16 grader på lesesalen. Studentene må ha på seg ullundertøy og skjerf

— Jeg skjønner at strømprisene er høye, og jeg forventer ikke at jeg skal kunne gå rundt med shorts, men jeg forventer å slippe å fryse på fingrene og sitte med boblejakke.

Masterstudent i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), Magnus Brandt Lågøyr, har tatt på seg ullundertøyet. Utenfor viser gradestokken minus 7 grader, men for studentene som sitter på lesesalen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, er det ikke kun utetemperaturen som gjør at de kler seg i lag på lag med ull.

— Jeg har på meg ullundertøy, ullgenser og ullskjerf. Og det er fortsatt kaldt, sier Linn Åmot, som også studerer fred- og konfliktstudier.

Da de kom til lesesalen mandag morgen kl. 08.30, viste gradestokken inne på lesesalen i Eilert Sundts hus 16 grader.

Da Khrono var innom lesesalen like før kl. 10 mandag morgen hadde gradestokken krøpet opp til 16,8 grader.

Arbeidstilsynet anbefaler at temperaturen ikke bør være på under 19 grader på norske arbeidsplasser.

Energipriser

Europeiske universiteter på sparebluss: Forlenget juleferie og mer fjern­undervisning

Satte ned temperaturen

Høye strømpriser har gjort at UiO har tatt grep for å få ned energikostnadene. Prognosene for 2023 viser at universitetet trolig må bruke 160 millioner kroner mer på energi i 2023.

For å senke kostnadene har temperaturene i universitetets lokaler blitt satt ned til 19 grader, og ventilasjonen skrus av etter klokka 16 i rom som ikke er i bruk, med visse unntak, som lesesaler og studentarealer.

UiO advarer på nettsiden sin om at temperaturen kan falle i rommene der ventilasjonen skrus av.

Ifølge Lågøyr snakker studentene seg imellom om hvor det finnes lokaler med varme.

— Det går rykter om hvor det er varmt og hvor det er kaldt. Det går nesten sport i å finne steder der du slipper å sitte med boblejakke.

Han har forståelse for at universitetet må spare, men han kritiserer at det gjøres i en periode der mange studenter er avhengig av lesesal for å lese til eksamen.

— Budskapet mitt til UiO er at temperaturen helst bør holdes stabilt over 18 grader i eksamensperioden. Det er ikke urimelig. Jeg kan skjønne at de må prioritere noen bygg, men da bør det i hvert fall komme tydelige beskjeder om hvilke bygg som er varme.

Følger med

Lågøyr er nysgjerrig på om temperaturmåleren viser like lave tall på universitetsledelsens kontor.

— Temperaturen her er den samme som ellers, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Han forklarer at lesesaler og studentarealer skal ha en temperatur på minst 19 grader i disse viktige eksamensukene. Hvorfor måleren har bikket under for studentene på Eilert Sundts hus, har han ikke svaret på, men en mulig forklaring er at det kan være vanskeligere for driftsavdelingen å holde oversikten i helgene.

— Vi har plassert ut en mengde temperaturmålere rundt om i våre lokaler som driftsavdelingen følger nøye med på. Vi tilpasser og regulerer kontinuerlig for å sørge for at temperaturen ikke skal tippe under 19 grader. Det fungerer stort sett, men det kan være temperatursvingninger noen steder fordi det er store lokaler.

Benjaminsen har ett råd til studentene som skal være på campus fremover:

— Det er greit å kle på seg litt ekstra. Det er uansett en forskjell på 19 grader og over 20 grader. I likhet med mange andre aktører som har satt ned temperaturen, må vi prøve å få dette til å fungere best mulig.

Kaldere i helgen

Masterstudentene planlegger å sitte på lesesalen også til helga i innspurten før eksamen neste tirsdag. Da håper de UiO kan skru opp temperaturen slik at den ikke bikker under 16 grader.

— En på studiet satt her i helgen, og da viste gradestokken 15,5 grader. Det er kaldt i dag, men det har tydeligvis vært enda kaldere i helgen. For oss som skal levere eksamen på torsdag og i neste uke, er vi avhengig av å ha en leseplass også utenfor den vanlige arbeidstiden, sier Åmot.

Lågøyr og Åmot forteller at mange velger å lese til eksamen hjemme som en følge av kulden.

— Det ødelegger miljøet at mange velger å lese hjemme. Det gjør det vanskeligere å diskutere ting sammen, sier Åmot, som sier at hun selv ikke klarer å konsentrere seg skikkelig hjemme.

Vurderer å stenge i ferier

Flere universiteter og høgskoler i Sør-Norge har satt ned innetemperaturen for å redusere de svimlende høye energikostnadene. Dessuten er en lang rekke andre tiltak satt i verk.

En kartlegging som Universitets- og høgskolerådet nylig foretok, viser at universitetene og høgskolene vurderer eller har gjennomført blant annet disse tiltakene for å få ned energibruken:

• Redusert tilgang til lokalene for studentene og vurderea å stenge ned arealer i perioder
• Stenge i ferier og høytider
• Redusert driftstid og gjennomgå alle tekniske anlegg – ventilasjon og varme
• Stenging eller reduksjon av tid på dusjanlegg og svømmebasseng
• Redusert belysning både utendørs og innendørs

strøm

Strømsjokk til nær 650 millioner kroner

Kler seg godt

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskolen i Innlandet er temperaturen redusert til 19 grader.

— Vi har begynt å kle på oss mer, konstaterer Lena Marie Kjøbli, som er hovedtillitsvalgt ved NMBU.

— Noen steder har vi enten gamle bygg eller intrikate ventilasjonsanlegg, da kan det bli for kaldt i én etasje og varmere i en annen. Vi har noen gamle bygg hvor det trekker fra vinduene. Ved nedsatt temperatur blir det mye kaldere enn hva man tror.

Kjøbli sier at siden NMBU ikke får strømstøtte, er hver krone de sparer på strøm en måte å unngå kutt i forskning og utdanning.

— Mangelen på strømstøtte vil ikke være bærekraftig for oss over tid, før det får konsekvenser for vår forskning og utdanning. Vi er et universitet som har mange strømkrevende aktiviteter, slik som fjøs, veterinærhøyskole og mange laboratorier, sier hun.

strømpriser

Har senket inne­temperaturen med to grader

Mørkere på campus

Ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) har de iverksatt en rekke tiltak, men skjermer undervisning, bibliotekene og lesesaler så langt det er mulig, skriver de på egen hjemmeside.

Høgskolen har bestemt at romtemperaturen skal være på 19 grader og at ventilasjonsanlegget skal gå i tidsrommet 7 til 16. Videre er det nå begrenset bruk eller stenging av dusjanlegg, og belysningen utendørs og i fellesarealer blir redusert.

Eiendomsdirektør Jan Aasen ved HiNN opplyser at anleggene i utgangspunktet ikke skal gå i forbindelse med jul og nyttår, men med noen unntak.

Ved hjelp av disse tiltakene har de fått redusert energibruken med om lag 15 prosent.

— Folk sier de fryser

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de lagt seg på en gjennomsnittstemperatur på 20-21 grader, forteller overingeniør Steinar Sundberg.

— Vi får tilbakemeldinger på at folk fryser. Det er vanlig på denne tiden av året. Noen fryser også når temperaturen er på 23 grader. De som frøs da, fryser enda mer nå, sier Sundberg.

I tillegg til å senke temperaturen har UiB redusert driftstid på ventilasjonsanlegget. Da skur de det enten helt av eller reduserer hastigheten. Sundberg forteller at et typisk anlegg vil starte mellom klokka 06.00 og 07.00. Det skrus av eller går med redusert luftmengde etter 17.00. Dette varierer fra bygg til bygg avhengig av bruken av byggene.

— Normalt er det få personer i de fleste bygg etter klokka 17, og de som er der vil merke lite til om anlegget er stengt eller ikke.

strømsjokk

Merutgiftene til strøm kan bli på over 600 millioner kroner i 2023

— Kaldt på mandager

Ved Universitetet i Stavanger er det full vinter, snø og minusgrader ute, noe som ikke er vanlig. Innvendig holder de nå en temperatur på mellom 20 og 22 grader på kontor, lesesaler og bibliotek.

I ganger og korridorer, derimot, er temperaturen mellom 18-20 grader, noe som kan bli utfordrende når dører åpnes, sier direktør for bygg- og arealforvaltning Frode Alvheim.

— Alderen på byggene gjør at det kan være vanskelig å holde temperaturen stabil.

Ventilasjonsanleggene blir også her kjørt ned i helgene og om natten.

— En del ansatte har på mandager sagt at det er litt kaldt når de kommer på jobb, og så tar det seg opp. Kunsten er hvor mye vi skal ha på oss av klær. Å sitte med t-skjorte midt på vinteren går ikke. Flesteparten er bedre kledt, sier Frode Alvheim.