Debatt ● Iver Nathaniel Sletten og Frida Tveiten Gundersen
Har Kunnskapsdepartementet lest opptrappingsplanen for psykisk helse?
Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fra og med 2025 iverksettes en ny finansieringsmodell for høyere utdanning. Kort fortalt er denne modellen utformet for å gi utdanningsinstitusjonene større tillit og frihet til å fordele bevilgningene mellom ulike utdanninger, basert på hva de selv vurderer som faglig forsvarlig.
Kunnskapsdepartementet ønsker altså å være mindre førende for hvilke utdanninger som institusjonene ønsker å prioritere, og omtaler det hele selv som en «tillitsreform». Samtidig mener departementet at det er noen utdanninger og fagområder som bør prioriteres, blant annet «helsefaglige utdanninger» (s. 295).
Hva institusjonene får fra statskassen er i den nye modellen avhengig av tre faktorer: 1) studiepoeng, 2) andel som fullfører, 3) antall doktorgrader (s. 184). Det er i den første faktoren «studiepoeng» at man finner finansieringsklassene. Dette er en tretrinnsmodell, der de kliniske utdanningene medisin, odontologi og veterinærmedisin får mest, som begrunnes med at disse er kliniske og dyre å drifte (s. 296). De andre utdanningene er fordelt på de to andre klassene, profesjonsstudiet er operasjonalisert med bachelor- og masterprogrammene, som «psykologi» i klasse II.
Klassene sier altså bare noe om hva myndighetene finansierer utdanningene med, og skal ikke være førende for institusjonenes egne bevilgninger. Utdanningsinstitusjonene står fritt til å disponere sine bevilgninger etter egen modell.
Det kan tolkes som at medisin, odontologi og veterinærmedisin er plassert i en egen finansieringsklasse, med den begrunnelse at de er av stor samfunnsinteresse, og at departementet ønsker å gi et signal til institusjonene om at dette er utdanninger som må prioriteres og ikke kuttes (s. 296). Siden vi ønsker flere leger, tannleger og veterinærer utdannet ved norske institusjoner, vil en høyere finansieringsklasse for disse være et viktig insentiv blant annet for etablering av nye studieplasser.
Så hva med psykologutdanningen? Ønsker vi ikke å satse på profesjonsstudiet i psykologi, utdanne flere psykologer også i Norge, og sikre at kvaliteten på utdanningene ikke nedprioriteres?
Psykisk uhelse utgjør en av de største samfunnskostnadene i Norge. I 2019 ble de totale kostnadene knyttet til psykisk helse estimert til 340 milliarder kroner. Disse kostnadene omfatter ikke bare behandling og utredning — som står for bare 12 prosent av den totale summen — men i stor grad også sykefravær, arbeidsuførhet og tapte arbeidsinntekter. Å satse på forebygging og psykisk helse, er altså en viktig samfunnsinvestering.
Psykisk helse er et av Regjeringens viktigste satsingsområder. I opptrappingsplanen for psykisk helse (2023—2033) har regjeringen definert tre innsatsområder: 1) helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, 2) gode og tilgjengelige tjenester der folk bor, 3) tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.
Å redusere finansieringen av utdanningen rimer ikke med denne satsingen, og vil ikke gi utdanningsinstitusjonene de nødvendige insentivene for å satse på utdanningen.
Sletten og Gundersen
Parallelt med satsingen på psykisk helse trenger man dog godt kvalifiserte fagfolk. Å etablere flere studieplasser og profesjonsutdanninger i distriktene vil være viktige tiltak for å nå Regjeringens mål. Å redusere finansieringen av utdanningen rimer ikke med denne satsingen, og vil ikke gi utdanningsinstitusjonene de nødvendige insentivene for å satse på utdanningen.
Det frister å spørre om Kunnskapsdepartementet har lest sin egen regjerings opptrappingsplan for psykisk helse i det hele tatt?
I sitt høringsinnspill til Utdannings- og Forskningskomiteen budsjettforhandling 2024 skriver psykologforeningen:
«I statsbudsjettet for Kunnskapsdepartementet vises det til stortingsvedtak nr. 941, 20. mai 2021 der «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser innenfor medisin, helsefag og psykologi.» Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp med henvisning til flere studieplasser, blant annet medisin, sykepleie og fysioterapi. Det er derimot ikke opprettet nye studieplasser i psykologi, og det er i tillegg foreslått en endring i finansiering av profesjonsstudiet i psykologi som på sikt risikerer å redusere kvaliteten på utdanningen vesentlig. Psykologisk institutt ved Universitetet i Bergen er derimot pålagt å videreføre, uten finansiering, 13 nye studieplasser som ble opprettet og finansiert under pandemien.
Psykologforeningen får allerede tilbakemeldinger fra universitetene som tilsier at vi vil se kutt og redusert kvalitet i psykologutdanningen. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for befolkningens helsetilbud og for samfunnet. Psykiske lidelser er blant tilstandene med høyest sykdomsbyrde, og blant annet en hovedårsak til sykefravær og uførhet.
Det er derfor vanskelig å se at vedtaket fra Stortinget er fulgt opp på en fullgod måte.»
Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Å ha tillit til at utdanningsinstitusjonene vil prioritere psykologutdanningen på bekostning av andre utdanninger, er både naivt og korttenkt. Psykologutdanningen må operasjonaliseres i finansieringsklasse III for å gi institusjonene et insentiv til å etablere flere studieplasser, gi god teoretisk undervisning og avgjørende ferdighetstrening. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.
