oslomet

Mange endringer gir ekstra hektisk arbeidshverdag

Både ledelse og tillitsvalgte erkjenner at ansatte ved landets sykepleierutdanninger tidvis har en krevende arbeidshverdag.

Hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund på OsloMet, Hanne Morttjernet.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sykepleierforbundet har varslet Arbeidstilsynet om uholdbare arbeidstidsforhold for ansatte som underviser og følger opp sykepleierstudenter ved høgskoler og universiteter.

— Bruddene på arbeidstidsbestemmelsene er mange og alvorlige, mener Norsk sykepleierforbund.

Sykepleierutdanningen ved OsloMet er landets største, og rundt 750 ferske studenter startet på utdanningen der denne høsten.

FAKTA

Arbeidstid og arbeidsplaner

  • De ansatte følger et system med såkalt arbeidsplaner, der arbeidstiden planlegges i forkant.
  • Planer for hvordan arbeidstid skal beregnes legges i forkant av hvert semester eller studieår.
  • For en del ansatte i undervisnings- og forskerstillinger med stor mulighet for disponering av egen arbeidstid, kan dette systemet fungere greit. For praksistunge fag med mye studentkontakt, slik som sykepleierutdanningen, er det imidlertid verre.
  • Vel halvparten av sykepleierutdanningen er praksis, noe som betyr mye studentoppfølging for de ansatte – i tillegg til alle andre oppgaver og egen pålagt fagutvikling.
  • Om uforutsette hendelser skulle oppstå, som for eksempel en pandemi eller eget sykefravær, blir dette i mange tilfeller verken registrert eller kompensert for.
  • Ikke sjelden vil oppgavene ta lenger tid uten at det registreres eller beregnes som en del av arbeidsplan.
  • Arbeidsintensive perioder med arbeidstid langt ut over det arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen i staten setter grenser for, blir sjeldent kompensert – og arbeidsgiver har ikke oversikt over hvor stor arbeidsbelastning den enkelte utsettes for.
  • Et eksempel på hvordan dette systemet fungerer, er at korttidsfravær under 14 dager sjeldent blir registrert og korrigert i arbeidsplan.
  • En ansatt som var sykemeldt i 8 uker for rehabilitering, fikk kun korrigert arbeidsplan med 6 uker – og måtte da jobbe inn 14 dager av sitt sykefravær i etterkant.
  • Se også: Her kan du lese hele varselet fra Norsk sykepleierforbund til Arbeidstilsynet

Kilde: NSF

Hanne Morttjernet er hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund (NSF) ved OsloMet. Hun er kjent med varselet og hun er fornøyd med at sykepleierforbundet har gått til dette skrittet.

Mener stempling kan være en løsning

— Forskjellen mellom å jobbe klinisk og å jobbe på universitet og høgskole er at når du er ferdig med en vakt i helsevesenet, går du hjem og er ferdig med jobben, men det kan vi ikke her. Det er det som gjør at arbeidsplanene er så sentrale, sier Morttjernet til Khrono.

Morttjernet forteller at det kan være vanskelig å beregne hva en arbeidsoppgave faktisk krever av tid, og ikke rent sjelden oppstår det uforutsette hendelser som gjør at tiden som er avsatt i arbeidsplanen ikke strekker til, men jobben må likevel gjøres. Det er hendelser som sykdom, ekstra arbeidsoppgaver, møter, og nå sist pandemi.

— Det er ofte vanskelig å få avtalt overtid i forkant slik det kreves, så du må bare løse utfordringene der og da, forklarer Morttjernet.

— Hva kan gjøres med dette?

— Her på OsloMet må jeg bare si at vi har en god dialog med ledelsen. Vi var i gang med å skulle revidere arbeidsplanene, men så kom pandemien og alt slikt arbeid ble lagt på vent. Det arbeidet er planlagt gjenoppstarta og vi er i en prosess på dette. Det igjen vil gi en mer forutsigbar arbeidshverdag, både for arbeidstaker og arbeidsgiver, mener Morttjernet.

— Kunne man begynt med stempling for de faglige ansatte for å få løst utfordringene?

— Det er vanskelig å svare på det. Det er jo en av løsningene man kunne vurdert. Eller en app eller lignende. Vi har jo fortsatt en god del hjemmekontorarbeid som også påvirker situasjonen. Registreringen må tilpasses hjemmekontor.

Morttjernet trekker fram at det å få løst disse utfordringene blant annet handler om å sikre god kvalitet i sykepleierutdanningen.

— Og det handler om å sikre god rekruttering til utdanningene, og også ivareta de ansattes arbeidsmiljø, trekker Morttjernet fram.

Marit Kirkevold leder landets største sykepleierutdanning.

— Åpen for å se på arbeidsplaner

Marit Kirkevold er instituttleder for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.

— Vi bruker arbeidsplaner nettopp for å ha oversikt over hvilke undervisningsoppgaver den enkelte lærer pålegges og for å fordele oppgavene så rettferdig og fornuftig som mulig. Men jeg er åpen for at de faktorene som brukes i arbeidsplanene bør sees nærmere på i lys av endringer i utdanningen med mer digital undervisning, svarer Kirkevold Khrono i en e-post.

Hun legger til at det allerede er satt i gang et arbeid ved OsloMet for å se nærmere på arbeidsplanene, inkludert faktorering av ulike typer oppgaver.

— Vi er i en veldig spesiell situasjon nå også i og med Rethos (nye planer for alle helseutdanninger, journ.anm) og omlegging av alle programmene samtidig med utfasing av gamle programplaner og ikke minst korona.

— Hektiske perioder

Kirkevold skriver at hun ikke mener de generelt har et uforsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte.

— Men det er ikke tvil om at det er mye å gjøre i de mest hektiske periodene, og oppgavene er av en slik karakter at de krever mye av lærerne. Dette kombinert med høyt ambisjonsnivå hos lærerne for å gi studentene god utdanning og forventninger med henhold til forskning gjør at det er krevende å jobbe i sektoren, skriver Kirkevold.

Hun legger til:

— Vi har regelmessige møter med verneombud og tillitsvalgte hvor vi diskuterer utfordringer som de ansatte opplever og situasjonen med korona og endringer i programplaner har skapt mye ekstra arbeid for lærerne. Så mange kjenner nok at de er slitne nå. Samtidig har vi en svært stabil personalgruppe, som tyder på at de ansatte trives hos oss.

Powered by Labrador CMS