Debatt Lise Øvreås og ole øvretveit

Havforskningstiåret rett rundt hjørnet: Vi vet mer om Mars og månen enn våre egne havområder

Vitenskap, teknologi og styringssystemer for sunne og produktive hav.

Mars og månen er fullstendig kartlagte, noe kun 10 prosent av verdenshavene er, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser forskingsskipet RV Dr. Fridtjof Nansen.
Mars og månen er fullstendig kartlagte, noe kun 10 prosent av verdenshavene er, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser forskingsskipet RV Dr. Fridtjof Nansen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2021 går startskuddet for FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Norge er en havnasjon og har i alle år hatt havet som viktigste kilde til verdiskapning, sysselsetting og velferd. Temperaturøkning, havforsuring og tap av biologisk mangfold er de største truslene for økosystemene i norske havområder. Vi kan ikke lenger passivt observere at disse endringene i havet skjer uten at vi handler. FNs havforskningstiår gir oss derfor en unik mulighet for å øke kunnskapen om havet og sørge for kunnskapsbaserte beslutninger i politikk og næringsliv. Havet står sentralt i oppnåelsen av FNs 17 bærekraftmål, ikke bare mål nummer 14 om liv under vann, men også bærekraftmålene som er rettet mot ernæring, industri og klima. Vestlandsmeldingen fra 2019 peker på at her ligger det spesielt store muligheter langs denne regionen.

Selv om havet er hardt rammet av klimakrisen, er havet samtidig en viktig del av løsningen på den samme krisen.

Lise Øvreås og Ole Øvretveit

I et globalt og historisk perspektiv ser vi at klima og hav er tett sammenkoblet med menneskets helse. Alle vet at havet er en viktig matkilde. Havets potensiale for oss mennesker er imidlertid langt mer kompleks og vidtrekkende. Det internasjonale panelet for bærekraftig havøkonomi, viser at havet, hvis det blir forvaltet på en god måte, kan bidra til løsninger på klimakrisen. Havet kan også være en driver for bioteknologiske nyvinninger og står sentralt i det grønne skiftet. Vi trenger globale løsninger for å samle og utrede problemstillinger knyttet til bærekraftig havforvaltning og havøkonomi. Det er også av avgjørende betydning at vi nå samler og koordinerer gode innspill som kan bidra til å oppfylle dette potensialet. Stikkord i denne forbindelse er bevaring av marine økosystemer, havbasert karbonfangst og lagring, fornybar offshore energi og økt marinbasert matproduksjon. Et bærekraftig hav er også betinget av at utslippene i sjøtransporten og den marine plastforsøplingen reduseres. Selv om havet er hardt rammet av klimakrisen, er havet samtidig en viktig del av løsningen på den samme krisen.

I år arrangerer Universitetet i Bergen den andre «Ocean Sustainability Bergen-konferansen», hvor vi ser nærmere på havressursene og hvordan disse kan bidra til å løse noen av vår tids store utfordringer: Global befolkningsvekst og levebrødet for kystsamfunn. Et annet viktig spørsmål som blir berørt er hvordan vi kan sikre en bærekraftig og effektiv bruk av havressursene ved å forbedre kunnskapsproduksjon, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av sektorer og grenser. Det er et stort og overordnet mål å sikre at havet er forutsigbart, rent og trygt for kommende generasjoner. Vi har invitert sentrale forskere og marine aktører for å diskutere hvordan ulike typer samarbeid mellom fagmiljøer, institusjoner og land kan bidra til å nå dette målet. Vi har også lagt vitenskapens rolle under lupen, og vil problematisere hvordan forskning kan spille en sterkere rolle i forvaltning og utvinning av ressurser fra havet. Vi ser for oss at universitetene kan spille en langt viktigere rolle for å øke kunnskap om havet i en bredere forstand enn det gjør i dag. Og ikke minst, i lys av COVID19-krisen, hvilke fantastiske skatter gjemmer seg i havet? Er det der vi bør lete for å finne nye medisiner i fremtiden?

Vi vet mer om Mars og månen enn våre egne havområder. Disse himmellegemene er fullstendig kartlagte, noe kun 10 prosent av verdenshavene er. Havet er fremdeles et gåtefullt og ukjent område på vår planet, ikke bare for skjønnlitterære forfattere, men også for vitenskapsfolk. Den globale befolkningen vokser, følgelig vokser også etterspørselen etter mat og medisiner. Det er et tankekors at kun en liten del av det menneskene spiser kommer fra havet. Tare kan være opphav til viktige produkter og kanskje bli en vanlig ingrediens i maten vår. I tillegg kan fisk og andre plante- og dyrearter i bunnen av næringskjeden, altså lavtrofiske arter, være viktige bidrag til å bøte på etterspørselen. Her trenger vi mer kunnskap om næringsinnhold, dyrkings- og høstingsmetoder, og ikke minst et tett samarbeid med bedrifter som er interesserte i å satse på dette.

Havet er et reservoar for energi- og mineralressurser og kan dermed være nøkkelen til nye medisiner. Hva er status presens for havets helse i dag, og hvilken helsetilstand kan vi forvente oss i fremtiden. For oss som er opptatt av bærekraftig sjømat og havets mineral- og energiproduksjon er dette sentrale spørsmål. I god sosialdemokratisk ånd bør vel også de genetiske ressurser fra havet deles som et felles gode. Spørsmålet er om vi klarer å etterleve de gode intensjonene.

Mange nordmenn har arbeidsplassene sine i havnæringene. Når en pandemi inntreffer rammer dette rått og brutalt. Utdanningsinstitusjoner, forskningsaktører, forvaltning og næringsliv strever med å takle krisen. Hvordan skal vi reise oss etter er en pandemi og hvordan kan vi omstille oss til en ny virkelighet på en bærekraftig og sunn måte? Vi kan ikke bare «spole tilbake» dit vi var før pandemien traff oss; vår ambisjon må være å løfte oss til et nytt og bedre nivå etter koronapandemien. Dette krever at vi endrer måten vi tenker og arbeider på. Ikke minst gjelder det havnæringene som vi er så avhengige av. Vi trenger derfor kunnskapsbaserte og framtidsrettede strategier for å lære av pandemien, løse nye utfordringer og utforske nye muligheter.

Når samfunnet beveger seg inn i den menneskeskapte tidsalderen (antropocen), har begreper som «transformativ endring» kommet inn i det politiske ordskiftet, og havet blir i enda større grad nøkkelen til å oppnå viktige samfunnsmål. Det er nå på tide at forskere, politiske beslutningstakere, ledere og tjenestebrukere går sammen for å sikre at havets økosystem og samfunnet kan profitere på utviklingen av havvitenskapen. Det er ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål uten å håndheve det vitenskapspolitiske grensesnittet bedre, samt øke kunnskapen om havet og løfte fram muligheter og utfordringer for de som lever langs kysten. Problemstillingene står i kø: Hvordan kan deling av kunnskap og åpne data legge til rette for god forvaltning langs kysten? Hva er de positive og negative effektene av økosystembasert forvaltning? Hvorfor er det globale forbruksnivået ikke bærekraftig?

Disse, og en rekke andre problemstillinger, vil bli belyst fra ulike vinkler. Målet er å være godt forberedt når havtiåret starter 1. januar 2021.

Powered by Labrador CMS