Debatt ● Håkon Kongsrud Skard

Psykologutdannelsen er klinisk — det må finansieres

Profesjonsstudiet i psykologi risikerer å bli den store taperen i det i nye finansieringssystemet for universitetene. Skyldes det en misforståelse?

Portrett av Håkon Kongsrud Skard
— Vi forventer at Kunnskapsdepartementet retter opp feilen og at profesjonsstudiet i psykologi anerkjennes som det kliniske studiet det faktisk er, skriver psykologenes president.
Håkon Kongsrud Skard
President Håkon Kongsrud Skard
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetene og høgskolene har fått et nytt finansieringssystem som skal gi større handlingsrom for de enkelte utdanningsinstitusjonene til å disponere sine bevilgninger. Som en akademisk profesjon og tilhengere av at beslutninger tas på lavest nivå av mennesker med fagkompetanse, kan vi vel ikke være negative til dette?

Det er vi i Psykologforeningen i brede trekk heller ikke. Finansieringssystemet ble vedtatt av Stortinget i fjor, nettopp med intensjonen om å gi større frihet og ansvar til den enkelte institusjon, uten at vi protesterte. Finansieringssystemet bevarte tre kategorier av studier som finansieres på ulikt nivå, rett og slett fordi enkelte studier er dyrere å gjennomføre på godt vis. Noe vi også støttet.

Forskjellen er at nå har departementet operasjonalisert det nye systemet. I kategori 3 kliniske studier — kategorien som utløser mest midler per studieplass — finner vi medisin, odontologi og veterinærstudier: Studier som innebærer store kostnader i form av praksis, laboratorier og instrumenter. 

Problemet? Profesjonsstudiet i psykologi glimrer ved sitt fravær.

Det er fristende å spørre tabloid: Mener Kunnskapsdepartementet at kyr har større behov for klinisk kvalitet enn mennesker med psykiske lidelser? Men la oss heller gå videre og slå fast at veterinærstudiet hører hjemme som et klinisk studium i kategori 3. Poenget er at det gjør også profesjonsstudiet i psykologi. 

Mener Kunnskapsdepartementet at kyr har større behov for klinisk kvalitet enn mennesker med psykiske lidelser?

Håkon Kongsrud Skard

Profesjonsstudiet i psykologi er et seksårig integrert studieløp med ett år praksis fordelt utover studieløpet etter læringsmål fastsatt i de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. Læringsmålene favner de vide basaldisiplinene og de spissede praktiske kravene som kommer med psykologrollen. Opplæringen i praktiske ferdigheter er tidkrevende, også fordi studentene må følge pasienter og klienter over en lang tidsperiode. Studentene skal i tillegg vurderes skikket, noe som krever at deres forelesere og veiledere får god anledning til å observere dem tett. 

Med andre ord: akkurat de samme elementene som gjør medisin, odontologi og veterinær til kategori 3. Etter endt studium blir psykologer autorisert helsepersonell med selvstendig ansvar for å diagnostisere og behandle komplekse og alvorlige helseutfordringer hos sårbare mennesker. Kort sagt: Vi psykologer tar et klinisk studium.

Når vi har spurt Kunnskapsdepartementet om konsekvensen for profesjonsstudiet i psykologi som følger av operasjonaliseringen i det nye systemet, har vi fått et selvmotsigende svar: «De nye kategoriene innebærer ikke i seg selv en endring av bevilgningen til institusjonene, og derfor heller ikke i handlingsrommet til å opprettholde kvaliteten i utdanningene». Det er i og for seg sant og det er heller ingen konkrete endringer i budsjettene for profesjonsutdanningene å spore i år. 

Men det er to spørsmål som melder seg: Hvis kategoriene ikke har noen konsekvenser, hvorfor er de bevart i det hele tatt? Og sett i lys av bevilgningene i det forelagte statsbudsjettet, mener departementet at deres eget finansieringssystem ikke vil være førende for prioritering av ressurser på utdanningsinstitusjonene?

Hvis vi skal la tvilen komme departementet til gode, skyldes muligens forvirringen at psykologi også er et bredere universitetsfag. I tillegg til den regulerte profesjonsutdanningen, finnes også bachelor og mastergrader. 

Disse utdanningsløpene og forskningsmiljøene produserer kunnskap som både gir positive ringvirkninger for den helserettede profesjonsutdanningen og nyttig kompetanse og kunnskap som benyttes i det øvrige samfunnet. Disse studiene har ikke de tidligere nevnte kostbare tilleggselementene i studieløpet som et profesjonsstudium medfører. Så den eventuelle forvirringen hos departementet bør vike for fakta.

Vi forventer at Kunnskapsdepartementet retter opp feilen og at profesjonsstudiet i psykologi anerkjennes som det kliniske studiet det faktisk er.

håkon kongsrud skard profesjonsstudier psykologi meninger norsk psykologforening finansieringssystem debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

  • Hoel mister statssekretær

    Elise Lystad

    I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

    Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS