NMBU
Har inngått millionavtale med First House-selskap
NMBU ønsker å profilere seg som et bærekraftsuniversitet. For å gjøre det kjøper de hjelp fra datterselskapet til PR-byrået First House.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås skal bli enda bedre på bærekraft. Det var beskjeden fra Curt Rice da han tok over som rektor i august 2021.
— Vi skal ta en sterkere lederrolle i arbeidet med bærekraft, som skal prege våre utdanninger, vår forskning, og måten vi lever på, sa Rice til Khrono i fjor sommer.
Ambisjonen kom til uttrykk da universitetet ansatte Astrid Sinnes i en nyopprettet stilling som viserektor for bærekraft i fjor høst. Nå satser universitetet videre med ekstern hjelp.
NMBU har nylig inngått en avtale med selskapet Sustainability AS, et datterselskap opprettet i 2020 av PR-byrået First House.
Det er nesten å regne som en fallitterklæring, mener tillitsvalgt ved universitetet.
Skal hjelpe Rice
Avtalen har en øvre ramme på 1.625.000 kroner, og gjelder i første omgang for ett år, med mulighet til forlengelse tre ganger. Totalt kan altså avtalen vare i fire år, fram til utgangen av 2025.
I hovedsak skal bærekraftsbyrået hjelpe NMBU med:
- Bidra til utvikling og implementering av et prosjekt som profilerer NMBU som bærekraftsuniversitet, basert på høy og vel etablert kompetanse i arbeid med bærekraft.
- Bidra med sterk og relevant kompetanse og erfaring fra bærekraftsområder der NMBU har genuine muligheter til å kunne skille seg ut.
- Bidra til utvikling av en strategi for økt synlighet for NMBU.
- Gi råd til rektor i strategiske kommunikasjonssaker.
- Ha etablert kompetanse i samfunnskontakt, dvs. innsikt i samspill og koblinger mellom akademia, politikk, og næringsliv og ha erfaring med slikt arbeid.
Ønsker å skille seg ut
Rektor ved NMBU, Curt Rice, skriver i en e-post til Khrono at NMBU inngikk en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet i 2019, med mål om å styrke NMBUs profil som et bærekraftsuniversitet og Campus Ås som et kraftsentrum i bioøkonomien.
— NMBU skal nå utvikle en overordna strategi for den neste fireårsperioden og gjennom denne utvikle og profilere NMBU videre som bærekraftsuniversitet. I den forbindelse har vi behov for ekstern rådgivning for en periode, blant annet for å identifisere hvor NMBU har genuine muligheter til å kunne skille seg ut, skriver Rice, og videre:
— Vi gjennomførte derfor en offentlig anskaffelse i desember 2021. Vi valgte å inngå kontrakt med selskapet Sustainability, som møtte kravene som ble stilt til erfaring og kompetanse fra bærekraftsområdet.
Fagforeningsleder er overrasket
Lena Marie Kjøbli, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NMBU, mener avtalen er overraskende.
— Det er overraskende at rektor vurderer det slik at vi trenger ekstern hjelp. Bærekraft er det forskerne våre som kan, og jeg oppfatter at det står veldig tydelig i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet at vi ikke skal bruke penger på denne typen konsulenttjenester. Vi har dessuten god intern kompetanse på dette feltet.
I tildelingsbrevet NMBU har fått fra Kunnskapsdepartementet skriver de at «institusjonene skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes».
I tilleggsproposisjonen som regjeringen la fram 8. november var den nye regjeringen også tydelig på at de ønsket at statlige etater skal kjøpe færre konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen.
De 20 som brukte mest i 2020 fikk kutt i sine budsjetter, hvorav fire universiteter og høgskoler. Totalt lå kuttet på 11 millioner kroner for universitet, høgskoler og Forskningsrådet. NTNU fikk kutt på 4,3 millioner kroner, OsloMet 2,6 millioner kroner, Universitetet i Bergen fikk kutt på 1,1 millioner kroner og Høgskulen på Vestlandet 0,9 millioner kroner. Forskningsrådet får et kutt i konsulentbruk på 2,1 millioner for 2022.
— Nesten en fallitterklæring
Kjøbli mener det er nesten å regne som en fallitterklæring at rektor velger å hente inn ekstern hjelp på nettopp bærekraftsfeltet.
— En ekstern leverandør kan ikke erstatte den interne kompetansen som forskerne våre sitter på. Når vi i tillegg har dyktige kommunikasjonsrådgivere på hvert enkelt fakultet og en kommunikasjonsstab sentralt på universitetet som kan hjelpe med å formidle den kompetansen vi besitter, bør det være mulig å få fram budskapet vårt.
Som tillitsvalgt får Kjøbli ofte spørsmål om pengebruken til universitetet, forteller hun. Hun mener pengene kunne vært brukt på en mye mer fornuftig måte i dette tilfellet.
— Min første innskytelse er at jeg er spørrende til hva et sånt byrå kan bidra med. Jeg hadde ønsket at rektor hadde brukt litt mer tid på å bli kjent med de dyktige interne kommunikasjonsfolkene vi har, hva som er bærekraftsbudskapet vårt fra de ulike fakultetene og hvem som kan fremføre det best. Her har vi ypperlige forskere og studenter, som hjulpet av kommunikasjonsstaben vår, kunne gjort en meget god jobb.
Rice: — Kan være fornuftig
Rice har blitt forelagt kommentarene fra Kjøbli, og fått følgende spørsmål:
- Hvordan har dere vurdert denne avtalen opp mot budskapet i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet om redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse?
- Kunne oppgavene Sustainability skal løse for dere blitt utført av interne ressurser ved NMBU?
— Bruk av konsulenter kan være fornuftig i noen situasjoner, for eksempel når man har et tidsbegrenset behov eller trenger å supplere ressurser. Vi jobber samtidig med videreutvikling av kompetanse og kapasitet internt sånn at dette ikke kommer til å vare lenge, svarer Rice.
Trekker fram kommunikasjonstjenester
I 2020 brukte staten 12 milliarder kroner på konsulenttjenester. Det tilsvarer 10 prosent av det totale lønnsbudsjettet i statsforvaltningen, i følge kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp), skriver Aftenposten.
For første gang fikk også departementene instruks om å redusere konsulentbruken. I et tildelingsbrev – det sentrale styringsinstrumentet fra departement til underliggende virksomheter – understreker kommunalminister Gram at spesielt kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal ned.
I Hurdalsplattformen er det også formuleringer om at det skal kuttes i konsulentbruk. «Kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse», heter det i plattformen.
I sitt endrede budsjett legger regjeringen opp til et kutt i konsulentbruk på totalt 40 millioner for 2022.