utdanning

Ny forskning avliver myten om at humanister ikke får seg jobb

– Noen grupper innenfor humaniora kommer seg like raskt ut i arbeidslivet som ferdigutdannede masterstudenter generelt, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen.

- Frykten blant humanister for ikke å finne seg en jobb, er overdrevet, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen.
- Frykten blant humanister for ikke å finne seg en jobb, er overdrevet, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen.
Publisert

For første gang har forskere sett på arbeidsmarkedet for ulike grupper humanister. Fram til nå har forskerne, offentligheten og media forholdt seg til humaniora under ett.

– Det har vært veldig mye negativt fokus på humanister og overgangen til arbeidsmarkedet. Vi var interessert i å se nærmere på om det er like vanskelig for alle grupper av humanister å finne relevant arbeid, og om dette har endret seg over tid, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun er førsteamanuensis ved OsloMet og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Funnene er beskrevet i en forskningsartikkel skrevet i samarbeid med Terje Næss, nå pensjonert forsker ved NIFU.

Tyngre for filosofer enn filologer

Det forskerne fant ut, er at noen grupper av humanister har en nokså enkel overgang fra utdanning til arbeidsmarked, mens andre strever mer. Forskjellene er ganske store for de ulike fagfeltene.

Arbeidsledigheten for ferdigutdannede masterstudenter i norsk, nordisk og engelsk var lavere enn gjennomsnittet for masterkandidater i andre fag. I motsatt ende var arbeidsledigheten vesentlig høyere for dem som fullførte fagene innenfor litteratur, kunsthistorie, arkeologi, kulturstudier og filosofi. Omfanget av overutdanning er generelt betydelig høyere blant humanistene enn i andre grupper, og dette har også økt noe over tid.

Overutdanning innebærer at de havner i jobber de er overkvalifiserte for.

– Hvorfor gjør språkfagene det bedre enn mange andre humanistiske fag?

– Mange havner i skolen og har en utdanning det er lettere å se relevansen for hos arbeidsgiver, sier Wiers-Jenssen.

– Og hvorfor er det vanskeligere å få seg en relevant jobb etter studiene hvis du tar en master i kunsthistorie, litteratur og filosofi?

– Det kan være at det er vanskeligere for arbeidsgiver å se at slike utdanninger er relevante, og at nyutdannede kandidater ikke er så bevisste på hvordan de kan vise relevansen av sin kompetanse.

Denne oversikten viser anslått mulighet for arbeidsledighet og overutdanning seks måneder etter ferdig masterutdanning i 2015.
Denne oversikten viser anslått mulighet for arbeidsledighet og overutdanning seks måneder etter ferdig masterutdanning i 2015.

Relevante erfaring styrker mulighetene

Forskeren peker på betydningen av å ha relevant arbeidserfaring. Det gir større mulighet for å få seg en jobb. De som skaffer seg slik erfaring gjennom studiene, eller ved å ha relevante deltidsjobber, styrker egne muligheter i arbeidsmarkedet.

Næss og Wiers-Jenssen undersøkte hvordan det sto til for ferdigutdannede masterstudenter i perioden 1995 – 2015. De så på følgende faktorer: Arbeidsledighet og overutdanning.

Nyutdannede fra de nevnte fagfeltene som strever, hadde en arbeidsledighet på over 10 prosent. Mer enn 40 prosent var overutdannede og jobbet i yrker de var overkvalifiserte for.

Blå farge: Andelen overkvalifiserte blant humanister i jobb i perioden 1995-2015. Stiplet linje viser andelen for andre ferdigutdannede masterkandidater.
Blå farge: Andelen overkvalifiserte blant humanister i jobb i perioden 1995-2015. Stiplet linje viser andelen for andre ferdigutdannede masterkandidater.

– Kan få andre jobber enn drømmejobben

Én viktig innsikt Jannecke Wiers-Jenssen trekker fram etter å ha gjennomført undersøkelsen, er:

– Frykten blant humanister for ikke å finne seg en jobb, er overdrevet. Dessuten er det noe man selv kan gjøre noe med ved å skaffe seg relevant arbeidserfaring og tenke bredere når det gjelder hvilke arbeidsgivere som kan være aktuelle.

Hun påpeker at utfordringen for humanister som søker jobb, er å vise og være bevisst den generiske kompetansen de har, som for eksempel å formulere lange tekster, tenke helhetlig og innhente informasjon fra ulike kilder. De humanistiske fagfeltene er bredere og mer allmenne, noe som er viktig i et arbeidsmarked som er i kontinuerlig endring.

Nylig varslet regjeringen at den våren 2023 kommer med en stortingsmelding om framtidas kompetansebehov og utdanningstilbud. Khrono intervjuet i den forbindelse to dekaner ved Det humanistiske fakultet. Begge var opptatt av at humaniora også må bli ansett som viktig i en slik melding. Jannecke Wiers-Jenssen er enig.

– Ja, men det er nok behov for å tenke litt nytt, og det gjør en del universiteter. De har praksisopplegg og tenker alternativt.

Rådet hun gir til studentene på humaniora, er å være forberedt på at de ikke nødvendigvis får de jobbene de hadde øverst på ønskelisten i første omgang. Det er få jobber innenfor akademia og forlagsbransjen. De kan få jobber som krever høyere utdanning, men som kanskje er annerledes enn det de så for seg i utgangspunktet.

– Det går ganske bra med humanistene

Én ting er i hvert fall sikkert: Situasjonen for humanister i Norge er helt annerledes enn i mange andre land, konstaterer Jannecke Wiers-Jenssen.

– Det går ganske bra med humanistene i Norge sammenliknet med for eksempel Danmark. Noe av det bildet som er tegnet av humaniora her i landet, er preget av debatten i i andre land. Det har smittet over en holdning om hvor veldig vanskelig det er for humanister å søke jobb.

– Hvorfor er det ikke forsket på variasjonene mellom de ulike fagfeltene innenfor humaniora tidligere framfor å se humaniora under ett?

– Det utdannes relativt få kandidater innenfor de enkelte fagfelt per år. Lavt tallgrunnlag gjør det nødvendig å se på flere årganger for å få en systematisk oversikt. De enkelte universitetene har ofte noe informasjon om egne kandidater, men igjen så blir tallene for små og usikre.

Forskerne Terje Næss og Jannecke Wiers-Jenssen bygger sin forskningsartikkel på NIFUs kandidatundersøkelse.

Artikkelen, Labour market mismatch among master’s graduates in the humanities from 1995 to 2015 in Norway, er publisert I European Journal of Higher Education.

Powered by Labrador CMS