desentralisert utdanning
— Har nok geografisk dekning av studietilbud
Statsråd Ola Borten Moe varsler enda mer spredning av utdanning. Hos UiT Norges arktiske universitet mener de at de ikke trenger flere studiesteder. — Vi er mer opptatt av hva vi kan tilby på de elleve stedene vi har, sier prorektor Kathrine Tveiterås.
Arendal/Tromsø (Khrono): Desentralisert utdanning er høyaktuelt i Norge. Men trenger vi enda mer spredning? Khrono har samlet Nokut/DBH-data over alle geografiske steder som tilbyr enten høyere utdanning eller fagskoleutdanning (se kart lenger nede i saken).
Til sammen er det 257 steder, 115 der det tilbys universitets- eller høgskoleutdanning, og 132 ulike plasser med fagskoletilbud. Noen av disse tilbudene er organisert i studiesentre som holder hus på 13 ulike steder.
Forsknings-og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) varsler ytterligere geografisk spredning gjennom flere studiesentre.
— Vi skal nå flere med utdanning, og er innretta på de som skal håndtere hus og hjem, stasjonsvogn og bikkje og økonomi, altså håndtere voksenlivet sitt ved siden av. Det er viktig, og koster ikke mye penger, sier han til Khrono.
Torsdag står desentralisert utdanning på dagsordenen under Arendalsuka. Da inviterer Universitets- og høgskolerådet til debatt under overskriften Fremtidens høyere utdanning i Norge Et ‘hus’ på hvert nes eller Google University?
Se dagens program for Arendalsuka og strømme-lenke til debatten her.
Vi dekker Arendalsuka TIPS KHRONO
Tips våre journalister Tor Arne Fanghol (95036673), Hege Larsen (94895453), Mats Arnesen (95446697) eller redaktør Tove Lie (91322012).
God nok spredning
Ved UiT Norges arktiske universitet varsler prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås, at de er godt nok utbredt geografisk.
— Jeg skal være forsiktig med å snakke på vegne av hele landet, men i Nord-Norge er studiesteds-dekningen ganske god. Det er ikke spesielt langt mellom studiestedene her når vi tar befolkningsgrunnlaget i betraktning, sier hun.
Tveiterås deltok tidligere i sommer på Nokut-frokosten der temaet var hva som skal til for å skape god kvalitet i høyere utdanning over hele landet. UiT har 11 studiesteder i våre nordligste fylker, mens Nord universitet teller 8.
Opptatt av kvalitet
I stedet for å tenke ytterligere dekning geografisk, er Kathrine Tveiterås mer opptatt av hva UiT som institusjon greier å tilby av utdanning på de ulike plassene.
—Jeg tror vi har noe å gå på når det gjelder studietilbudet på de enkelte stedene. God kvalitet er viktig for alle våre programmer. For desentraliserte studier er forutsigbarhet en viktig komponent i det. Fleksibilitet etterspørres av arbeidslivet og studenter, det er ikke begrenset til mindre studiesteder , sier Kathrine Tveiterås.
— Hva tenker du på da?
— Jeg tror vi har mye å lære av modellene der det jobbes mer samlingsbasert som de ofte gjør i desentraliserte utdanninger. Studentene er gjerne i jobb, og den fysiske undervisningen er derfor konsentrert i bolker. Arbeidet mellom samlingene er digitalt. Skillet mellom campusbaserte, desentrale, fysiske og digitale tilbud er mindre skarpt enn det var tidligere, sier Tveiterås.
Langt på vei
Stortingspolitiker og blant annet tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), skal delta i debatten om desentralisert utdanning på Arendalsuka torsdag. Han mener strukturreformen Høyre-regjeringen gjennomførte, langt på vei har gitt den geografiske fordelingen som trengs av utdanning i Norge.
— Khronos kart viser at vi langt på vei har klart å samle universitet og høgskoler i noen sterke enheter. Dette er en forutsetning for å sikre utdanning med høy internasjonal standard, sier Sanner.
Han poengterer at politikken må ta hensyn til både grunnutdanning av unge mennesker og kompetansepåfyll og videreutdanning for de som er i arbeid.
— Her er studiesentrene og andre desentraliserte tilbud viktige, fordi etter- og videreutdanningen må kunne kombineres med arbeidslivet, sier Sanner.
— Hva med sammenhengen mellom at unge blir boende der de utdannes. Taler ikke det mot å sende dem til de store byene?
— Jeg tror flertallet av ungdommer ønsker å studere et sted der de møter andre unge mennesker , et spennende faglig miljø og få nye venner og impulser. De desentraliserte tilbudene kan være riktig for noen unge, men de fleste vil søke seg til større studiesteder.
Kaller Nesna «symbol»
— Hva er hovedskillet mellom Høyres strategi for desentralisert utdanning og den sittende regjeringen?
— I regjering satset vi på kvalitet og løftet for den høyere yrkesfaglige utdanningen. Flere desentraliserte tilbud kom på plass. Jeg synes det er veldig vanskelig å få tak på hva den sittende regjeringen vil med desentralisert utdanning. De har riktignok reversert noe og fått på plass et symbol på Nesna. Men signalene er uklare.
— Trygve Slagsvold Vedum har tidligere sagt til Khrono at det er mulig også å flytte fagmiljøer, der de likevel kan beholde det faglige fellesskapet gjennom digitale plattformer?
— Jeg tror koronapandemien har lært oss at teamsmøter kan fungere på enkelte områder, men at vi også har behov for å møtes fysisk. De digitale verktøyene vil ikke løse alt. Samtidig er det klart at vi må være fleksible og bruke teknologien der den fungere godt både i undervisning og for å tilgjengeliggjøre utdanning.
Brevskolene også?
Khrono har også vist Ola Borten Moe kartet over de nær 260 stedene der det tilbys høyere utdanning eller fagskoleutdanning i Norge.
— Enig i at dette er bra, men man kan ikke sette en til en mellom Blindern og en fagskole. Har dere tatt med alle de tidligere brevskolene også?
— Nei, men alt som er med, er definert som høyere utdanning nå, for eksempel fagskolene som er høyere yrkesfaglig utdanning, og dere vil vel heller ikke at alle skal gå på universitet eller høgskoler?
— Framveksten av fagskoler er veldig bra og viktig. Vi er fornøyd med at høyere utdanning er godt representert utover hele landet. Det er stort sett et resultat av aktive politiske valg. Det er interessant i forhold til diskusjonen om autonomi og hvem som skal bestemme hva om studiesteder og tilbud, sier han.
Innafor-utafor
Statsråden minner om Universitetet i Oslo som hadde 200-årsjubileum i 2011, Universitetet i Bergen ble 75 år i fjor og UiT som er 50 år, og alle de tidligere ditstriktshøyskolene.
— Alle disse har betydd enormt mye for hele Norge, og er kommet til på grunn av politiske vedtak. Men symptomatisk i alle disse diskusjonene er at de som allerede er innafor eller er opprettet, ikke ønsker seg noen flere inn utenfra fordi det blir sett på som konkurrenter. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det er blitt sånn. Men derfor har man gjort kaka større hele tida, og det har gitt suksess, sier Borten Moe.
Han minner også om at det regjeringen har kommunisert, er at de ønsker å tilgjengeliggjøre høyere utdanning, både yrkesfaglig og akademisk. Han mener det er en geografisk dimensjon i det hele, og det løser man hovedsaklig gjennom studiesentrene.
– De er små lettdrevne og rimelige knutepunkt som representerer viktige tilbud for befolkningen i den spesielle regionen.
Han viser for eksempel til Tynset som ligger om lag 20 mil fra NTNU og 20 mil fra Høgskolen i Innlandet.
Overlater til de lokale
Stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap) sitter i forsknings- og utdanningskomiteen. Hun synes Khrono-kartet er interessant, men ser ikke på det som noen fasit på at den geografiske spredningen av høyere utdanning og fagskoleutdanning er god nok i Norge.
— Det gir ingen mening at vi skulle la et slikt kart være utgangspunkt for prioriteringene. Vi er opptatt med vår reform, at det skal være fleksibilitet og muligheter utifra egen situasjon.
— Betyr det at regjeringen vil legge opp til ytterligere geografisk spredning av tilbudene?
— Vi legger til rette, men overlater til de lokale partene hvordan det skal prioriteres slik at utdanningstilbudene dekker behovene som er, ikke minst for å fylle gap når det gjelder etterspørselen fra næringslivet, sier Elise Waagen.
Flytter ikke fagmiljø
Hos UiT bruker de fagfolkene på tvers av de ulike studiestedene. Kathrine Tveiterås forklarer at konsentrert undervisning i bolker har gjort dette mulig.
— Men dere snakker ikke om å flytte fagmiljøer mer permanent?
— Det er viktig at fagmiljøene er samlet, også for å sikre en nødvendig robusthet. Men det betyr ikke nødvendigvis at de trenger å være lokalisert på samme sted. Vi har fire campuser, og de fagmiljøene som er «campusoverskridende» har jobbet veldig godt med å være ett fagmiljø, samtidig som de er distribuerte, sier prorektoren.
Bygger opp i Mo i Rana
Men innenfor informatikk-utdanning bygger UiT opp et lokalt fagmiljø i Mo i Rana.
— Vi ønsker ikke å ha et studietilbud på Mo der det ikke er fagfolk som er til stede permanent. Det handler også om samarbeidet med det regionale næringslivet der. Derfor har vi ansatt tre informatikk-eksperter som skal være kjernen i den faglige tilstedeværelsen, forteller Tveiterås.
De tre skal også være sentrale i mastertilbudet i informatikk som skal tilbys i Bodø.
— De vil også være en del av det større fagmiljøet i Tromsø. Det ligger også en verdi i dette, sier prorektoren.
— Noen vil mene at samlede miljøer er det beste?
— Ja, og jeg sier ikke at dette er problemfritt, og det krever stor innsats fra fagmiljøet deres ledelse. Men hva er alternativet, å bygge opp flere fulle fagmiljøer på alle steder? Det sier seg selv at det ikke er aktuelt, sier Tveiterås.
Ikke B-stempel
— Får dere fagmiljøene sentralt til å jobbe med desentraliserte tilbud. Er det slik at dette får et B-stempel?
— Jeg opplever ikke at arbeidet med desentraliserte tilbud har noe B-stempel hos oss. Men det er selvfølgelig store deler av fagmiljøene som ikke tenker på denne måten også fordi det ikke har vært noen tradisjon for dem innenfor deres fagområder. Det kan også handle om at de ikke vil at denne typen arbeid skal gå på bekostning av noe, som for eksempel forskningstid. Det ønsker jo ikke universitetet heller.
— Så når det deles ut midler til eventuelt flere studiesentre vil du si at UiT allerede har en dekkende modell i deres område og at dere heller burde få finansiering til det samme?
— Ja, universitetene trenger finansiering som gjør det mulig å tilby mer fleksibel utdanning over tid og ikke bare som enkeltstunts. Studiesentrene vil nok vektlegge at man gjennom dem kan jobbe med flere typer institusjoner som fagskoler i tillegg til universitet og høgskoler. Men for det som handler om høyere utdanning mener jeg finansieringen bør kanaliseres gjennom utdanningsinstitusjonene. Når det er sagt har vi et godt samarbeid med etablerte studiesentre, sier Kathrine Tveiterås.
Konsentrasjon nødvendig
På en frokost før sommerferien advarte Nokut-direktør Kristin Vinje mot å vanne ut kvaliteten på utdanning her til lands gjennom desentralisering. Kartet over alle studiestedene får henne ikke til å endre syn.
— Det er ingen tvil om at det er et ganske godt distribuert utdanningstilbud i Norge. Her må vi finne en balanse, og sørge for at det er skikkelig faglig kvalitet på tilbudene. Da kreves det en viss konsentrasjon, slik at studietilbudet og undervisningen som gis er forankret i et solid fagmiljø, sier hun.
Ikke mange store miljøer
Nokut-direktøren viser til strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren i 2015 hvor flere institusjoner ble slått sammen.
— Da var håpet at man ville få samlet fagmiljøer på færre institusjoner og at man ville styrke muligheten til å utvikle fagprofilene og sette sammen mer robuste fagmiljøer. Det er en positiv trend, sier Vinje.
— Betyr dette at vi bør tenke at vi har nok geografisk spredning av høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge?
— Det er ikke naturlig å ha store og veldig tunge miljøer mange steder her til lands. Jeg vil advare nok en gang mot å spre ressursene tynt utover i et lite land. Vi må finne en balanse der vi vi tilby utdanning er tilgjengelig i hele landet, men samtidig det er ikke klokt å spre ressurser så tynt at det går ut over kvaliteten, sier Vinje.
Farlig distriktspolitikk
— Hva med sammenhengen mellom utdannelsessted og bosetting. Mange blir igjen der de er utdannet. Ekspertutvalg mener at utdanning er et virkemiddel for å sikre distriktene?
— Jeg forstår det, men det er også farlig å bruke høyere utdanning, som der undervisningen ved UH-institusjonene skal være forskningsbasert, som et distriktspolitisk virkemiddel i seg selv. Jeg skjønner at utdanningsinstitusjoner er viktige for regional utvikling, og at det er viktig å ha et blikk på det. Men vekten på distriktshensynet må ikke bli for stort når lokalisering av utdanning besluttes.
— Hva er indikasjonen på at fagmiljøer ikke er robuste nok?
— For eksempel at du ikke har nok personell med doktorgradsbakgrunn og professorkompetanse i fagmiljøene ved UH-institusjonene, slik at utdanningstilbudet fort blir sårbart på grunn av lite fagmiljø som er avhengig av enkeltpersoner.
Ikke reform hele tiden
— Finnes det noen standarder her?
— Ja, standardene for dette finnes i universitets- og høyskoleloven og Fagskoleloven med tilhørende forskrifter.
— Dersom du skulle gi politikerne som skal forme det norske systemet for høyere utdanning fremover et råd, hva ville du si?
— Jeg ville nok sagt at det ikke må være reformer som går hele tiden. Nå har det vært en strukturreform i UH-sektoren, så må vi få la den virke og se an situasjonen, før det tas fatt på noe nytt. Når det gjelder utviklingen i fagskolesektoren stiller det seg annerledes, der bør man kanskje legge inn skytset fremover.