flere land.

— Vi ser disse problemene over hele Europa, det er mange skremmende historier, sier Horia Onița til Khrono.

Vi møter Onița i sentrum av Brussel, der han jobber som nestleder for European Students Union (ESU). Tidligere ledet han den nasjonale studentorganisasjonen i Romania.

Han beskriver hvordan mange studenter må velge mellom mat og varme, eller å droppe ut av studiene. Onița peker også på en vanskelig situasjon for studenter på boligmarkedet.

— Vi ser boligproblemer i mange land, spesielt sliter internasjonale studenter med å finne bolig nå, sier han.

Onița forteller at de også hører eksempler på at universiteter anbefaler spesielt internasjonale studenter å droppe studiene om de ikke finner bolig i tide.

Skyhøy inflasjon

Den europeiske studentunionen advarer mot å glemme studentene under den pågående krisen. De frykter både kortsiktige og langvarige konsekvenser, og reiser nå en rekke krav for å møte en fattigdom blant studentene som har økt i flere land de siste årene.

Kravene reises som del av kampanjen «Education is freezing».

I et dokument der kravene strekes opp peker de på at hvordan en inflasjon på over ti prosent er blitt normalen i Europa. I noen land er den langt høyere, i de baltiske landene er inflasjonen nå på over 20 prosent.

På toppen av dette kommer altså den voldsomme økningen i energiprisene.

— covid-19-pandemien og virkningen av Russlands krig mot Ukraina har gitt en kraftig økning i risikoen for fattigdom og sosial ekskludering blant studenter. Likevel ser det ut til at politikerne rett og slett ignorer studenter og høyere utdanning når det gjelder å dempe virkningen av inflasjon på befolkningen i vinter, i tillegg til at den spesifikke virkningen energikrisen har på studenter og høyere utdanningsinstitusjoner glemmes, heter det fra ESU.

De advarer mot økende fattigdom blant studenter og mener det ikke er tatt betydelige politiske grep «for å reversere denne farlige trenden».

Advarer mot langsiktige konsekvenser

Onița forteller at de har fått inn rapporter om situasjonen fra 45 nasjonale studentorganisasjoner, spredt over 40 land.

Og det handler altså ikke bare om de kortsiktige konsekvensene.

Når krisen slår inn blant studentene, rammes allerede vanskeligstilte studenter hardest, advarer Onița.

les også

16 grader på lesesalen. Må ha på seg ullundertøy og skjerf

— Om de først dropper ut er det vanskelig å få dem tilbake i høyere utdanning, sier han og legger til at det også får samfunnsmessige konsekvenser.

— Det er derfor vi nå må få på plass løsninger på europeisk, nasjonalt og institusjonelt nivå. For det som skjer nå kan få langsiktige effekter både på disse studentene og samfunnet.

På toppen av dette kan flere studenter bli sittende med økt gjeldsbyrde, om vi skal tro den britiske undersøkelsen. Der sier en av fire studenter at de har tatt på seg ny gjeld som følge av økte levekostnader, av disse sier 66 prosent at de gjorde det fordi studielånet ikke var nok til å dekke levekostnadene.

Universiteter forlenger ferien

Det er ikke bare studentene som kjenner effekten av inflasjon og økte energipriser.

Som Khrono nylig fortalte, skjelver universiteter over hele Europa i møte med de kaldeste månedene. Det tas en rekke grep for å holde energikostnadene nede. Flere steder senkes romtemperaturen, men noen går lenger. Fra ulike land kommer det historier om universiteter som forlenger ferien, stenger bygninger og varsler mer fjernundervisning for å holde kostnadene nede.

Onița frykter det er blitt lettere å stenge ned den fysiske undervisninger etter pandemien.

— Definitivt, sier han og understreker at de ikke er motstandere av fjernundervisning eller bruk av digitalisering som verktøy for å styrke kvaliteten på undervisningen eller inkludere flere studenter.

— Vi ser fordelene, men dette er ingen «one size fits all». I kjernen av den fysiske undervisning har du sider ved læringen og studenttilværelsen som ikke kan erstattes med fjernundervisning. Vi ønsker derfor fysisk undervisning eller hybridundervisning, mens en selvsagt tilbyr fjernundervisning for de som har behov for det.

Ber om justering av stipender

ESU ber om at høyere utdanningsinstitusjoner tilføres midler for å fungere gjennom vinteren, slik at kvaliteten på undervisningen opprettholdes og at ekstra kostnader ikke skyves over på studentene.

les også

Økte priser koster universiteter og høgskoler flere hundre millioner

Dette er bare ett av mange tiltak som strekes opp av organisasjonen.

På europeisk nivå ber de EU-kommisjonen om å definere høyere utdanningsinstitusjoner, i sine retningslinjer for energisparing, som «kritisk infrastruktur», for å sikre at de ikke stenger eller at kvaliteten forringes når det kuttes i energikonsumet. De ber også om at EU-programmer, som Repower EU-pakken, brukes som verktøy for investeringer i utdanningsinfrastruktur nasjonalt.

De ber også om nasjonale handlingsplaner for å takle studentfattigdommen, inflasjonsjustering av stipender, økt tilgang på stipender, kutt i studieavgifter og frysing av tilbakebetaling av lån.

— Den reelle verdien på støtten har gått ned på grunn av inflasjonen, sier Onița og sier de også ber om fleksibilitet med tanke på studiene.

— Vi kan ikke straffe en student som ikke har penger til å sluttføre og ta eksamen, vi ber om fleksibilitet spesielt for vintersemesteret, sier han.

Andre krav retter seg mot boligsituasjonen. Overfor institusjonene ber de også om at det sikres fri tilgang på mental helsestøtte og psykologisk rådgivning.

Vil fortsette kampanjen

Alt er ikke mørkt. Onița viser til at det har kommet på plass tiltak i enkelte land.

— Vi er definitivt ikke fornøyd med utviklingen, men vi har sett det komme på dagsorden og i noen land forsøker man å finne løsninger, sier studentlederen og legger til at de likevel er skuffet over at de ikke har fått en mer grunnleggende reaksjon.

Han understreker samtidig at de ikke bare ser mot denne vinteren.

— I kampanjen snakker vi om denne vinteren, men dessverre tror vi ikke at denne situasjonen forsvinner raskt. Vi regner med å fortsette kampanjen gjennom det neste året, du vil kanskje få en bedre situasjon for energikonsumet, det kommer varmere måneder, men med tanke på levekostnadene for studentene er det dessverre ikke over, sier Onița.