Debatt Lars holden

Her er den billigste og beste løsningen for Forskningsrådet

Det er skrevet for lite om konsekvensene for forskningsaktiviteten, skriver Lars Holden, om situasjonen rundt økonomien til Forskningsrådet.

Edvard og May-Britt Moser er blant de som har snakket om konsekvensene av de kutt i forskingen som nå etter Ola Borten Moes forslag skal gjennomføres.
Edvard og May-Britt Moser er blant de som har snakket om konsekvensene av de kutt i forskingen som nå etter Ola Borten Moes forslag skal gjennomføres.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er allerede skrevet mye om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Men etter min mening er det skrevet for lite om konsekvensene for forskningsaktiviteten.

Forskningsmiljøene er tjent med en jevn aktivitet innen hvert fagområde. I perioder med reduksjon mister man viktig kompetanse og årskull med forskere innen et område. Korte perioder med økt aktivitet kan gi dårligere utnyttelse av forskningsbevilgningene. Nå har det vært en økt aktivitet i noen år, og vi risikerer en historisk rask nedjustering av aktiviteten før den igjen stiger til budsjettert nivå.

Det er flott at regjeringen gir Forskningsrådet utvidede fullmakter ut 2024 til midlertidig å benytte ubenyttede midler til andre poster. Midlene skal selvsagt benyttes til riktig post så snart det er mulig å bevilge på denne posten. Disse fullmaktene må gjøres permanent for å unngå å bygge opp like store overføringer i Forskningsrådet som tidligere. Kombinert med noen engangsbevilgninger i Statsbudsjettet for 2023 er dette den billigste måten å unngå store svingninger i forskningsaktiviteten med tilhørende tap av kompetanse.

Og Forskningsrådets budsjettet kan komme i balanse ut 2024. Tilsvarende er det nødvendig med utvidelse av rammen for RES-EU for å unngå at Norge faller ut at store deler av EUs forskning på samfunnsutfordringer, mister kompetanse og etablerte kontakter og gjøre en bærekraftig omstilling av norsk næringsliv meget vanskelig. Regjeringen kan løse situasjonen og har dermed også det politiske ansvaret for å gjøre dette.

Det grunnleggende problemet, som mange allerede har beskrevet, er årlige budsjetter og at det tar flere år å bruke en forskningsbevilgning når det først skal utlyses programmer, prosjekter skal søkes og evalueres og siste faktura kommer først når prosjektet er avsluttet. Dette har medført at Forskningsrådet over mange år har bygget opp en avsetning på opp til 4 mrd. Dette er fordelt på mange poster og består av alt fra prosjekter som ikke er tildelt til der det gjenstår siste faktura fra prosjektet. Det er imidlertid også en forpliktelse i kostnader i kommende år på påbegynte prosjekter. Denne var i 2021 på 27 mrd.

Avsetningene er nå redusert til en negativ avsetning (merforbruk) på ca 2,9 mrd. i slutten av 2024 iflg. Forskningsrådets egen prognose. Dette er gjort ved at Stortinget har vedtatt engangskutt på 1,7 mrd. og samtidig pålagt at aktiviteten skal opprettholdes og ved at Forskningsrådet har lånt midler fra poster der det tar tid å starte aktiviteten til poster der dette går raskere. Slike lån av fremtidige bevilgninger må tas fra poster der man har høy sikkerhet for videre finansiering som FRIPRO og Infrastruktur. Stortingets bevilgninger til hver post skal selvsagt tilfredsstilles så raskt som det er mulig å starte opp aktiviteten i området.

En avsetning på 4 mrd. medfører at utbetalingene har vært 4 mrd. lavere enn bevilget nivå frem til dette tidspunktet. Når dette er endret til negative avsetning på 2,9 mrd., innebærer dette et økt forbruk på 5,2 (= 4+2,9-1,7) mrd. i løpet av få år. Hvis vi går tilbake til det gamle regimet med positive avsetninger på 4 mrd., vil det medføre lavere aktivitet enn bevilget nivå på 6,9 (=4+2,9) mrd. i løpet av de årene det gis til tilpasning. 1 mrd. vil typisk utgjøre 600-800 årsverk. Vi ser at dette vil ha en dramatisk effekt på FoU-aktiviteten i flere år.

Redusert aktivitet medfører at personer med meget spesialisert kompetanse ikke kan bruke denne og vil i stor grad ikke være tilgjengelig senere fordi forskerne vil gå over til andre sektorer. Forskningsrådet bruker de aller fleste av midlene innen Langtidsplanens prioriterte områder. Disse prioriterte områdene blir da satt kraftig tilbake med mindre aktivitet og tapt kompetanse. Det er et politisk ansvar å unngå å miste så mye kompetanse og redusere aktiviteten så kraftig innen prioriterte områder, helt uavhengig av årsaken til at vi har kommet i denne situasjonen. Forskningsinstitusjonene ønsker å være med i diskusjonen for å redusere skadevirkningene.

Regjeringen varslet fredag 3.6 at den vil be Stortinget om fullmakt til at Forskningsrådet kan låne mellom poster og at budsjettet frem til 2024 og skal være i balanse i løpet av 2024. (ref. artikkel om Borten Moe 3.6) Det er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi trenger at Forskningsrådet gis handlingsrom til å unngå å bygge opp betydelige avsetninger igjen. Ingen ønsker slike avsetninger. Slike fullmakter gir bedre ressursutnyttelse og er uten kostnader. Det krever bare mer presis styring. Selv med engangsbevilgninger tilsvarende engangskuttene på 1,7 mrd., vil det gi redusert aktivitet med flere milliarder under budsjettert nivå. Avlysning av FRIPRO tildelinger i 2023 er bare ett av disse tiltakene.

Flere tar til orde for at Forskningsrådet bør bevilge til alle årene i et prosjekt ved oppstarten slik det gjøres i Danmark (ref Hallens innlegg og Bovim). Det vil innebære en kraftig økning av kostnadene i en overgangsfase siden Forskningsrådet har langsiktige forpliktelser for i underkant av 30 mrd. Det vil være krevende å få gjennomslag for en slik engangsbevilgning. Det er mer realistisk å gi Forskningsrådet permanente utvidede fullmakter og engangsbevilgninger på 1-3 mrd. for å unngå den akutte reduksjonen i aktiviteten i noen år.

RES-EU ordningen er i en særstilling. Dette er en rettighetsbasert ordning der instituttene får en bevilgning fra Forskningsrådet på opptil 50% av bevilgningen fra EU. Dette er nødvendig for å dekke det meste av instituttenes kostnader ved å delta i EU-prosjektene og dermed en forutsetning for at instituttene har råd til å være med i EU-prosjekter. Instituttene har lykkes meget godt i konkurransen om EU-midler etter en tydelig politisk oppfordring om å satse og dermed er bevilget ramme brukt opp. Det ble i 2021 lånt fra bevilgning for 2022 for dekke kostnadene med ordningen.

Rammene er ikke økt med økende budsjett i Horisont Europa og regjeringens økte returmål. Her er det nødvendig å øke rammene slik at instituttene har råd til å delta i EUs rammeprogram. Ellers vil instituttene miste både RES-EU-bevilgningen og EU-bevilgningen som er dobbelt så stor og Norge mister tilgang til forskningsresultater som er ca 20 ganger RES-EU-bevilgningen. Norge er dermed avhengig av en økt RES-EU ramme som gjør det mulig for norske forskningsinstitutter å delta i de store samarbeidsprosjektene i EU innen bærekraftig omstilling og globale utfordringer. Hittil har RES-EU ordningen gitt en utbetaling for hele prosjektperioden samme år som prosjektet får bevilgning fra EU. Det gir kort tid til å tilpasse bevilgningen på statsbudsjettet. Hvis dette endres til utbetaling når kostnadene påløper, gir det vesentlig bedre tid til å tilpasse budsjettposten i Statsbudsjettet.

Forslag til revidering av Langtidsplanen for Forskning og Høyere utdanning legges frem sammen med statsbudsjettet for 2023. Da passer det svært dårlig hvis statsbudsjettet varsler tidenes reduksjon i forskningskapasitet. Næringsministeren har varslet en kraftig opptrapping av omstillingen av næringslivet. Det er ikke mulig uten aktive forskningsmiljø og at forskningsinstituttene deltar i de store næringsrettede forskningsprogrammene i EU.

Powered by Labrador CMS