studenthelse

Her peker de på den de mener har ansvaret for unges psykiske helse

Pekelek på Studenthelse­konferansen avslørte hvem paneldeltagerne mener bærer ansvaret.

Hvem har ansvaret for unges psykiske helse? Svarene spriket mellom deltagerne. Fra venstre: Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, leder i Samskipnadsrådet, Audhild Kvam, politisk rådgiver for Ola Borten Moe, Signe Bjotveit, leder i NSO, Maika Godal Dam, nestleder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, Thea Tuset og Kari-Jussie Lønning

Årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble lagt fram tidligere i høst og er bakgrunnen for Studenthelsekonferansen som blir arrangert i Oslo mandag og tirsdag denne uka.

Formålet med konferansen er å gå gjennom funnene og kikke nærmere på hva som kan gjøres.

I undersøkelsen svarte 21 prosent at de har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året. Bare fire av ti sier de har god livskvalitet. 22 prosent svarer at de har hatt selvmordstanker det siste året.

— Disse resultatene er ikke unike for studenter. Forskningen viser at det er vår generasjon som opplever høyest livskvalitet. Fagmiljøene sier at vi har ikke fått en snøfnuggenerasjon, som enkelte hevder. Det er vi som har skapt et samfunn som skaper unge med lav livskvalitet, sa Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet i en paneldebatt om resultatene fra årets undersøkelse.

Pekte på regjeringen

Reaksjonene etter fremleggelsen av SHoT-undersøkelsen var mange. Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Curt Rice, sa at resultatene var vonde å tenke på, mens utdanningspolitisk talsperson for SV, Freddy André Øvstegård, knyttet resultatene til den stramme studentøkonomien.

Deltagerne i den innledende paneldebatten ble utfordret til en god, gammeldags pekelek. Konferansier Fredrik Engelschiøn Akre utfordret dem til å peke på aktøren i debatten som de mener har mest ansvar for unges psykiske helse.

Både Audhild Kvam, Maika Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Thea Tuset, nestleder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) pekte på regjeringens utsendte, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), Signe Bjotveit.

Kari-Jussie Lønning, leder for SHoT-undersøkelsen, pekte på Svein Stølen, representanten for utdanningsinstitusjonene.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, pekte på publikum, eller samfunnet, som han forklarte senere.

Studenthelsekonferansen går over to dager. Dag 1 var satt av til å gå gjennom resultatene fra SHoT-undersøkelsen og mer i dybden på problemstillingene knyttes til studentenes psykiske helse. Dag 2 skal brukes til se på løsninger.

Vil se løsninger

— Jeg hadde også lyst til å peke på meg selv, sa Stølen.

— Men det handler ikke om hva høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre alene. Det er en mye større problemstilling enn som så.

Han trakk fram en gruppe han er særskilt bekymret for.

— Hva kan vi gjøre? Vi skal selvfølgelig jobbe for bedre læringsmiljø, både digitale og fysiske. Vi snakker ikke lenger om fadderuka, men om studiestart. Det betyr at starten på studiene trenger ikke være kun én uke, men det kan være så mye som ett år. Men en gruppe vi ikke snakker om, er de som ikke møter opp eller henvender seg til de tilbudene vi har. Hvordan vi skal nå dem, bekymrer meg ganske mye, sa Stølen.

NSO-leder Maika Godal Dam ønsket å se mer forskning på løsninger for unges psykiske helse.

— Vi vet etter hvert ganske mye om hvordan studenter har det. Nå ønsker jeg forskning på hvordan vi kan løse det.

Digital studentsamskipnad

Leder av SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning, forklarte innledningsvis at trender i samfunnet som ligger bak den psykisk uhelsen som SHoT-undersøkelsen viser.

— Når en større andel av befolkningen er i utdanning, vil vi også se at en større del av sykdomsbyrden som finnes i den samme befolkningen, vil være studenter. Unge i dag har hatt en enorm økning i valgmuligheter. Det er ikke lenger slik at du bare skal lykkes, men du skal også lykkes veldig, veldig fort.

Diskusjonen kom naturlig nok innom studentenes økonomi. For studieåret 2022-2023 er studiestøtten på 128.887 kroner, eller 16.666 kroner fordelt over 12 måneder. Ifølge tall fra NSO koster det i dag 16.890 kroner i måneden å være student.

NSO-leder Dam pekte på at en gjennomsnittsstudent i Norge i dag har en total arbeidsbelastning på rundt 50 timer i uka.

— Tid er noe av det mest dyrebare vi har, som vi i større grad kan unne studentene.

Thea Tuset, nestleder i ONF, fortalte at rundt 60 prosent av fagskolestudenter studerer digitalt.

— At undervisningen er digital er helt avgjørende for å få hverdagen til å gå opp. Men det betyr at en del strukturer må på plass. Vi ønsker at det opprettes en digital studentsamskipnad som kan få spisset tilbudene til å gjøre den digitale hverdagen enklere.

Mest ensomhet blant de yngste

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Børge Sivertsen gikk gjennom funnene i rapporten knyttet til ensomhet. Han trakk fram at sammenlignbare spørsmål om ensomhet har blitt stilt i både 2018, 2021 og 2022.

– Tallene knyttet til ensomhet var mer uttalte under pandemien, naturlig nok, men vi ser at tallene ikke er tilbake på samme nivå som i 2018. Trenden er tydelig blant både kvinner og menn, men særlig blant kvinner. Vi ser også at det er mer ensomhet blant de yngste studentene. Det tyder på at det bør være et spesielt fokus på de yngste studentene, sa Børge Sivertsen,

Powered by Labrador CMS