Ber Asheim bla opp penger til publisering øyeblikkelig: — Forskerne betaler prisen

Brussel (Khrono): — Vi må få penger på bordet, og det må skje nå. Når forskere står i kø for å publisere kan vi ikke vente til høstens budsjett.

Dét sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind til Khrono. Hun serverer nå en bredside mot statsråder hun mener har presset på for åpen publisering i et altfor høyt tempo.

Kritikken rettes blant annet mot forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheims forgjenger Iselin Nybø.

— Denne situasjonen er utløst av Nybø, som presset unyansert på for at vi raskt skulle få på plass åpen publisering, sier hun.

Lind ber Asheim rydde opp ved å umiddelbart få på plass et nasjonalt publiseringsfond der forskere kan søke midler for å få dekt publiseringsavgifter forlagene krever for å publisere med åpen tilgang.

Kan ikke søke midler fra publiseringsfond

Linds kritikk er utløst av beskjeden forskerne ved NTNU fikk den første uka av det nye året. Fra og med januar vil det ikke være mulig å søke midler fra publiseringsfondet ved universitetet.

Les også

Kravet om åpen publisering av forskning var knapt på plass... Så kom kalddusjen

Biblioteksjef Rune Brandshaug fortalte i Khrono hvordan utbetalingene fra fondet har økt betydelig. Pengene som ligger i fondet for 2021 må nå brukes til å dekke ting det ble gitt tilsagn på i 2020.

Det betyr kort sagt at en forsker ved NTNU som vil publisere i et tidsskrift uten avtale med universitetet, må bla opp fra egen lomme, finne seg et annet tidsskrift eller få støtte fra fakultetet.

Ifølge Brandshaug er det de har gitt i støtte gjennom eget budsjett og publiseringsfondet bare en liten del av det fakultetene har brukt de siste årene, på NTNU brukes det ifølge biblioteksjefen bortimot ti millioner kroner i året på publiseringskostnader av ulik art.

— En svært krevende situasjon

Lind viser til en medlemsundersøkelse de har gjort blant 5000 medlemmer av Forskerforbundet ved universiteter og høgskoler.

— I den ser vi at forskningen er blitt en salderingspost under koronapandemien, mye forskning er satt på vent. Da kan det ikke være sånn at forskere nå ikke får publisert forskningen sin, fordi de mangler finansiering.

Hun mener saken viser at det er gått for raskt.

— Det er akkurat dette vi og mange andre har advart mot. Man har pushet på så hardt at man har ikke tatt seg tid til å høre på innspill og bekymringer underveis om at en kan risikere å stå med tomme fond og forskere som ikke har råd til å betale for publisering, sier hun og fortsetter:

— Vi får nå en situasjon der de som har godt med midler har råd til å publisere, mens de som ikke har overskuddsmidler som tilfeldigvis står tilgjengelig får et kjempehinder i sin forskning. Regjeringen har høye ambisjoner for forskning, de snakker stadig om forskning i verdensklasse, det må selvsagt involvere at forskere får publisert funnene.

Lind mener mye kunne ha vært løst med en grundigere og mer åpen prosess.

— Som forskningssamfunn har de satt oss i en svært krevende situasjon. Mens myndighetene lurer på hvordan de skal løse det, betaler forskerne prisen, sier hun.

Hadde brukt opp kvotene

Beskjeden om at det ikke er mulig å søke støtte fra publiseringsfondet ved NTNU er ikke den første kalddusjen for forskere som vil publisere med åpen tilgang.

I takt med overgangen til åpen publisering er det nasjonalt inngått en rekke såkalte «publiser og les»-avtaler blant annet med de fire største forlagene innen vitenskapelig publisering. Dette er overgangsavtaler på veien mot full åpen tilgang, og skal sikre at norske forskere skal kunne publisere åpen i tidsskrifter som utgis av disse.

Som Khrono har skrevet om tidligere kommer flere av avtalene med klare begrensninger, blant annet i form av kvoter på artikler. I fjor høst ble det klart at kvotene for to av de fire store var brukt opp allerede i september og at de snart var brukt opp også for en tredje storforlag.

Det var fortsatt mulig å publisere hos disse forlagene, men da måtte de finansiere det selv. NTNUs biblioteksjef påpekte den gang at det ikke finnes noen sentral finansiering ut over kvotene.

Lind forteller at hun selv satt med et manuskript før jul som de fikk tilslag på for en stipendiat. Så viste det seg at kvoten var brukt.

— Vi var privilegerte og hadde midler igjen, så vi kunne betale for en publikasjon som var essensiell for doktorgraden. Det sier noe om hvor prekær denne situasjonen er, sier hun.

Men hvor mye penger vil de ha i fondet?

Det er altså en slik sentral finansiering Forskerforbundet vil ha på plass umiddelbart. De kan derimot ikke svare Khrono på hvor stor et slikt fond skal være.

— Dette har vi ikke rukket å regne på, men dette burde jo ha vært utredet i forkant. Det må være mulig for departementet å få en rask avklaring fra institusjonene, skaffe seg en oversikt og få på plass de midlene som trengs.

Det er store forskjeller på hva forlagene krever i publiseringsavgift, såkalt APC (Article Processing Charge). Da Springer Nature, et av de største forlagene innen vitenskapelig publisering, presenterte sin modell for åpen publisering ble det klart at de vil kreve over 100.000 kroner for å publisere en artikkel med åpen tilgang.

Les også

Nature vil ha over 100.000 kroner for å publisere en artikkel med åpen tilgang

Lind svarer ikke et klart ja eller nei på spørsmål om dette er innenfor og om det skal være begrensninger på hvor mye en skal kunne få fra et nasjonalt publiseringsfond.

— Dette er jo et kjempeproblem, vi ser at forlagene har rigget seg, de er tilpasningsdyktige og evner å opprettholde profitten, sier hun og beskriver situasjonen som et kappløp der kostnadene øker og øker.

— Nybø har selv sagt at de ikke gjør dette for å spare penger, men for å åpne opp. Det er klart at man må ha fokus på totalkostnadene, så dette ikke blir fri galopp. Samtidig må de faktisk sørge for at det er nok ressurser i overgangsfasen vi nå står midt oppe i, legger hun til.

Ser det som midlertidig løsning

Beskjeden fra NTNU kom symbolsk nok bare dager etter Plan S trådte i kraft. Fra nyttår er det krav om åpen publisering for all forskning med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Lind viser til at det gjelder for de som søker støtte fra og med nyttår, og at behovet for å få på plass finansiering for publisering ikke bare handler om Plan S.

— Ser dere et nasjonalt publiseringsfond som en langsiktig løsning?

— Det må i det minste være en midlertidig løsning nå, så må man tenke kreativt rundt langsiktige løsninger, sier hun.