Debatt ● Dorte Birch
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Jula er høytid for at generasjoner møtes. For mange onkler, tanter og besteforeldre er det toppen av julens kransekake å få møte nevøer, nieser og barnebarn. Da kommer spørsmålene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er koselig å se hvordan familiens yngste vokser og gror, og enda koseligere å høre dem fortelle fra skole og fritidsinteresser. Men midt i podens fortellinger om favorittfag og idrettsprestasjoner så kan du bli grepet av et brennende behov for å stille akkurat dette spørsmålet:
«Men hva skal du gjøre etter videregående, da?»
Dette spørsmålet stiller du i aller beste mening. Du er nysgjerrig på ungdommens planer og vyer for framtiden og du vil dem så inderlig vel.
Men: Vær forsiktig før du spør.
Noen ganger kan det være lurt å tenke seg om en gang eller tre før du spør en stresset tenåring om framtidsplanene.
De sitter med tentamen, standpunktkarakterer, prøver og bekymringer for framtiden. Din omsorg kan fort oppleves som mas.
Ikke alle ungdommer har planene klare.
Det er ikke lett å velge hva man skal drive med resten av livet når man er tenåring. Bare tenk på hvor mye verden har endret seg de siste 50 årene.
Det handler ikke kun om hva som er lurt å velge, det handler også om hva man tror man vil trives med et langt liv.
Det handler ikke kun om hva som er lurt å velge, det handler også om hva man tror man vil trives med et langt liv.
Dorte Birch
Alle yrker har oppsider og nedsider. Og alle mennesker har styrker og svakheter. Å kombinere disse to og komme fram til et perfekt svar, er ikke enkelt. Spesielt ikke for en tenåring som strever med å få oversikt over alle mulighetene.
Det er forståelig når velmenende familiemedlemmer maser om å begynne på utdanning umiddelbart etter videregående skole. Dessverre velger svært mange ungdommer feil utdanning. Det betyr ofte avbrudd som er både leit og dyrt. Knekket selvtillit og ekstra dyre studielån.
I tillegg er det ikke alle ungdommer som skal gå på universitet eller høgskole. Det finnes mange andre gode valg her i livet.
Det et uansett lurt å bruke litt tid på å finne den rette veien.
Det er også mange ungdommer som har planene klare. De vet presis hva de vil studere eller jobbe med. Noen har snakket om det samme yrke siden de gikk på barneskolen. Da kan det være ekstra fristende å mase på dem så de kommer i gang med det samme.
Vi ønsker jo det beste for familiens yngste, men det handler kanskje om at vi selv ønsker å senke skuldrene og vite at ungdommene er godt på vei.
Dette må vi rive oss løs fra. Vi som er godt voksne bør tenke på at dagens ungdommer, etter all sannsynlighet, skal jobbe til de er 70 eller eldre. Da er det ikke så dumt å prøve seg litt ut før man setter i gang med utdanning og jobb.
Noen ganger kan det som virker som en omvei, vise seg å være en snarvei. Å bruke tid på å utforske interesser, se verden, møte nye mennesker og utfordre seg selv, er sjelden en dårlig ide. Da står man bedre rustet til å gjøre gode valg og å møte utfordringer.
Ungdommene trenger å bygge en god basis for et godt liv. En jobb man trives med kan være en del av den basisen, men den bør bestå av mer. Gode venner, ting man brenner for, og interesser man liker å fordype seg i, er også viktige deler av et godt liv.
Så om du skal «mase» på familiens yngste så kan det være lurt å minne dem på at livet ikke er en rett strek. Minn dem på at ungdomstiden også er tiden for å styrke andre sider av seg selv.
Livet er tross alt ikke en konkurranse om å komme først til pensjonsalderen.
