Helhetlig tankegang om medisinstudiet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Mer om forfatterne, se nederst)

Johanson, styremedlem ved Universitetet i Bergen (UiB), ber oss om å legge ned stridsøksen. Vi vil hevde at vi aldri har hevet den. Er det en stridsøks hevet er det kanskje andre som må senke den?

Universitetet i Stavanger (UiS) er opptatt av å lage et medisinstudium for fremtidens medisinstudent som er tilpasset et helsevesen i stadig utvikling. Medisinstudier trenger også modernisering. Universitetet i Tromsø gikk foran med nyskapende pedagogiske og idealistiske prinsipper på 70-tallet, og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjorde det samme på 90-tallet.

Les også: Skikkelig svar søkes

Les også: En medisinutdanning for framtiden

De eksisterende medisinske fakultetene så til dem for inspirasjon, med det resultat at medisinundervisingen i Norge samlet sett utviklet seg videre. Vi vil lage et medisinstudium som er på høyde med de beste i utlandet, men er mindre opptatt av å kvalitetsrangere de norske studiestedene enn det Johanson synes å være. Kanskje kan de medisinske fakultetene etterhvert hente inspirasjon fra et medisinstudium på UiS, slik at alle kan bli bedre på å utdanne framtidens norske leger?

Johanson mener vi ikke forstår de økonomiske rammene. Selvfølgelig har han helt rett i at vi som leger ikke er kompetente til å regne på dette, men vi kan forsikre ham om at regnestykket er gjort av kompetente økonomer som har sitt daglige virke med å styre et velfungerende universitet. UiS har lang erfaring med drift av en rekke studier, inkludert innen helsevesenet. Et medisinstudium på UiS skal ikke bli dyrere enn alternativene.

Friskt nok hevder Johanson at kompetansen ikke finnes på UiS, men på Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Dersom man skal oppskalere et medisinstudium må både UiS og UiB ansette vitenskapelig kompetente leger ved sykehus og i primærhelsetjenesten. Kompetansen tilhører regionen, ikke UiB. SUS vil også være det samme sykehuset, med den samme kompetansen, uavhengig av hvem det samarbeides med, UiS eller UiB. Regionens kompetanse kan ikke samtidig være tilstrekkelig og utilstrekkelig.

• Les også: Norge trenger ikke å finne opp hjulet på nytt i Stavanger, vi trenger flere leger
• Les også: Medisinutdanning i Stavanger vil være en milepæl for hele Helse-Norge

Nærhet til universitetsby og utdanning, i tillegg til fokus på allmennmedisin, er noe UiS har fokus på i sin modell. At en desentralisert modell gir et bedre kunnskapsløft for regionen får stå for Johansons regning. Å åpne for at utenlandsstudenter kan komme hjem bidrar umiddelbart til å utdanne flere leger i Norge, i tråd med WHO-koden. UiS har ikke lagt skjul på at målsetningen er å videreutvikle modellen til et integrert 6-årig løp.

Dersom Johanson ønsker en personlig gjennomgang av studiemodellen for medisin ved UiS og en begrunnelse for de økonomiske rammene, er han hjertelig velkommen på besøk. Helt uten stridsøks.

Forfatterne:

• Geir Sverre Braut, professor Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger, seniorrådgiver Stavanger Universitetssjukehus
• Andreas Schønberg-Moe, Medisinstudent, Semmelweis University, medlem av arbeidsgruppen for medisinutdanning ved UiS
• Xenia Cappelen, Medisinstudent, UiB, medlem av arbeidsgruppen for medisinutdanning ved UiS
• Ingvild Vatten Alsnes, fastlege PhD, studieprogramleder medisin Universitetet i Stavanger
• Morten Munkvik, fastlege PhD, studieprogramleder medisin Universitetet i Stavanger