Studentombud etterspør bedre informasjon om skikkethet

Fredrikstad (Khrono): I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Formålet er å passe på at utdanningsinstitusjonene ikke sender ut nyutdannede som kan være til fare for barn, pasienter eller andre brukere ut i arbeidslivet.

Skikketvurderingen er løpende. Nå etterspør studentombudene ved Høgskolen i Innlandet (Hinn) og OsloMet bedre informasjon til studentene rundt skikkethetsvurdering, og formålet bak ordningen.

— Studentene må få mer informasjon om hva hensikten og formålet med skikkethetsvurderingen er, så de blir mer bevisste på det, sier student- og personvernombud ved Hinn, Usman Asghar, til Khrono.

Asghars jurist- og studentombudskollega ved OsloMet, Katrine Klyve, trekker fram at en skikkethetssak vil være inngripende for en student.

— En student vil alltid føle at det er litt vanskelig, tøft og hardt, sier Klyve til Khrono.

LES OGSÅ

Færre tvilsmeldinger kan gi flere uskikka studenter i arbeidslivet

Få tvilsmeldinger

I løpet av 2020 ble det sendt inn 299 tvilsmeldinger om studenters skikkethet. Det er institusjonsansvarlige, noen ganger med et team, som behandler disse. Noen av sakene går videre til en skikkethetsnemnd som avgjør om studenten er skikket eller ikke.

Nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 2021 (Skikkethetskonferansen) er «et faglig møtested for mennesker som arbeider med skikkethetsvurdering og skikkethetssaker i universitets- og høgskolesektoren.»

Her holdt Katrine Klyve et innlegg og snakket om studentombudets rolle og tanker rundt skikkethetsvurderinger.

Under innlegget sa hun at 1,2 prosent av henvendelse til studentombudet ved OsloMet gjaldt skikkethet i 2020. Andelen var 5,7 prosent i 2019, og 6,5 prosent i 2018. På OsloMet ble det totalt sendt inn 61 tvilsmeldinger på 53 studenter i 2020.

Utfordringer

Studentombudene jobber tett på studentene, og har en annen rolle en andre ansatte i skikkethetssaker. De er nøytrale og eksterne parter i sakene studentene velger å involvere dem i.

— Hva ser dere som de største utfordringene i skikkethetsarbeidet?

— Det er viktig at studenten har med seg noen i samtalene, fordi det kan oppstå misforståelser. Man kan ha en viss oppfatning av hva som har skjedd under en særskilt skikkethetsvurdering, da er det viktig å ha noen du kan snakke med i etterkant, og da gjerne en tillitsvalgt, sier Katrine Klyve fra OsloMet.

Usman Asghar fra Hinn sier at om studentene kjenner til studentombudsordningen, så vet de at studentombudene er en nøytral part.

— Det er kanskje mer betryggende å ta en prat med en av oss nøytrale, sier Asghar.

— De kan også prate med en annen ansatt, om det så er veilederen din eller noen andre. Men du vet ikke alltid hva vedkommende vil gjøre med informasjonen. Vi gjør ingenting med informasjonen uten samtykke og ønske fra studenten, og vi har utvidet taushetsplikt, sier Asghar.

Videre viser Asghar til en «meget uheldig sak» der en student hadde snakket med «lærer A», som da tok opp saken med «lærer B», som da sendte en melding til studentens arbeidsgiver uten å kjenne nyansene i saken. Dette fikk naturligvis konsekvenser for studenten.

LES OGSÅ

Desentralt skikkethets­arbeid: — En styrke å være flere ansvarlige

Kjenner ikke alltid rettighetene

— Studentene har en del rettigheter som skal ivaretas i en slik saksgang. Opplever dere at studentener kommer til dere og føler at rettighetene ikke blir bevart?

— Min opplevelse er at de ikke føler at rettighetene ikke blir bevart, men de vil vite mer om hvilke konkrete rettigheter de har, sier Asghar.

Klyve opplever at rettighetene stort sett er ivaretatt ved OsloMet. Når hun er med i vurderingsmøter tenker hun vanligvis at det går fint og riktig for seg.

— Men vi er jo tilgjengelige til å svare på spørsmål hvis studenten føler at det ikke er sånn. Det tenker jeg er en oppfatning man ikke kan styre, man kan føle at det er ubehagelig selv om det går riktig for seg, legger Klyve til.

— Også er jo konsekvensene store for studenten, sier Asghar og understreker at det er dette studentene ofte er engstelige over.

— På den andre siden må institusjonene være sikre på at studenten er skikket, og de ønsker at studentene skal bli skikket, sier Asghar.

— Veldig uklart

— Dere som er eksterne, hvor ser dere mest forbedringspotensiale i skikkethetsprosessen?

Katrine Klyve sier at hun ikke ser konkrete forbedringspotensialer for prosessen ved OsloMet, men ønsker å gjøre en ting tydelig:

— Det er viktig at studenten vet at når saken blir mer alvorlig og går til nemnd, så har man rett til å la seg bistå av en advokat, som kan bistå studenten på en helt annen måte enn det studentombudet kan, sier hun.

Klyve understreker at studentombudet er nøytrale og «på lag med loven», mens en advokat vil representere studenten og ensidig se studentens behov og rettigheter i en sak.

— Jeg er litt usikker på en nøyaktig forbedring, men jeg tenker generelt bedre informasjon om skikkethet, og ikke bare de negative konsekvensene, sier Asghar.

Han etterspør mer informasjon om hensikten og formålet med skikkethetsordningen.

— Da kan studenten snu på det, og heller se på det positive rundt hvorfor vi har forskriften. Det tenker jeg absolutt er noe vi kan bli flinkere på. Da er det mulig det ikke føles like inngripende også. Så vil selvfølgelig studentene noen ganger være uening i det, men man får ikke gjort noe med alle tilfeller, sier Asghar.

Asghar syns også prosessen kan være uklar for studentene.

— Hva skjer, når skjer ting, hvem kan jeg koble på, hvilke rettigheter har jeg og hva er egentlig saksgangen? Det er nok veldig uklart, og studentene setter seg ikke inn i det før de er midt oppe i en sak, sier han.

LES OGSÅ

Bråk og skikkasak etter Resett-intervju. No går han til sak mot universitetet