Europeiske universiteter på sparebluss: Forlenget juleferie og mer fjern­undervisning

Brussel (Khrono): Universiteter over hele Europa skjelver i møte med de kaldeste månedene og skyhøye energipriser.

— Universitetene har et høyt energikonsum, konstaterer Enora Bennetot Pruvot, underdirektør i European University Association (EUA) overfor Khrono.

Hun understreker at utfordringene for universitetene varierer fra land til land, men et fellestrekk er at de rammes hardt av energikrisen.

Fire ganger høyere

Senest i forrige uke varslet Vrije Universiteit Brussel, i den belgiske hovedstaden, at universitetets totale energikostnader kan bli fire ganger høyere i 2023 enn de var i 2021.

«Det trengs en dristig tilnærming til energiforbruket for at universitetet skal kontrollere kostnadene og ivareta kjernevirksomheten», heter det i en pressemelding der de beskriver hvordan temperaturen er senket til 19 grader og at de skal unngå å varme opp tomme rom.

Dette er bare det siste av en lang rekke eksempler på tiltak som europeiske universiteter har varslet denne høsten.

Andre har gått betydelig mer dramatisk til verks.

Åpnet med fjernundervisning

I Polen startet landets eldste universitet, Det jagellonske universitetet i Kraków, semesteret med 17 dager med fjernundervisning. Et annet av landets universiteter varslet at undervisningen vil gå digitalt i en måned, fra tidlig i januar.

For begge ble det pekt på 700 prosents økning i strømregninga.

— Jeg har jobbet ved universitetet i over 40 år, jeg kan ikke huske at rektorene har snakket i så dramatiske vendinger om hvordan skolene deres skal fungere, skal rektor Jacek Popiel ha sagt da han åpnet studieåret.

Det er også rapportert at universitetet vurderer å begrense den fysiske undervisningen i neste semester til mandag-torsdag. Popiel skal samtidig ha understreket at forskningsfasiliteter må holdes åpne for ikke å kaste bort år med arbeid.

På toppen av de høye energiprisene pekte rektoren på en inflasjon på over 17 prosent.

Også i andre land blir det mer fjernundervisning. I Slovakia varslet for eksempel universiteter over hele landet tidligere i høst at de ville stenge ned en måned tidligere.

Annonserte digitalt

I Latvia ble det allerede i september varslet delvis fjernundervisning ved flere universiteter.

I Frankrike vakte rektor Michel Deneken ved Universitetet i Strasbourg oppsikt da han i midten av september, i en video på YouTube, varslet at juleferien skal forlenges med en uke og at det skal være fjernundervisning en uke i februar. Rektoren begrunnet det med en voldsom økning i energiutgiftene.

Sylvie Retailleau, den franske ministeren for høyere utdanning og forskning, advarte mot å «straffe undervisningen». I oktober annonserte hun 275 millioner euro for å hjelpe universitetene i møte med høye energipriser.

Varslet forlenget juleferie

I Tyskland varslet Universitetet i Freiburg først at de ville forlenge juleferien med to uker. Fram til 21. januar skulle det ikke være noe undervisning i universitets bygninger. I oktober snudde de, etter at føderale myndigheter varslet at universitetene skal prioriteres. I en melding fra universitetet heter det samtidig at det kan holdes på eksisterende planer på fakultetene om å utsette den fysiske undervisningen.

Universitetet deler også ut termometre til alle ansatte, så de kan holde øye med romteperaturen.

Også andre strammer inn på den fysiske undervisningen. I november ble det kjent at Universitetet i Koblenz bare vil tilby undervisning på nett fra 4. desember til 8. januar, for å nå et krav om kutt i energiforbruket på 15 prosent for offentlige institusjoner.

les også

Økte priser koster universiteter og høgskoler flere hundre millioner

Universitetet i Erfurt har på sin side varslet at de vil stenge biblioteket i helgene.

Det tekniske universitetet i Darmstadt skriver på sine nettsider at de vil forlenge juleferien til 8. januar, i den perioden vil romtemperaturen senkes til 10 grader, med noen unntak. Biblioteket vil holdes åpent for å sikre studentene varme arbeidsplasser.

Andre tyske universiteter understreker at undervisningen vil bli fysisk.

Overvåker situasjonen

Enora Bennetot Pruvot i European University Association forteller at de følger tett med på situasjonen. Hun peker på at de økte energikostnadene kommer i en vanskelig økonomisk situasjon for universitetene, etter to år med pandemi og nedstengning.

— De går fra en krise til en annen, sier hun og legger til at energikrisen treffer en ganske sårbar sektor, preget av underfinansiering i flere land.

— Når inn i en ny krise nå, men relativt lite rom å manøvrere i økonomisk, er du sårbar og utsatt. Alt i alt er det for øyeblikket et ganske bekymringsfullt bilde for universitetene, sier hun.

Et fellestrekk for universitetene i de forskjellige landene er at de jobber for økt støtte for å dekke økte kostnader, og i flere land jobbes det koordinert. Det jobbes også for å dokumentere effekten av inflasjon og økte kostnader, for å legge tall bak kravene.

— Det har vært suksessfullt til en viss grad i noen land, der det er gjort tilgjengelig ekstra midler, sier Pruvot og peker på Frankrike og enkelte tyske delstater.

Hun peker også på Østerrike og sier de er sikret noe ekstra finansiering, men at det ikke anses som nok.

Tiltak også ved norske institusjoner

Å skru ned temperaturen for å spare strøm er et kjent tiltak også ved norske utdanningsinstitusjoner, som Khrono har skrevet om tidligere. Norske universiteter og høgskoler anslår at de må ut med til sammen 643 millioner kroner mer i energiutgifter i år enn det de har budsjettert med. Ti institusjoner anslår at energiutgiftene i 2023 vil tredobles fra 2021-nivå.

Da Universitets- og høgskolerådet (UHR) sendte over tallene til utdannings- og forskningskomiteen, kom de med flere mulige tiltak for å redusere forbruket, blant annet redusert tilgang til lokalene for studentene, stenging av arealer i perioder, stenge i ferier og høytider og redusert belysning.

Jobber for å begrense skaden

Det er en stor utfordring å sikre at de ulike grepene som tas ikke går ut over forskningen og undervisningen, sier Pruvot i European University Association. Hun peker på at det også varierer hvilke grep du kan ta avhengig av fagfelt, hvor mye du kan optimalisere, noe undervisning er mer avhengig av fysisk tilstedeværelse en annen undervisning.

En rekke steder kuttes temperaturen, noen steder er det koordinert, de franskspråklige universitetene i Belgia har for eksempel samlet seg om å kutte romtemperaturen til 19 grader.

les også

Har senket inne­temperaturen med to grader

Det er en vanskelig balanse for universitetene, sier Pruvot, når universitetene skal kutte i kostnadene, samtidig med at de ikke vil straffe studentene.

— Den eneste veien ut av det er en forpliktelse fra myndighetene om å støtte dem, sier hun.

Det handler nå om å «begrense skaden», legger hun til.

Pruvot peker også på manglende investeringer i bærekraftige campuser. Nå straffes sektoren dobbelt, sier hun.

— Om vi hadde hatt mer bærekraftige investeringer i campuser, en grønn omstilling, over det siste tiåret, ville universitetene ha vært bedre utstyrt for å håndtere denne krisen.

Dette har gjort at universiteter som har fått midler til grønn omstilling, nå står bedre rustet i møte med krisen.

— Andre går inn i denne kampen uten våpen, sier hun.

Er bekymret

Pruvot legger ikke skjul på at de er bekymret for konsekvensene.

Hva angår forskningen peker hun som eksempel på Tyskland der enkelte universiteter sier de vil kutte ned på ting som ikke handler direkte om det akademiske, om de ikke får økonomisk støtte.

— Hvor lenge er det mulig før de faktisk må gå på akademiske? Vi vet ikke, sier hun.

Ifølge Pruvot har enkelte forskningsfinansiører tatt grep for å svare på kostnadsøkning og tilpasse støtten etter det. Mens dette er godt nytt, er nedsiden at det kuttes i nye prosjekter for å gi bedre kostnadsdekning for pågående prosjekter, sier hun og peker på det østerrikske forskningsfondet.

— På undervisningssiden handler det selvsagt om hvordan en skal beskytte studentopplevelsen, som allerede ble ganske ødelagt gjennom pandemien. Det er en bred anerkjennelse av at man skal forsøke å holde folk som mye som mulig på campus, selv om det er gjort investeringer i fjernundervisning, sier hun.