statsbudsjettet

Økte priser koster universiteter og høgskoler flere hundre millioner

Høg prisvekst ligger an til å redusere universitetenes og høgskolenes kjøpekraft med flere hundre millioner kroner i år. Neste år kan det bli enda verre.

Vi jobber med å kutte i aktivitet for å kompensere, sier UiBs økonomidirektør Per Arne Foshaug. Pris- og lønnsveksten i år blir større enn hva institusjonene har fått kompensert for, og Foshaug og andre økonomidirektører er nå spent på hva 2023 vil bringe.
Vi jobber med å kutte i aktivitet for å kompensere, sier UiBs økonomidirektør Per Arne Foshaug. Pris- og lønnsveksten i år blir større enn hva institusjonene har fått kompensert for, og Foshaug og andre økonomidirektører er nå spent på hva 2023 vil bringe.
Publisert Oppdatert

Økte priser på strøm, varer og tjenester rammer også universitet og høgskoler, og urovekkende økonomitall kommer fram etter hvert som styrene ved de ulike institusjonen møtes i oktober.

Prisveksten tilsvarer kostnader langt utover det de ligger an til å få kompensert over statsbudsjettet. Bare ved Universitetet i Oslo dreier det seg om 110 millioner kroner. Ved Universitetet i Bergen er det 70 millioner kroner.

I Kunnskapsdepartementet er det lite trøst og penger å få.

— Generelt er det ansvaret til de forskjellige institusjonene og virksomhetene å tilpasse aktiviteten innenfor Stortingets bevilgninger, sier politisk rådgiver Signe Bjotveit (Sp).

— Høyere prisvekst enn tidligere anslått gir ikke automatisk grunnlag for å justere bevilgningene, og det samme vil gjelde dersom det skulle bli lavere pris- eller lønnsvekst enn tidligere anslått, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsministerens rådgiver legger til at prisvekstproblematikken i budsjettet ikkje bare gjelder forskning og høyere utdanning, men de aller fleste andre sektorer også.

70 millioner i Bergen

For Universitetet i Bergen opplyser økonomidirektør Per Arne Foshaug at manglende kompensasjon innebærer redusert kjøpekraft og har samme effekt som kutt i størrelsesorden 70 millioner for 2022. Det handler om 1,7 prosent ekstra lønns- og prisutvikling som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet.

På toppen av denne regningen kommer størsteparten av strømkostnadene som institusjonene også må dekke inn av eksisterende budsjetter.

— Vi har fått noen konkrete kutt i budsjettene som vi må forholde oss til. Men manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst kommer ikke til syne. Den fører bare til at vi ikke får kjøpt like mange varer og tjenester eller betalt like mange lønn, sier Foshaug.

— Hva må dere gjøre da?

— Vi jobber med å kutte i aktivitet for å kompensere. Hvordan vi legger opp til å tilpasse oss vil fremgå av budsjettforslaget som sendes til universitetsstyret i slutten av uken, sier Per Arne Foshaug.

Han regner med at det samme vil inntreffe også i 2023 med en effekt på rundt 50 millioner kroner i underkompensasjon i forhold til den beregnede prisveksten ut over det statsbudsjettet har tatt høyde for.

Oppå dette kommer så ekstrakostnadene til strøm som UiB-ledelsen antar vil ligge 120 millioner kroner over 2021-nivået. Dette er det ikke etablert noen ordning for å kompensere i statsetater, som universiteter og høgskoler er.

110 millioner ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har beregnet underkompensasjonen til 1,8 prosent — eller omlag 110 millioner kroner.

— De fulle virkningene av dette vil ikke vises i regnskapet før mot slutten av året, når særlig de største strømkostnadene vil bli belastet, skriver økonomidirektør Ellen Johanne Caesar i en e-post til Khrono.

Hun sier at effekten i 2022-budsjettet kan bli begrenset av et presset arbeidsmarked der det tar lenger tid å rekruttere i stillinger enn tidligere og en høg aktivitet på bevilgning og oppdragsprosjekter.

Ved Universitetet i Oslo ligger prisveksten an til å gi 110 millioner kroner i økte kostnader som de ikke får kompensert.
Ved Universitetet i Oslo ligger prisveksten an til å gi 110 millioner kroner i økte kostnader som de ikke får kompensert.

Men UiO regner uansett med at de neste årene vil bli utfordrende.

— I 2023 er det ved UiO en beregnet ytterligere underkompensasjon på omlag 65 millioner kroner i forhold til forslag til statsbudsjett og siste prognose fra SSB. Vi ser allerede nå at manglende priskompensasjon slår ut på langtidsprognosen for eiendom, der de fleste kostnadene er tett knyttet opp mot konsumprisindeks, skriver Caesar.

Hun sier at realøkningen for lønnskostnader vil medføre at lønn til dagens bemanning vil kreve større del av inntektsrammen og energikostnadene er forventet å ligge på et høyt nivå også gjennom 2023.

— Da blir det krevende å opprettholde samme driftsnivå som tidligere.

Tar fra fakultetene

— 2022 er et utfordrende år også for NMBU, men 2023 ventes ikke å bli bedre.

Det skriver økonomisjef ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Hans Christian Sundby, i en e-post til Khrono.

Han gjentar det Khrono allerede har skrevet: NMBU får skyhøge strømregninger i år. Siste prognose er en økning på 70 millioner kroner. Dette skyldes økte priser, ikke økt forbruk.

— Samtidig ser vi en uheldig prisutvikling på en rekke området knyttet til blant annet IKT-utstyr og lab-utstyr og rekvisita. Dersom vi ser på de forutsetninger om lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022 har ikke utviklingen gått i vår retning. Prisveksten som var lagt til grunn var 1,3 prosent og blir nå estimert til å bli 4,8 prosent, skriver Sundby.

NMBU regner med at energikostnadene for 2023 vil kunne ligge mellom 80 og 90 millioner kroner høgere enn et normalår. Når rektor legger frem forslag til budsjett frem for universitetsstyret neste uke, er det med en innarbeidet usikkerhetsavsetning på 78,9 millioner. Inn i denne potten går både penger tatt fra fakultetene sin ramme og stipendiatstillinger. Men dersom man ser at hele eller deler av avsetningen ikke blir brukt, skal pengene tilbakeføres til opprinnelig formål.

Fordi energikostnadene er så usikre, foreslår rektor at støtte til utenlandsopphold og til kjøp av vitenskapelig utstyr, til sammen vel 11 millioner kroner, blir utsatt til andre halvår i 2023.

40 millioner i sørøst

Også ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er det økonomisk uro. I sakspapirene til universitetsstyremøtet denne uken heter det at «forslag til statsbudsjett viser trekk i basisfinansiering og lav priskompensasjon. Foreløpig bevilgning for 2023 angir at USN må gjøre nødvendige prioriteringer mellom drift, investeringer og strategisk arbeid fram mot endelig budsjett som behandles i desember, og det påpekes at budsjettrammene er stramme for alle fakulteter og avdelinger etter trekkene i basisfinansiering».

— Vi er i samme situasjon som UiB, sier økonomidirektør Terje Thomassen.

Han er på vei inn i et ledermøte for å nettopp diskutere blant annet den økonomiske situasjonen når Khrono ringer.

— Vi snakker om et vesentlig gap, det kan fort bli over 40 millioner for oss i år, sier Thomassen.

USN ligger i et dyrt strømområde. Foreløpig er det satt av over 50 millioner til strøm i forslaget til 2023-budsjett. Men det langt fra sikkert at det er nok.

— Dersom prisen på en kilowattime blir fem kroner, kommer vi til å mangle hundre millioner, sier Thomassen.

Én prosent betyr 16 millioner

— Vi har ikke hatt noen fest, det er viktig det vi holder på med.

Det sier Kjetil Hellang, økonomi- og campusdirektør ved Universitetet i Agder (UiA), og viser til hva forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe har sagt om at festen er over.

Hellang sier at dersom for lav pris- og lønnskompensasjon bare hadde handlet om 2022, hadde det vært greit.

— Men når den lønns- og prisveksten som ligger inne i statsbudsjettet for 2023 er lavere enn det institusjonene som har greie på det, regnet med, er vi urolig. En prosent mindre kompensasjon vil bety 16 millioner, sier Hellang.

Han understreker at dette ikke er penger universitetet taper. Men:

— Vi får mindre for pengene våre.

UiA ligger i et område med høge energipriser. I år ender prisen trolig på 40 millioner, en økning på 24 millioner.

— Vi har ikke laget budsjett for 2023 enda. Men like høge energiutgifter får konsekvenser: Disse regningene må betales, og det vil redusere universitetets handlingsrom – og det vil da føre til at for eksempel prosjekter ikke blir startet .

Spent på endelig statsbudsjett

— Prisveksten er til bekymring, også for oss, sier Odd Arne Paulsen, økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

— Det er det selv om vi ikke har merket energiprisveksten slik som man har i sør, legger han til.

UiT har allerede behandlet en foreløpig fordeling for budsjett for 2023. Dette ble gjort 30. september, altså før statsbudsjettet ble lagt frem. En endelig budsjettfordeling skal behandles i styret ved UiT etter at statsbudsjettet er banket i Stortinget.

— I vårt forslag la vi til grunn en kompensasjon for lønns- og prisvekst på 3,3 prosent. Det viser seg at det er høgere enn det som nå ligger i statsbudsjettet, sier Paulsen.

I saksfremstillingen heter det at rektor foreslår å legge til grunn et mulig kutt i tildelingen fra KD på 1,25 prosent. Dette tilsvarer vel 45 millioner kroner.

— Nå ser vi i forslaget til statsbudsjett at vi får en realvekst. Det ser vi positivt på, men erfarer samtidig at flere av våre enheter rapporterer om pressede økonomiske rammer, sier Paulsen.

NTNU har også hatt lavere energikostnader enn Sør-Norge. Men pris- og lønnsveksten vil med stor sannsynligheit overstige det universitetet har fått i kompensasjon for 2022, skriver Knut Aspås, leder for avdeling for virksomhetsstyring, i en e-post til Khrono.

— For 2023-budsjettet observerer vi at regjeringen har vært mer optimistisk i sine anslag når det gjelder pris- og lønnsvekst, sammenlignet med SSB sine prognoser. Legger vi SSBs prognoser for 2023 til grunn, burde NTNUs kompensasjon for pris- og lønnsvekst vært 80 millioner kroner høgere enn det som ble presentert i statsbudsjettet, sier Aspås.

Underskudd ved KHiO

Også Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ser røde tall. Både Aftenposten og Klassekampen har skrevet om situasjonen der. KHiO-rektor Markus Degerman frykter nå et underskudd på 50 millioner kroner for 2023. Halvparten av dette kan relateres til strøm og husleie.

På styremøtet i september ble det vedtatt å gjøre det flere andre institusjoner nå har gjort: Å sette ned innetemperaturen. KHiO har mange kvadratmeter til praktisk bruk, som dansesaler, teatersaler og verksteder.

– På kort sikt forsøker vi å minske merforbruket i år ved å senke varmen, reise mindre og vurdere bruk av hjelpelærere og nyansettelser, forklarer rektor Markus Degerman til Klassekampen.

Sunniva Whittaker, som er UHR-leder, tror regjeringens forslag til lønns- og prisvekst er for lav. Det kan få konsekvenser.
Sunniva Whittaker, som er UHR-leder, tror regjeringens forslag til lønns- og prisvekst er for lav. Det kan få konsekvenser.

UHR: Kutt på 400 millioner

I universitets- og høgskolerådet (UHR) er økonomi høyt oppe på dagsordenen. På styremøtet 10.oktober var det ferske statsbudsjettet tema.

— En pris- og lønnsvekst på tre prosent, som regjeringen har lagt til grunn for 2023, er med all sannsynlighet for lavt, skriver styreleder Sunniva Whittaker i en e-post til Khrono, og viser til at både SSB, Norges Bank og NHO legger til grunn en pris- og lønnsvekst på mellom 3,5 og 4,5 prosent.

En vekst for disse kostnadene på 4,1 prosent, vil bety et kutt for sektoren i rammebevilgningen på omlag 400 millioner kroner, ifølge Whittaker.

— Hvis pris- og lønnsveksten i 2023 blir langt over det regjeringen legger seg på, er UHR nødt til å ta dette opp i revidert nasjonalbudsjett, sier hun.

I tillegg kommer økte strømpriser. Som Khrono har skrevet, kan merkostnaden i år bli over 600 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS