Debatt ● Olav Torvund
Helge Høivik har ikke forstått opphavsrett
Dosent Helge Høivik skriver hvorfor han vil bruke CC BY 4.0 lisensen. Ingen hindrer ham i å bruke den. Problemet er de som vil tvinge oss andre til å bruke denne lisensen, skriver Olav Torvund.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Helge Høivik
etterlyser en mer analytisk tilnærming. Men hans synspunkter bygger på utbredte
misforståelse av opphavsretten. Det blir ikke noen analytisk tilnærming av
slikt. Vi må bygge på kunnskap, blant annet om opphavsrett. Et problem er at de
som treffer avgjørelser om publiseringspolitikk bygger på de samme
misforståelser som de Helge Høivik gir uttrykk for.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hans angivelse av fordeler med opphavsrett knytter seg stort sett til økonomiske interesser. Som argumenter mot å basere seg på opphavsrett, skriver han:
- Begrenser andres tilgang til informasjon og kunnskap.
- Kan svekke kreativitet. Det legges hindringer mot å lage nye verk som bygger på eksisterende verk.
- Gir urimelig makt over tekster som jo realiteten bygger på bidrag fra mange.
Dette er helt feil. Vi har alltid hatt tilgang til publiserte bøker og tidsskrifter. Opphavsretten hindrer ikke og har aldri hindret dette. Publisering koster, og noen må betale. Jeg synes det er mer rimelig at jeg betaler for det jeg ønsker å lese, enn at jeg skal betale for at andre skal kunne lese det jeg har skrevet. Men det er en litt annen diskusjon.
Opphavsretten hindrer ikke at de som ønsker det gjør tekster fritt tilgjengelig. Et nærliggende eksempel er alt som publiseres i Khrono. Alt jeg publiserer på min blogg er opphavsrettslig vernet, men det er fritt tilgjengelig for alle som måtte ønske å lese det.
Kunnskap er fri. Vi har alltid kunnet bygge videre på eksisterende verk. Alle vi som skiver fagstoff bygger på det andre har skrevet før oss. Det gjelder også om man f.eks. komponerer musikk eller arbeider med annen kunst, men det får ligge i denne sammenhengen. Men vi kan ikke bare klippe og lime fra det andre har publisert, eller foreta omskrivinger av det andre har skrevet tidligere. Jeg kan ikke se at det hindrer kreativitet.
Jeg kan ikke se at det gir meg noen form for urimelig makt om jeg krever at de som ønsker å skrive om noe jeg har skrevet om, faktisk må skrive det selv fremfor bare å resirkulere det jeg har skrevet. Eller om de må ha samtykke fra meg om de vil republisere mine tekster.
Penger er ikke drivkraften for oss som skriver faglitterære tekster. Jeg legger mye av meg selv og min personlighet i det jeg skriver, for å formidle stoffet på min måte. Andre kan selvsagt bygge videre på dette og skrive om de samme temaene på sin måte. Men jeg vil ha meg frabedt at andre skal kunne tukle med mine tekster. Hvis Helge Høivik vil at andre skal kunne gjøre hva de vil med hans tekster, da står han fritt til å tillate det.
