Forskjell på å bli kåret til «årets underviser» og det å bli vurdert til «merittert underviser»

Senter for profesjonsstudier(SPS) fikk i 2018 ansvaret for å utvikle ordning med merittering av undervisere ved OsloMet. Det viktigste arbeidet var å formulere hensikten med ordningen og utvikle kriterier for vurdering av søkere. Vi baserte arbeidet blant annet på utredningen som forelå, høringssvarene på utredningen, signalene fra departementet og et arbeidsseminar med UiT Norges arktisk universitet og NTNU om deres erfaringer med tilsvarende ordning. Personer som arbeider med universitets- og høgskolepedagogikk har vært sentrale i utarbeidingen av ordningen, og rektoratet har ikke pålagt noen føringer.

Hensikten. Meritteringsordningen er tenkt som en institusjonell satsing som honorerer og verdsetter fremragende undervisningspraksis. Kravene til merittert underviser ved OsloMet er satt så høye at de skal være noe å strekke seg etter for alle undervisere, det skal «henge høyt» å være merittert underviser.

Kriteriene. Vi har lagt vekt på å formulere kriterier som kombinerer utvikling av praktisk undervisning, læring og vurdering og krav om dokumentasjon av systematisk utviklingsarbeid over tid. Det fordres en utforskende og vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring og at søker har vært aktiv i å styrke kvaliteten i egen undervisning og kollegialt ledende i å utvikle kvaliteten i utdanningen. Meritteringsordningene ved OsloMet skal gi insentiv for å prioritere undervisning og støtte opp om tiltak for å styrke undervisnings- og utdanningskvalitet.

Det er fremmet kritikk mot at meritteringsordningen for undervisere ved OsloMet er forbeholdt tilsatte fra førstestillingsnivå og oppover. Dermed er universitetslektorer ikke aktuelle til stilling som merittert underviser. Dette er en sak som er nøye vurdert.

• Les også: Merittering av undervisere: Hva med universitetslektorene?

I retningslinjene for meritteringsordningen heter det:

Universitetslektorer kan ikke søke om å bli merittert som underviser. Universitetslektorer forventes først å kvalifisere seg til førstekompetanse, fordi status som merittert underviser krever at en i den pedagogiske mappen dokumenterer høyere kompetanse enn det som normalt kreves til opprykk som førstelektor eller førsteamanuensis.

Det er noen viktige forskjeller mellom ordningen «årets underviser» og meritteringsordningen. Årets underviser er en kåring og en personlig utmerkelse for god undervisningspraksis. Meritteringsordningen er en institusjonell satsing på å utvikle arbeidet med å styrke kvaliteten i utdanningene, en status som man søker på og blir vurdert av en faglig komité. Det er derfor viktige forskjeller på kriteriene og prosessen bak det å bli kåret til «årets underviser» og det å bli vurdert til å være «merittert underviser». Litt enkelt sagt, for å bli vurdert en merittert underviser, må man være en god underviser, men det er ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke tilstrekkelig å være en god forsker, man må ha bidratt aktivt til å styrke kvaliteten på undervisning og læring. Kriteriene er imidlertid lagt slik at det kreves solid FoU-kompetanse.

Søkere vil bli vurdert ut fra en pedagogisk mappe som dokumenterer systematisk arbeid med utvikling av undervisnings- og utdanningskvalitet over tid, blant annet vise til systematisk arbeid med utvikling av studentaktive læringsformer og tiltak som motiverer studentenes lærelyst.

Kravet om dokumentasjon av pedagogisk utviklingsarbeid er et premiss for at arbeidet med styrket kvalitet i utdanningene kan diskuteres, kritisk vurderes, videreutvikles i kollegiale fellesskap og styrke OsloMet som utdanningsinstitusjon.

Ordningen med merittert undervisning ved OsloMet innebærer derfor ikke en nedvurdering av universitetslektorenes betydning, den bidrar heller til å styrke undervisningskompetansen i alle stillingene.

Evaluering. Ordningen vil evalueres, første gang etter ett år.