Når vi neste år innfører et emne i teknologi og samfunn for alle våre bachelorstudenter i helsefag, ønsker vi å bidra til at studentene ser på teknologi som en naturlig del av jobben, skriver Nina Waaler og Gro Jamtvedt. Avbildet OsloMet-rektor Curt Rice som tester virtuell virkelighet-teknologi. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Når vi neste år innfører et emne i teknologi og samfunn for alle våre bachelorstudenter i helsefag, ønsker vi å bidra til at studentene ser på teknologi som en naturlig del av jobben, skriver Nina Waaler og Gro Jamtvedt. Avbildet OsloMet-rektor Curt Rice som tester virtuell virkelighet-teknologi. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Helsetjenesten trenger teknologikompetanse

Digital kompetanse. Som en av Norges største leverandører av kandidater til helsesektoren har vi et ansvar for at utdanningene våre gir studentene digital kompetanse, skriver OsloMet-ledere.

Publisert

I en ny rapport fra Forskningsrådet kommer det fram at mangelen på digitale ferdigheter hos helsepersonell er en av utfordringene sektoren støter på når den skal ta i bruk ny teknologi for å bedre tjenestene. Rapporten synliggjør et viktig poeng: Skal digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren lykkes, må menneskene henge med - både de som jobber i tjenestene og de som utdanner til dem.

Studentene må skjønne hvordan teknologien griper inn i og endrer livene våre, og ikke minst måten vi arbeider på.
Nina Waaler og Gro Jamtvedt
Prorektor og dekan, OsloMet

Som en av Norges største leverandører av kandidater til helsesektoren har vi et ansvar for at utdanningene våre gir studentene digital kompetanse. De trenger imidlertid ikke bare opplæring i digitale verktøy, men må også forstå mulighetene teknologi gir, og koble dette til pasientenes behov. Studentene må skjønne hvordan teknologien griper inn i og endrer livene våre, og ikke minst måten vi arbeider på. Endringene kan faktisk bli så store at profesjoner får helt nye roller og ansvarsområder.

Skal studentene bli kompetente brukere av digitale verktøy, må de også kjenne til utfordringene teknologien fører med seg, som etiske dilemmaer knyttet til personvern eller kunstig intelligens.

Forskningsrådets rapport forteller om sykepleiere som opplever en følelse av kaos i møte med ny teknologi. Dette knyttes særlig til mangel på to viktige faktorer - tid og ferdigheter.

Som universitet kan vi gjøre lite med tidsbruken ute i tjenestene, men ferdighetene og kompetansen kan vi i høyeste grad bidra til å heve. Når vi neste år innfører et emne i teknologi og samfunn for alle våre bachelorstudenter i helsefag (cirka 1600 årlig), ønsker vi å bidra til at studentene ser på teknologi som en naturlig del av jobben.

Vi vil sørge for at de får kompetansen de trenger for å navigere i et arbeidsliv preget av raske teknologiske endringer og endringer i profesjonenes rolle og egenart.

Behovet for oppdatert teknologi- og digitaliseringskompetanse gjelder imidlertid ikke bare for framtidens arbeidstakere. Det er også et stort og økende behov for mer kunnskap hos de som allerede jobber i helsetjenestene. Sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell møter hver dag digitale verktøy som skaper nye muligheter, men samtidig utfordrer tradisjonelle arbeidsformer.

Hvordan disse verktøyene brukes har stor betydning, også for pasientene. Pasientene møter ofte flere ulike yrkesgrupper i løpet av et sykdomsforløp. Da kan den digitale samhandlingen på tvers av profesjoner og tjenester ha mye å si for hvordan hele pasienten ivaretas. Vi må derfor legge til rette for at også de som er i jobb kan få like gode muligheter for digital kompetanseheving som heltidsstudentene.

Utdanningene må tilpasses arbeidslivets behov og rammer, slik Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen etterlyser i sitt innlegg i Khrono 4. november. Vi ønsker å tilby utdanning som når helsepersonell over hele landet, og vi vil invitere kommuner, helseforetak og andre aktuelle partnere til å samarbeide med oss om å utvikle studietilbud som gir ansatte i helsevesenet den digitale kompetansen de trenger og fortjener. Slik kan vi sammen bidra til å forbedre helsetjenestene, og ansattes og pasienters hverdag.