«Har ikke fikset håret»: Studenter gjemmer seg under digital undervisning

Det er etter hvert gjort flere undersøkelser av hvordan den digitale hverdagen påvirker læring og undervisning. Når auditorier og grupperom koronastenges, ser studenter og undervisere hverandre på Zoom og andre digitale plattformer i stedet.

Eller gjør de egentlig det?

En undersøkelse som er gjort ved Høgskolen i Innlandet viser at sju av ti studenter slår av kameraet i hele eller deler av forelesningene.

— De som har svarte skjermer rapporterer dårligere læringsutbytte, særlig gjelder det heltidsstudenter, sier høgskolelektor Gaute Rydland Nilsen.

Han står bak studien, sammen med flere kolleger ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for organisasjon, ledelse og styring.

Blant heltidsstudentene slår nær halvparten av de spurte alltid av kameraet når de følger digital undervisning. Denne gruppen oppgir samtidig i størst grad at de opplever redusert læringsutbytte når skjermen er slått av.

Men de gjør det altså, likevel.

Unger, hår og data

I den kvalitative delen av studien, som først ble omtalt av NRK, har studentene fått spørsmål om hvorfor.

Mange argumenterer med at de selv ikke ønsker å bli sett, eller at hjemmet eller samboer og barn som også er i rommet skal bli sett eller forstyrre.

LES OGSÅ

Skal vurdere mer bruk av digital undervisning

Enkelte sier de ikke har fikset seg på håret, og dermed ikke opplever seg som presentable. «Mange av studentene har argumentert med at det er slitsomt å se presentabel ut hele tiden», ifølge studien.

Andre peker på praktiske forhold i hjemmet, med «støy» fra unger og andre, som kan virke forstyrrende for foreleser og medstudenter. Men også mer prinsipielle argumenter kommer fram, knyttet til personvern og muligheten for «misbruk av dataene».

Studentene er opptatt av å gjøre som de andre, de viser stor grad av konformitet, går det fram av undersøkelsen: «Dette kommer særlig til uttrykk ved digitale storforelesninger der den generelle normen oppfattes som at kameraet skal være slått av. Det viser seg altså at store grupper øker sannsynlighet for at det er «helsvart», dette gjelder for både heltids- og deltidsstudentene», skriver forskerne bak studien.

I svarene fra 131 deltidsstudenter og 118 heltidsstudenter kommer det også fram tydelige ulikheter mellom de to gruppene. Deltidsstudentene er langt mindre tilbøyelige til å skru av kamera.

—Alt i alt rapporterer deltidsstudentene også mindre redusert læringsutbytte, sier Nilsen.

Mer kamera på deltid

— Det er en signifikant forskjell mellom heltids- og deltidsstudenter. Vi vet ikke hvorfor, sier Nilsen.

Han tror mulige forklaringer er ulik motivasjon for studiene. Mange deltidsstudenter studerer ved siden av fast jobb, og det bor ulike steder i landet. Dette gjør trolig at de stiller med en mer etablert forventning i utgangspunktet til at undervisningen vil foregå digitalt.

— Deltidsstudentene er dessuten ikke «kastet ut i det», de er gjerne mer målrettet når det gjelder grunnene til at de studerer. Dermed er motivasjonen ofte høy. Dette vet vi fra andre studier, sier Nilsen.

Han mener det er viktig å ikke glemme at studentene har havnet i en utfordrende situasjon etter at undervisningen ble dramatisk endret som følge av pandemi-restriksjoner.

— Det ble veldig fort til at man fortsatte undervisningen som om man var i et vanlig forelesningsrom. Men premissene for undervisningen er endret. Dette er viktig å ta innover seg når undervisningen planlegges, og det er nok i svært varierende grad blitt gjort til nå, tror han.

Datatilsynet: — Bør stilles spørsmål

Svarte skjermer er blitt et tema ved flere undervisningssteder, og ifølge VG varierer praksisen i både videregående skole og ved høyere utdanningsinstitusjoner. Gjennomgående er det den enkelte underviser som krever eller ikke krever at kamera skal være på, i mangel av mer etablerte retningslinjer.

LES OGSÅ

Svarte skjermer i digitale undervisningsrom

Flere av elevene som VG har snakket med sier det har opplevd at andre tar bilder under undervisningen og bruker disse på ubehagelige måter.

Seksjonssjef i Datatilsynet, Camilla Nervik, sier til avisen at personvernreglene hverken regulerer påbud eller forbud mot å ha på kamera.

– Det bør stilles spørsmål ved hva formålet med å ha på kameraet er, og man bør alltid vurdere om det er rom for å begrense omfanget, sier hun.