pendlerboligsakene

Han skal kikke nærmere på reglene: — Ikke så sexy som mange kanskje tror

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, sitter i utvalget som skal se på reglementet rundt Stortingets pendlerboligordning.

— Vår oppgave er å vurdere regelverket slik det er i dag, samt å foreslå endringer i det eksisterende regelverket, eller rett og slett lage et nytt regelverk, sier Eirik Holmøyvik.
Publisert

— Jeg har visst en god stund at jeg skulle være en del av dette utvalget, og nettopp derfor har jeg vært veldig påpasselig med ikke å mene noe om sakene som har dukket opp.

Det sier professor ved Det juridiske fakultet i Bergen, Eirik Holmøyvik, til Khrono.

— Ikke sexy

Jussprofessoren er nå en del av et ekspertutvalg som skal se nærmere på pendlerboligregelverket. I oktober 2022 skal de levere sin rapport til Stortinget.

— Vanligvis vil et lovutvalg som dette gjerne ha flere år på seg, mens vi må komme i mål på åtte-ni måneder. Jeg tror uansett at det bør gå fint, sier Holmøyvik.

Det handler om å få ut kunnskaper som vi har opparbeidet oss gjennom det å være ansatt ved et universitet.

Eirik Holmøyvik, jussprofessor ved Universitetet i Bergen

Han er kjent som en samfunnsengasjert jussprofessor, og var blant annet en del av både valglovutvalget og Harberg-utvalget, sistnevnte kjent som utvalget om har utredet og vurdert ulike sider av Stortingets kontrollfunksjon.

— Valglov og kontrollfunksjon er nok rent faglig sett noe mer spennende å holde på med enn pendlerboligordningen, synes jeg. Det er her de virkelig pikante problemstillingen blir satt på spissen. Pendlerboligsaken er nok ikke så sexy som mange kanskje tror, sier professoren.

Flere hendelser

I kjølvannet av den siste pendlerboligsaken, som endte med at Eva Kristin Hansen (Ap) gikk av som stortingspresident, har det blitt hyppig diskutert hvorvidt reglene rundt Stortingets pendlerboligordning er forståelige, og ikke minst gode nok.

Før denne siste saken hadde Stortingets presidentskap vedtatt at det skulle foretas en ekstern gjennomgang av reglene for ordningen. Vedtaket ble gjort allerede i september, og formålet med gjennomgangen er å sikre at regelverket er best mulig i samsvar med intensjonen bak ordningen.

Både Kjell Ingolf Ropstad, som gikk av som statsråd og leder for Kristelig Folkeparti etter «sin» pendlerboligsak i september, og tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen, har vært tydelige på at de har misforstått reglene.

Fakta

Utvalgets mandat

  • Gjøre en vurdering av om koblingen til «folkeregistrering» eller «faktisk bosatt» er hensiktsmessig, eller om det finnes bedre alternativer. ·
  • Vurdere om avstandskravet på 40 km i kjørelengde fra Stortinget fortsatt er et rimelig kriterium i lys av utviklingen siden denne grensen ble innført. Ved denne vurderingen må det tas hensyn til at stortingsrepresentantenes arbeidshverdag ikke er regulert, og at det til tider kan være lange dager og kveldsmøter.
  • Vurdere særskilt om det å ha eierskap og/eller tilgang til en bolig i en nærmere angitt nærhet til Stortinget, skal innebære at eventuell rett til å kunne nyte godt av en pendlerboligordning faller bort.
  • Vurdere om det bør være adgang til å la andre bo i kortere eller lengre tid i pendlerboligen, både det som nå er definert som «husstandsmedlemmer» i retningslinjene og andre, herunder voksne barn.

    Kilde: Stortinget

Etter støyen rund pendlerboligordningen den siste tiden har flere stortingsrepresentanter, blant andre Mona Fagerås (SV) og Aleksander Stokkebø (H), kontaktet Stortinget angående sin egen situasjon.

En grundig gjennomgang av reglene er tilsynelatende nødvendig, og Eirik Holmøyvik ser frem til arbeidet som venter ham og resten av utvalget.

— Vår oppgave er å vurdere regelverket slik det er i dag, samt å foreslå endringer i det eksisterende regelverket, eller rett og slett lage et nytt regelverk. Pendlerboligordningen må ses i lys av andre godtgjørelseordninger som Stortinget har. Vi må prøve å se litt bredt på det hele, og se hvordan alt passer sammen, både fra en arbeidsrettslig side, skatterettslig side og konstitusjonell side, kommer det fra Holmøyvik.

— Mange dyktige mennesker

Resten av utvalget består av tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen, som er utvalgsleder, Advokat Amund Noss, tidligere assisterende direktør i Stortingets administrasjon Brit Brenno, assisterende daglig leder i Fagforbundet og advokat Thrine Skaga, advokat Tore Frellumstad, samt de tidligere stortingspolitikerne Fredric Hilen Bjørdal (Ap), Kent Gudmundsen (H) og Karin Andersen (SV)

— Fra et personlig ståsted må jeg få si at det er veldig kjekt å få jobbe med så mange dyktige mennesker. Man blir stadig imponert over hvor mye folk kan, og da snakker jeg ikke bare om folks i akademia, men også i forvaltningssektoren, sier Holmøyvik.

Han er opptatt av å formidle viktigheten av at han som professor ved et universitet får ta del i utvalgsarbeid som dette.

— Det handler om å få ut kunnskaper som vi har opparbeidet oss gjennom det å være ansatt ved et universitet. Vi ser ofte at mennesker med forskningsbakgrunn er en del av slike utvalg, og det forteller oss at vi har en «impact» utover det for eksempel å skrive forskningsartikler og lignende.

— Jeg mener at slike samfunnsoppgaver er en viktig del av jobben som professor, avslutter Holmøyvik.

Powered by Labrador CMS