Kompetanse
Mener regjeringen går til frontalangrep på det høykompetente arbeidslivet
Abelia mener regjeringens forslag til statsbudsjett gjør at Norge rykker tilbake til start i kappløpet om kompetanse. De viser til at Norge trenger over 1 700 nye IKT-studieplasser årlig for å dekke behovet.
«Alle må digitalisere, men Norge har for få hoder til å gjøre jobben. Både næringslivet og det offentlige skriker etter IKT-kompetanse. I sitt budsjettforslag går regjeringen til frontalangrep på både kunnskapsarbeidere og arbeidsgiverne deres».
Det skriver Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia og Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning- og forskningspolitikk i Abelia, i en pressemelding.
De viser til en rapport utført av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2021 som viser at det trengs nesten 40.000 flere folk med IKT-utdanning innen 2030.
Samme rapport viser at 1760 nye IKT-studieplasser må på plass hvis kunnskapsnasjonen Norge skal holde tritt.
«Tusener av oss må videreutdanne oss eller lære koding i voksen alder. Samtidig settes mer og mer av kritisk IKT-utvikling ut av landet på grunn av kapasitetsmangel. Det må forskes og utvikles langt, langt mer innen IKT og digitalisering i Norge, særlig innen de nye grønne industrinisjene der vi skal hevde oss internasjonalt», skriver Abelia-duoen.
Høykompetent arbeidskraft
Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, mener regjerings forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram 6. oktober, viser en manglende satsing på IKT.
«For i regjeringens forslag til statsbudsjett er det ingen satsing på IKT-studieplasser, snarere trolig en reduksjon. Store kutt i næringsrettet og digital forskning (...) Budsjettforslaget viser ostehøvelkutt i Digitaliseringsdirektoratet og innen datadeling, fellesløsninger og samordning», skriver Roald og Hundhammer.
De får støtte av IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. Han mener også at årets forslag til statsbudsjett er blottet for IKT-satsing.
«Det er ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, og den kompetansen som finnes skal skattlegges betydelig hardere gjennom økt arbeidsgiveravgift», skriver Husby i en pressemelding.
Han mener det vil bli vanskeligere og dyrere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft som både offentlig sektor og det private næringslivet har akutt behov for.
Stanser digitaliseringen
Også studentleder i NITO, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Helene Gundersen, er tydelig i sin tale til nettavisen Kode24.
— Med dette forslaget stanser regjeringen digitaliseringen av Norge, sier Gundersen.
Oddmund Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier til samme nettavis at studiestedene har selv et ansvar for å disponere de nesten 43 milliardene som blir bevilget til universiteter og høgskoler for å følge opp målene for sektoren i tråd med arbeidslivets og studentenes behov og etterspørsel.
Han viser til at universiteter og høyskoler har siden 2009 fått tildelt midler til økt årlig opptak av nesten 13 000 studenter.
— Av dette har nærmere 3 400 studieplasser vært øremerket til realfag og teknologi, herunder IKT, sier han til avisen.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet