utdanning

Ny forskning avliver myten om at humanister ikke får seg jobb

– Noen grupper innenfor humaniora kommer seg like raskt ut i arbeidslivet som ferdigutdannede masterstudenter generelt, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen.

- Frykten blant humanister for ikke å finne seg en jobb, er overdrevet, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

For første gang har forskere sett på arbeidsmarkedet for ulike grupper humanister. Fram til nå har forskerne, offentligheten og media forholdt seg til humaniora under ett.

– Det har vært veldig mye negativt fokus på humanister og overgangen til arbeidsmarkedet. Vi var interessert i å se nærmere på om det er like vanskelig for alle grupper av humanister å finne relevant arbeid, og om dette har endret seg over tid, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun er førsteamanuensis ved OsloMet og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Funnene er beskrevet i en forskningsartikkel skrevet i samarbeid med Terje Næss, nå pensjonert forsker ved NIFU.

Tyngre for filosofer enn filologer

Det forskerne fant ut, er at noen grupper av humanister har en nokså enkel overgang fra utdanning til arbeidsmarked, mens andre strever mer. Forskjellene er ganske store for de ulike fagfeltene.

Arbeidsledigheten for ferdigutdannede masterstudenter i norsk, nordisk og engelsk var lavere enn gjennomsnittet for masterkandidater i andre fag. I motsatt ende var arbeidsledigheten vesentlig høyere for dem som fullførte fagene innenfor litteratur, kunsthistorie, arkeologi, kulturstudier og filosofi. Omfanget av overutdanning er generelt betydelig høyere blant humanistene enn i andre grupper, og dette har også økt noe over tid.

Overutdanning innebærer at de havner i jobber de er overkvalifiserte for.

– Hvorfor gjør språkfagene det bedre enn mange andre humanistiske fag?

– Mange havner i skolen og har en utdanning det er lettere å se relevansen for hos arbeidsgiver, sier Wiers-Jenssen.

– Og hvorfor er det vanskeligere å få seg en relevant jobb etter studiene hvis du tar en master i kunsthistorie, litteratur og filosofi?

– Det kan være at det er vanskeligere for arbeidsgiver å se at slike utdanninger er relevante, og at nyutdannede kandidater ikke er så bevisste på hvordan de kan vise relevansen av sin kompetanse.

Denne oversikten viser anslått mulighet for arbeidsledighet og overutdanning seks måneder etter ferdig masterutdanning i 2015.

Relevante erfaring styrker mulighetene

Forskeren peker på betydningen av å ha relevant arbeidserfaring. Det gir større mulighet for å få seg en jobb. De som skaffer seg slik erfaring gjennom studiene, eller ved å ha relevante deltidsjobber, styrker egne muligheter i arbeidsmarkedet.

Næss og Wiers-Jenssen undersøkte hvordan det sto til for ferdigutdannede masterstudenter i perioden 1995 – 2015. De så på følgende faktorer: Arbeidsledighet og overutdanning.

Nyutdannede fra de nevnte fagfeltene som strever, hadde en arbeidsledighet på over 10 prosent. Mer enn 40 prosent var overutdannede og jobbet i yrker de var overkvalifiserte for.

Blå farge: Andelen overkvalifiserte blant humanister i jobb i perioden 1995-2015. Stiplet linje viser andelen for andre ferdigutdannede masterkandidater.

– Kan få andre jobber enn drømmejobben

Én viktig innsikt Jannecke Wiers-Jenssen trekker fram etter å ha gjennomført undersøkelsen, er:

– Frykten blant humanister for ikke å finne seg en jobb, er overdrevet. Dessuten er det noe man selv kan gjøre noe med ved å skaffe seg relevant arbeidserfaring og tenke bredere når det gjelder hvilke arbeidsgivere som kan være aktuelle.

Hun påpeker at utfordringen for humanister som søker jobb, er å vise og være bevisst den generiske kompetansen de har, som for eksempel å formulere lange tekster, tenke helhetlig og innhente informasjon fra ulike kilder. De humanistiske fagfeltene er bredere og mer allmenne, noe som er viktig i et arbeidsmarked som er i kontinuerlig endring.

Nylig varslet regjeringen at den våren 2023 kommer med en stortingsmelding om framtidas kompetansebehov og utdanningstilbud. Khrono intervjuet i den forbindelse to dekaner ved Det humanistiske fakultet. Begge var opptatt av at humaniora også må bli ansett som viktig i en slik melding. Jannecke Wiers-Jenssen er enig.

– Ja, men det er nok behov for å tenke litt nytt, og det gjør en del universiteter. De har praksisopplegg og tenker alternativt.

Rådet hun gir til studentene på humaniora, er å være forberedt på at de ikke nødvendigvis får de jobbene de hadde øverst på ønskelisten i første omgang. Det er få jobber innenfor akademia og forlagsbransjen. De kan få jobber som krever høyere utdanning, men som kanskje er annerledes enn det de så for seg i utgangspunktet.

– Det går ganske bra med humanistene

Én ting er i hvert fall sikkert: Situasjonen for humanister i Norge er helt annerledes enn i mange andre land, konstaterer Jannecke Wiers-Jenssen.

– Det går ganske bra med humanistene i Norge sammenliknet med for eksempel Danmark. Noe av det bildet som er tegnet av humaniora her i landet, er preget av debatten i i andre land. Det har smittet over en holdning om hvor veldig vanskelig det er for humanister å søke jobb.

– Hvorfor er det ikke forsket på variasjonene mellom de ulike fagfeltene innenfor humaniora tidligere framfor å se humaniora under ett?

– Det utdannes relativt få kandidater innenfor de enkelte fagfelt per år. Lavt tallgrunnlag gjør det nødvendig å se på flere årganger for å få en systematisk oversikt. De enkelte universitetene har ofte noe informasjon om egne kandidater, men igjen så blir tallene for små og usikre.

Forskerne Terje Næss og Jannecke Wiers-Jenssen bygger sin forskningsartikkel på NIFUs kandidatundersøkelse.

Artikkelen, Labour market mismatch among master’s graduates in the humanities from 1995 to 2015 in Norway, er publisert I European Journal of Higher Education.

nyheter arbeidsmarked arbeidsledighet jannecke wiers-jenssen nifu humaniora
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS