Kompetanse
Mener regjeringen går til frontalangrep på det høykompetente arbeidslivet
Abelia mener regjeringens forslag til statsbudsjett gjør at Norge rykker tilbake til start i kappløpet om kompetanse. De viser til at Norge trenger over 1 700 nye IKT-studieplasser årlig for å dekke behovet.

«Alle må digitalisere, men Norge har for få hoder til å gjøre jobben. Både næringslivet og det offentlige skriker etter IKT-kompetanse. I sitt budsjettforslag går regjeringen til frontalangrep på både kunnskapsarbeidere og arbeidsgiverne deres».
Det skriver Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia og Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning- og forskningspolitikk i Abelia, i en pressemelding.
De viser til en rapport utført av Samfunnsøkonomisk Analyse i 2021 som viser at det trengs nesten 40.000 flere folk med IKT-utdanning innen 2030.
Samme rapport viser at 1760 nye IKT-studieplasser må på plass hvis kunnskapsnasjonen Norge skal holde tritt.
«Tusener av oss må videreutdanne oss eller lære koding i voksen alder. Samtidig settes mer og mer av kritisk IKT-utvikling ut av landet på grunn av kapasitetsmangel. Det må forskes og utvikles langt, langt mer innen IKT og digitalisering i Norge, særlig innen de nye grønne industrinisjene der vi skal hevde oss internasjonalt», skriver Abelia-duoen.
Høykompetent arbeidskraft
Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, mener regjerings forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram 6. oktober, viser en manglende satsing på IKT.
«For i regjeringens forslag til statsbudsjett er det ingen satsing på IKT-studieplasser, snarere trolig en reduksjon. Store kutt i næringsrettet og digital forskning (...) Budsjettforslaget viser ostehøvelkutt i Digitaliseringsdirektoratet og innen datadeling, fellesløsninger og samordning», skriver Roald og Hundhammer.
De får støtte av IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. Han mener også at årets forslag til statsbudsjett er blottet for IKT-satsing.
«Det er ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, og den kompetansen som finnes skal skattlegges betydelig hardere gjennom økt arbeidsgiveravgift», skriver Husby i en pressemelding.
Han mener det vil bli vanskeligere og dyrere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft som både offentlig sektor og det private næringslivet har akutt behov for.
Stanser digitaliseringen
Også studentleder i NITO, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Helene Gundersen, er tydelig i sin tale til nettavisen Kode24.
— Med dette forslaget stanser regjeringen digitaliseringen av Norge, sier Gundersen.
Oddmund Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier til samme nettavis at studiestedene har selv et ansvar for å disponere de nesten 43 milliardene som blir bevilget til universiteter og høgskoler for å følge opp målene for sektoren i tråd med arbeidslivets og studentenes behov og etterspørsel.
Han viser til at universiteter og høyskoler har siden 2009 fått tildelt midler til økt årlig opptak av nesten 13 000 studenter.
— Av dette har nærmere 3 400 studieplasser vært øremerket til realfag og teknologi, herunder IKT, sier han til avisen.
Nyeste artikler
Skal finne ut hvordan forskning kan telles
Politiet har bedt om rettspsykiatrisk undersøkelse av siktet student
Forskningsrådet må prioritere forskning som styrker Norges omstillingsevne
Forskerprotest mot planer om å legge ned polsk forskningsråd
Dei to kulturane i akademia må snakke saman for å bruke KI-milliarden godt
Mest lest
Gikk fra C til A. Mener de første sensorene manglet faglig kompetanse
To ord i artikkelen gjorde professoren mistenksom. Nå er den trukket tilbake
Eksperter skeptiske til funn om psykiske lidelser: — Helt sprøtt
Dårligere resultater med undervisning på engelsk: — Oppsiktsvekkende
Regjeringen vil flytte 100.000 insekter. Uforsvarlig og umulig, mener Universitetet i Oslo