Helse og teknologi på Lillestrøm: En realitets­orientering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 23.10.2024 leste jeg i Khrono at OsloMets rektor anbefaler å bygge opp en faglig profil innen helse og teknologi i Lillestrøm. Dette har betydelige konsekvenser for instituttet jeg jobber på. 20 prosent av virksomheten ved OsloMet skal etableres på satellittcampus i Lillestrøm, i maksimalt 6 minutters avstand fra togstasjonen. Styremøtet den 31.10. skal bestemme hvilken faglig profil denne campusen ska ha. 

Helse og teknologi er to områder med stort potensial. For å lykkes, må vi få til en moderne og fullverdig campus med forskningsinstitutter, laboratorier og støtteapparat til forskere. Så langt diskuterer vi stort sett overføring av studieplasser og opprettelse av noen studieprogrammer i Lillestrøm. 

Dette rekker dessverre ikke for å kalle seg for universitetsby. Campusen må implementere alle funksjoner til et forskningsuniversitet med doktorander, laboratorium forsknings-sykehus og teknologiske verksteder, slik dette er etablert hos andre universiteter innen helse og teknologi. Og dette koster!

Bland annet må det etableres fullverdige utdanningsløp innen teknologi og helse-emner som fokuserer på emnets behov: forvaltningsinformatikk, personvern, regulering i helsesektor, forsknings- og profesjonsetikk og forskningsmetodikk i helsesektor og på mennesker. Personalet til dette profil fins ikke i dag. 

Administrasjonen må jobbe med helt andre forskningsprosjekter innen helseteknologi enn vi gjør i dag, blant annet forsøk med pasienter, innsamling av store mengder sensitive helseopplysninger til eksperimentering med KI og studentoppgaver med sensitive/hemmelige data som ikke kan gjøres på studenters private datamaskiner. Forskningsadministrasjonen viker for tiden ikke høyt nok bemannet for slikt — bare antall etikkgranskinger og personvernsmeldinger vil skyte i været.

Dessuten er det en forutsetning at digitale verktøy til forskning og eksperimentering er på plass. Å håndtere «rød» og «svart» helsedata krever datasystemer som oppfyller disse sikkerhetskravene. I dag har OsloMet ikke egne systemer til rødt og svart nivå, og begrenset kapasitet til KI-eksperimentering med slik data. 

I helsekontekst er det nesten utelukkende røde personopplysninger som skal brukes, selv i bachelor-prosjekter. Vi trenger personal, rutiner og et lokalt høysikkerhets-datasenter med dataressurser til forskning og utdanning basert på dette. Dagens IKT-institutt ber studenter å kjøpe egen laptop, og jobbe hjemmefra istedenfor å tilby datarom og fasiliteter.

Praktisk forskning og evaluering i kliniske studier trenger et forskningssykehus eller et sykehjem. Slikt fins ikke i dagens Lillestrøm. Skal studenter og forskere pendle til Rikshospitalet for å gjøre jobbene sine? Sykehuset på Lørenskog er langt over 6 minutter borte fra Lillestrøm stasjon — hvis ikke lyn-pendeltaxi kommer med i pakken til LilleMet.

Hvilket personale vi rekrutterer eller sender til det nye instituttet er et avgjørende spørsmål. Rekruttering til en ny campus uten historie og uten fungerende forskning blir vanskelig. For å tiltrekke seg spisskompetanse trengs det store startpakker til internasjonale forskere (ph.d.-stipender, lab-ingeniører, 10-årige forskningsbudsjetter) for å være i stand til å tiltrekke seg gode forskere og lærere. 10-årig finansiering ble f.eks. brukt ved opprettelse av CCIS på Gjøvik.

En uavklart risiko for prosjektet er flytting av teknologi-studieplasser innen IKT ut av Oslo sentrum. IKT-emnet blir skadelidende og taper sannsynligvis studenter — det er tre konkurrerende utdanningsinstitusjoner i byen studentene kan velge mellom og blir boende på «Løkka»). UiOs institutt på Kjeller — etter en lang forsøksperiode — flytter tilbake til Blindern pga. studentmangel.

Og til sist: Er det plass nok i Lillestrøm sentrum? 20 prosent av OsloMets virksomhet omfatter veldig mange studenter og mange hundre ansatte. Skal det etableres laboratorier der det utvikles proteser, helse-robot eller smarte pleiesystemer trengs det enda mer plass. Her er det stor risiko for at det bygges noe som tilsvarer mer en videregående skole med undervisningsrom enn en ledende campus innen helse-tek. 

Jeg frykter at valget står mellom å bygge et fullverdig (og dyrt) universitet — og en liten høyskole med et nytt bachelorprogram der vesentlige kjernefunksjoner blir utøvd av pendlende personale, eller etter hvert digitalt fra Oslo. Debatten i dag handler stort sett om studieplasser og kontorer, og lite om forskning, drift, laboratorier og verksteder, og langsiktig finansiering av drift på internasjonalt nivå. 

Det trengs en konkurransedyktig visjon og tilsvarende bygge- og driftsbudsjetter for at vi lykkes med Helse-Teknologi-profilen på ny campus i Lillestrøm. University College London har bygget «Campus East» — dette kan være et godt inspirasjon for Campus Lillestrøm!

Kanskje finner vi til slutt ut at et trikkespor fra Lillestrøm S til Kjeller løser saken på et brøkdels budsjett — og uten risiko for å måtte skilte til «Høyskolebyen Lillestrøm» i 2035!