SKIKKETHET

Har ledet skikket-arbeidet siden 2013: — Vi har i stor grad vært idealister

Nå gir Kari Kildahl og Connie Goul tøylene videre til et nytt arbeidsutvalg i nettverket for skikkethetsansvarlige.

Connie Goul (t.v.) og Kari Kildahl (t.h.) håper på mer ressurser til skikkethetsarbeidet i årene som kommer.
Connie Goul (t.v.) og Kari Kildahl (t.h.) håper på mer ressurser til skikkethetsarbeidet i årene som kommer.
Publisert Oppdatert

Fredrikstad (Khrono): «En bauta i skikkethetsarbeidet i Norge.»

Slik introduserte skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Østfold, Karl-Arne Næss Korseberg, Kari Kildahl på Nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 2021 (Skikkethetskonferansen) i slutten av oktober.

Kildahl er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderinger ved OsloMet og har siden 2012 deltatt i Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering, et nettverk for skikkethetsansvarlige i Norge. Hun har ledet forumet siden 2013.

Connie Goul er institusjonsansvarlig ved Universitetet i Agder (UiA), og har stått ved Kildahls side i arbeidsutvalget siden 2015.

Nå gir de tøylene videre til et nytt arbeidsutvalg.

Fakta

Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering

  • Nettverk for institusjonsansvarlige og andre som jobber med skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
  • Arrangerer møter og seminarer. Arrangerer også Nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering.
  • Etablert i 2000
  • Et arbeidsutvalg leder nettverket.
  • Kari Kildahl ledet forumet fra 2013.

— Toppen av et isfjell

Khrono møter Kildahl og Goul i hotellsalongen etter konferansens første dag.

På OsloMet er det i overkant av 11.000 studenter som er under skikkethetsvurdering. I 2020 fikk Kari Kildahl ved OsloMet inn 61 tvilsmeldinger på 53 studenter.

— Det er jo bare toppen av et isfjell, sier Kildahl.

— Og selvfølgelig er det studenter som slutter uten at det blir en skikkethetssak, eller de blir veiledet ut i den løpende skikkethetsvurderingen, men likevel er det for få selv om vi er en av de som har flest i landet, fortsetter Kildahl.

Ved Universitetet i Agder er det omtrent 4000 studenter som er under skikkethetsvurdering. I 2020 fikk Connie Goul inn 19 tvilsmeldinger. Hun tror dette tallet vil øke litt i 2021.

Mange blir skikket

— Når jeg foreleser for førsteårsstudenter, som jeg gjør mye, er jeg opptatt av å snakke om at skikkethetsvurdering først og fremst er for å ivareta de sårbare gruppene og at de skal bli gode yrkesutøvere, sier Kildahl, som selv har pedagogikk som fagfelt.

Kildahl er også nøye med å understreke at studentene ikke blir kastet ut av studiet fordi det blir sendt inn en tvilsmelding på dem, men at de kanskje må jobbe hardt med seg selv for å bli skikket.

— En god del av de vi får tvilsmeldinger på blir skikket, og de jobber hardt, sier Kildahl og kaster et blikk mot kollegaen.

Goul skyter inn at apparatet med utvidet veiledning som skikkethetsvurderingen kan sette i gang ikke finnes på samme måte i andre settinger.

— Hvis du får en ikke-bestått i praksis, så har alle rutiner for å hjelpe studentene, men det vi kan tilby er jo faktisk en stor mulighet for studenten til å komme videre på veien mot å være skikket, sier Goul.

— Hvis de tar det alvorlig, understreker Kildahl.

Det er grunnleggende for de som jobber med skikkethetsvurdering at utgangspunktet er at studentene skal bli skikket.

Fakta

Hva er skikkethet?

  • I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.
  • Med dette skal samfunnet sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver.
  • Ansvaret for å vurdere kandidatenes skikkethet ligger i sin helhet på de høyere utdanningsinstitusjonene.
  • Alle institusjonene har nå en skikkethetsansvarlig.
  • Grunnlaget for vurderingen om skikkethet finnes i lov om universiteter og høyskoler § 4 – 10.
  • Disse utdanningene har skikkethetsvurdering.
  • En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Profesjonsstolthet hos studentene

Kildahl er veldig glad for at skikkethetsarbeidet har fått større fokus, både i media og hos andre, spesielt etter å ha lagt ned så mange timer i arbeidsutvalget. Studentene har også blitt mer interessert, og de er opptatt av å holde profesjonsetikken- og stoltheten høy.

— Det er kanskje vanskeligere for en medstudent å sende inn en tvilsmelding enn for for eksempel en praksislærer?

— Jeg har fått inn en god del meldinger fra medstudenter i den femårsperioden. Det kan godt tenkes at jeg også har fått tvilsmeldinger på den samme studenten fra praksisfeltet eller lærere. Men likevel, de vet at de ikke kan være anonyme. Jeg syns det er ganske flott, fortsetter Kildahl og legger til at det kommer flest meldinger fra studenter på lærerutdanningene.

Connie Goul, skikkethetsansvarlig UiA.
Connie Goul, skikkethetsansvarlig UiA.

Goul opplever også at det kommer flest meldinger fra studenter på lærerutdanningene. Hun tror dette er fordi studentene ønsker å være gode rollemodeller og trekker fram barnehagelærerutdanningen som eksempel:

— Det er små barn som er veldig sårbare. De kan ikke tale sin egen sak, og det trekker studentene ofte fram som en grunn til at de sender inn tvilsmelding. Studentene har kanskje sett noe som fagmiljøet eller praksisfeltet ikke har hatt mulighet til å se, sier Goul.

Stillingsprosenter og konferanse

Arbeidsutvalget har siden oppstarten jobbet for de institusjonsansvarliges arbeidsforhold- og vilkår.

— Jeg syns det er veldig viktig at mange institusjonsansvarlige har fått stillingsprosenter. At man har gode arbeidsvilkår er kjempeviktig for å gjøre et godt arbeid, sier Kildahl.

Det er også flere som har fått mer og bedre samarbeid med jurister. Det er også viktig i dette arbeidet.

Før samtalen med Khrono, holdt en tydelig rørt Kildahl holdt sitt siste innlegg som leder foran konferansens 165 deltakere. At søkelyset har blitt satt på skikkethet og at konferansen er blitt så stor, anser Goul og Kildahl som viktige utviklinger fra sin tid i arbeidsutvalget.

Det betyr ikke at de ikke har stått overfor mange utfordringer.

— Den største utfordringen, som fortsatt kan være en utfordring, er å få forståelse blant alle ansatte om hvor viktig dette arbeidet er. Vi er avhengig av samarbeid både med praksisfeltet og faglærerne, så det er viktig å få en forståelse og aksept for hvor viktig arbeidet er, sier en alvorlig Kildahl.

Kildahl ønsker også at alle institusjonene skal få på plass et eget regelverk for informasjon om skikkethetsvurdering.

Må jobbe for bedre arbeidsvilkår

— Hva tror dere blir de viktigste oppgavene for det nye arbeidsutvalget i årene som kommer?

— Jeg tror fortsatt de må jobbe med arbeidsvilkår for institusjonsansvarlige, sier Kildahl.

Hun trekker også fram bedre juridisk ressurs, saksbehandlingsressurs og informasjonsressurs som viktige punkter. Videre nevner hun at det står i rundskrivet til skikkethetsforskriften at alle institusjoner bør ha et regelverk for informasjon om skikkethet, noe hun tror mange ennå ikke har.

— Og det er mange som ikke har de lokale retningslinjene for sin rolle heller, så der er det et arbeid som må gjøres. Også tenker jeg at man må jobbe videre med undervisnings- og opplysningsmateriell. Mange har lagd det, men det kan absolutt bli mer profesjonelt, sier Goul.

Kari Kildahl, som redaktør, kom i 2020 med læreboken «Skikket for yrket? Skikkethetsvurdering i profesjonsutdanninger». Denne anser de som spesielt viktig i arbeidet for å gjøre skikkethet mer kjent og kunnskapen om feltet mer tilgjengelig. Connie Goul var også bidragsyter til boka.

Ønsker tid til forskning

— Jeg tenker også at det bør fokuseres på enda mer forskning på dette feltet, sier Kildahl.

Kildahl opplyser at de teller ved OsloMet, og håper på å skrive noe i løpet våren 2022. De ønsker for eksempel å tallfeste hvilke forskriftsparagrafer- og punkter tvilsmeldingene har hjemmel i.

— Hvor ligger tyngden, og hvor mange forskjellige typer saker har vi? Det er sånne ting vi kommer til å fortsette å jobbe med, men igjen får vi ikke noe tid til det, sier Kildahl.

— De fleste av oss er ikke vitenskapelig ansatte, og har ingen ressurser å avsette, legger Goul til.

Har vært idealister

Videre ønsker Kildahl at de institusjonsansvarliges arbeid verdsettes på en annen måte.

— Det er ulikt fra institusjon til institusjon hvordan dette er forankret i ledelsen, og det er viktig at dette er et felles arbeid for å heve kvaliteten, og er en del av kvalitetssikringen, sier Goul.

Kildahl understreker at det ikke holder å verdsette arbeidet, men at man også må gi levelige arbeidsvilkår til de institusjonsansvarlige.

— Vi som har holdt på nå har i stor grad vært idealister, som har jobbet masse på fritiden, med læreboken for eksempel. Det gikk jo helger og kvelder og alt mulig, sier Kildahl.

Goul trekker fram at andre som er involvert i arbeidet, for eksempel juristene og sekretærene, står overfor mange av de samme utfordringene i arbeidshverdagen.

Også mulig for de små

— Nå ligger det politiske fokuset på desentralisering og vi har allerede flere flercampusinstitusjoner. Og det kan hende vi får flere små enslige institusjoner, som for eksempel Nesna. Hvordan skal de få til et godt nok skikkethetsarbeid?

— Jeg tenker at de får det til like godt som alle andre hvis de legger godviljen til, sier Kildahl.

Hun trekker fram Norges musikkhøgskole (NMH), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges idrettshøgskole (NIH) som eksempler på institusjoner med få studenter under skikkethetsvurdering, men som får til arbeidet på en god måte. NMH og KHiO samarbeider om skikkethetsarbeidet.

— De får det jo til like godt som de andre hvis de setter av ressurser. Det er ressurser som er nøkkelen her, sier Kildahl.

Goul tror at oppgaven som institusjonsansvarlig kan oppleves som ensom, når mesteparten av arbeidet er underlagt taushetsplikt. Dette bekreftet institusjonsansvarlig for Høgskolen på Vestlandets Bergens-avdeling, Sissel Johansson Brenna, i et tidligere intervju i Khrono.

Videre understreker Goul og Kildahl derfor viktigheten av det nasjonale nettverket.

— Det har vært viktig for oss alle sammen, men spesielt de små miljøene hvor det er én institusjonsansvarlig på et lite studiested, sier Kildahl.

— Tøffe seg opp

— Har dere noen «visdomsord» til både ansatte og studenter om hvorfor skikkethet er viktig?

— Jeg tenker at å gjøre skoledagen håpløs for én elev fordi du ikke er en skikket lærer, det er én for mye. Det er det som har vært det viktigste for meg. Drivkraften min er at vi skal utdanne skikkede yrkesutøvere som kan ivareta den sårbare gruppen best mulig, sier Kildahl.

Kari Kildahl på Skikkethetskonferansen 2021
Kari Kildahl på Skikkethetskonferansen 2021

Kildahl lener seg framover og gjentar mantraet «man må tøffe seg opp» når det gjelder skikkethetssaker, hun mener det er viktig å stille krav til studentene for å få de beste yrkesutøverne.

Goul trekker også fram at man både ønsker å trygge og tøffe opp de ansatte for at de skal sende inn tvilsmeldinger. Hun sier selv at hun har forståelse for at det kan oppleves som en belastning.

— Men det er så viktig, hvis man tenker at studenten ikke kan fungere i yrket. Å få tilbakemeldinger fra arbeidsgivere der vi har gitt vitnemål til studenter som arbeidsgiver mener er uskikka, har gjort et stort inntrykk på meg, sier Goul.

— Jeg syns det er utrolig bra og veldig fint å se at det er så mange på konferansene nå, og at flere og flere er interessert i feltet. At vi klarer å nå fram - både med boken, og med annen informasjon. Vi ser at arbeidet steg for steg blir bedre kjent, avslutter en rørt Kildahl, som skal fortsette på som institusjonsansvarlig «en stund til».

(Oppdatert 15.11.21: rettet opp noen faktaopplysninger)

Powered by Labrador CMS